Hva er nedsatt glukosetoleranse?

Har du nedsatt glukosetoleranse, også kalt prediabetes, er du i faresonen for å utvikle diabetes type 2 og komplikasjoner som hjerte- og karsykdom. Den gode nyheten er at du kan hindre utviklingen ved å legge om levevaner og kosthold.

Tre middelaldrende kvinner på tur med staver

Hvis du har nedsatt glukosetoleranse, vil en mer aktiv livsstil hjelpe å forebygge utviklingen av diabetes type 2.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Nedsatt glukosetoleranse er en tilstand der kroppen ikke bruker glukose (sukker) på normal måte. Da vil blodsukkerverdiene være høyere enn normalt, men lavere enn hos en med diabetes type 2.

Nedsatt glukosetoleranse er med andre ord en slags mellomtilstand mellom diabetes type 2 og helt normal glukoseomsetning i kroppen.

Det er ikke regnet som en sykdom i seg selv. Men det regnes som et forstadium til diabetes type 2, og risikoen for overgang til diabetes øker med både alder og vekt.

Forekomst

Omkring 350.000 mennesker i Norge har nedsatt glukosetoleranse, og én av tre av disse vil utvikle diabetes type 2 i løpet av ti år.

Årsak

Det er generelt et sterkt økende antall tilfeller av nedsatt glukosetoleranse i Norge. Levevaner spiller inn, men som for diabetes type 2 er arv en vesentlig faktor.

Økningen i antallet de siste årene er tett knyttet til et lavere nivå av fysisk aktivitet, usunt kosthold og en stadig høyere gjennomsnittsvekt i befolkningen.

Komplikasjoner ved nedsatt glukosetoleranse

Vi vet at personer med diabetes har betydelig økt risiko for hjerte- og karsykdommer, som hjerteinfarkt, angina pectoris (hjertekrampe) og hjerneslag. Det foreligger også gode holdepunkter for at nedsatt glukosetoleranse i seg selv medfører økt risiko for slike komplikasjoner.

Hvordan vet du om du har nedsatt glukosetoleranse?

Det er vanskelig å påvise nedsatt glukosetoleranse, fordi det er få eller ingen symptomer. Men det finnes flere risikofaktorer for tilstanden:

  • Diabetes type 2 i nærmeste familie
  • Overvekt
  • Lite eller ingen fysisk aktivitet
  • Etnisk opprinnelse fra det indiske subkontinent (India, Pakistan, Sri Lanka og Bangladesh), Midtøsten, Tyrkia, Afrika og Latin-Amerika
  • Kvinner som tidligere har hatt svangerskapsdiabetes eller har kjent polycystisk ovariesyndrom (PCOS)
  • Tidligere påvist for høyt blodsukker
  • Høyt blodtrykk, hjerte- og karsykdom
  • Forhøyet kolesterol
  • Røyking
  • Søvnapnésyndrom
  • Høy risiko beregnet i risikokalkulator, for eksempel via diabetesrisiko.no

Slik stilles diagnosen

Hvis du lurer på om du har nedsatt glukosetoleranse, bør du be fastlegen din om å få ta en test kalt glukosebelastning, som måler kroppens evne til å omsette glukose.

En glukosebelastning – også kalt sukkerbelastning eller glukosetoleransetest – utføres på et legekontor eller laboratoriet på sykehus. Du møter fastende – det vil si at du ikke skal ha spist, drukket eller røykt siden kvelden i forveien. Det tas en fastende blodprøve, og deretter drikker du en glukoseholdig drikke, før du holder deg i ro i to timer. Etter disse to timene tas så en ny blodprøve.

Nedsatt glukosetoleranse er definert ut fra hvilke blodsukkerverdier blodprøvene viser:

  • Normalt:
    Blodprøve 1 (fastende) er <7,0 mmol/l
    Blodprøve 2 (etter to timer) <7,8 mmol/l

  • Nedsatt glukosetoleranse:
    Blodprøve 1 (fastende) <7,0 mmol/l
    Blodprøve 2 (etter to timer) er mellom 7,8 og 11,1 mmol/l.

  • Diabetes:
    Blodprøve 1 (fastende) >7,0 mmol/l
    Blodprøve 2 (etter to timer) >11,1 mmol/l

Undersøkelsen bør gjentas med jevne mellomrom, eksempelvis hvert annet eller tredje år. Også hos personer med nyoppdaget hjerte- og karsykdom anbefales det å gjøre en glukosebelastning.

Behandling

Har du fått påvist nedsatt glukosetoleranse, går behandlingen ut på å forebygge komplikasjoner, samt overgang til diabetes type 2.

Forsking viser at forandring av levevaner, med økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og kostomlegging, kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2.

I tillegg vil det sannsynligvis også redusere komplikasjoner i nyrer, øyne, nerver og hjerte- og karsykdommer.

Hva legen kan gjøre, og hva du må gjøre selv

Fastlegen din har ansvar for å følge deg opp og hjelpe deg med å forebygge diabetes type 2.

Ikke la konsultasjonene bare handle om blodsukkerverdiene dine. Bruk den til å snakke om hvordan du klarer deg, hvilke hindringer du møter, hva du skal gjøre for å komme over eller rundt dem. Legen har ansvaret for å gi informasjon, selv om jobben jo er din.

Noen klarer en endring av levevaner selv. Andre synes det er lettere å få det til sammen med andre. Diabetesforbundets motivasjonsgrupper er et tilbud til alle som ønsker å komme i gang med slike endringer.

Mat som forebygger

Ved nedsatt glukosetoleranse har kroppen nedsatt evne til å forbrenne og forbruke tilført glukose (sukker) på en normal måte.

Det er fortrinnsvis karbohydrater som får blodsukkeret til å stige, og ved nedsatt glukosetoleranse fører inntak av karbohydrater til høyere blodsukker enn normalt. Les mer om hvordan karbohydrater påvirker blodsukkeret her.

Å ha en god balanse mellom hvor mye energi du får gjennom kostholdet, og hvor mye du forbruker gjennom aktivitet, er viktig.

Et forebyggende kosthold kjennetegnes av mye grønnsaker, grove kornprodukter, magre kjøtt- og meieriprodukter, samt begrenset inntak av bearbeidet kjøtt, salt og sukker.

Produkter i butikken merket med Nøkkelhullet inneholder mindre fett, salt og sukker – og mer fiber – enn andre produkter av samme type. Merket Brødskalaen på bakverk kan fortelle hvor grovt brødet er, og minst halvparten av brødskalaen bør være skravert.

Besøk våre kostholdssider for å finne gode oppskrifter og tips til sunne og smakfulle måltider.

Beveg deg!

Beveg deg litt mer enn hva du gjør i dag. Prøv å få til 30 minutter med aktivitet tilsvarende rask gange de fleste dagene i uka. Du kan eventuelt dele det opp i større eller mindre bolker.

Med enkle grep kan du snike inn litt mer hverdagsmosjon i løpet av dagen. Det ligger helsegevinst i hver bevegelse du gjør, og litt aktivitet er bedre enn ingen aktivitet.

Få gode tips til økt fysisk aktivitet her.