Sveinung Steinsland (H), stortingsrepresentant og medlem av helse -og omsorgskomiteen, innledet med å si:

-Diabetes er en stor helseutfordring, og at utfordringen blant deler av befolkningen er enda større, er noe vi må ta på største alvor. Et tett samarbeid med Diabetesforbundet om integreringsarbeidet, er noe vi har tro på at kan bære frukter.

Mudassar Kapur, også han stortingsrepresentant for Høyre, sa at flyktningestrømmen til Norge har satt integrering enda mer på dagsorden enn tidligere, og han var opptatt av hvordan norske kommuner jobber med integrering strukturelt.

Tilfeldig oppfølging

I 2016 skal norske kommuner bosette 16.000 flyktninger. En tidlig innsats for å forhindre livsstilssykdommer er avgjørende for at denne gruppen ikke faller ut av arbeidslivet – eller er så syke at de aldri kommer inn. Hvordan kan kommuner sette helse på dagsorden i en tidlig fase av integreringsprosessen?

-Alle har et såkalt integreringsprogram for innvandrere, men helse er et mangelfullt tema i mange kommuner, og jeg opplever at det er veldig tilfeldig hvilken oppfølging som gis, sa Kapur.

- Jeg sitter ikke på fasiten, men ønsker å lære mer, og et seminar som dette kan gi nyttig lærdom, la han til.

Trenger mer forskning

Professor Kåre L. Birkeland kom med nyttig informasjon om diabetes og forskning til seminaret om diabetes og innvandrerhelse.

Foto: Erik M. Sundt

Kåre Birkeland, professor og overlege ved avdeling for endokrinologi, sykelig overvekt og forebyggende medisin ved Oslo universitetssykehus, sa blant annet dette:

-Diabetes er en hormonsykdom som har konsekvenser både på kort og lang sikt. Du kan leve godt med det, men du kan også dø av det. At personer med innvandrerbakgrunn er overrepresentert når det gjelder forekomst av diabetes, er noe vi dag vet for lite om, men det forskes stadig mer på området.

Tidlig innsats viktig

Etter å ha jobbet 30 år i Oslo øst, har bydelsoverlege Anne Karen Jenum mye erfaring om diabetes og innvandrere.

Foto: Erik M. Sundt

Anne Karen Jenum har jobbet i 30 år som lege i Oslo øst. Hun er nå bydelsoverlege i Romsås, en bydel bestående av mange innbyggere med innvandringsbakgrunn. Jenum er i tillegg professor ved avdeling for allmennmedisin ved UiO.

- En tidlig innsats for å forhindre livsstilssykdommer helt avgjørende for at nye innbyggere ikke faller utenfor. Det finnes ingen enkle løsninger, men det nytter å forebygge, og det er viktig at kommunene samarbeider godt med det frivillige apparatet, sa Jenum, som trakk frem Diabetesforbundet og og forbundets «face2face» som en samarbeidspartner flere kommuner bør benytte seg av.

Enkelt, men vanskelig

Lege, forfatter og samfunnsdebattant Wasim Zahid har selv innvandrerbakgrunn, og kom med mange spennende refleksjoner.

Foto: Erik M. Sundt

Wasim Zahid, lege, forfatter og samfunnsdebattant, har selv innvandrerbakgrunn, og temaet diabetes og innvandrere er noe som opptar ham.

-Mer fysisk aktivitet, bedre kosthold, er noe stadig trekkes frem for å redusere forekomsten av diabetes. Enkelt, men også vanskelig, sa han.

Zahid brukte «Den pakistanske pasienten» som et eksempel: Kvinne, lett overvektig, hjemmeværende, lite fysisk aktiv, lav utdanning og lav inntekt. Religion, kjønnsroller, fromhet, ære og kollektivisme var også begreper han trakk frem i den sammenhengen.

-Jeg er født og oppvokst med at kvinner skal være underdanige. De skal adlyde mannen, og først og fremst være gode husmødre og forsørge barna. Å pleie seg selv, ikke undertrykke sine egne følelser og behov, kommer i annen rekke. At dette kan ha betydning – også for helsen – er det liten tvil om, sa han.

Mer detaljert informasjon om temaene på dagens stortingsseminer om diabetes og innvandrerhelse, kan du etter hvert lese i neste utgave av Diabetesforum og diabetes.no.