Hun hjelper andre med frykt, frustrasjon og spørsmål om diabetesen

Hva gjør egentlig en som er likeperson for Diabetesforbundet? Og hva kan du få ut av å snakke med en? Vi stilte noen spørsmål til Bettina Søby Andersen, som har vært sertifisert som likeperson siden 2018.

Hvorfor ville du bli likeperson?

– Selv begynte jeg ikke å behandle diabetesen min ordentlig før i 2016, etter at jeg hadde hatt diabetes i åtte år. Jeg ble selv aldri kontaktet med tilbud og noe som helst, og forholdt meg lenge bare til legen min.

Da jeg begynte å ta tak og ble aktiv i Diabetesforbundet, skjønte jeg hvor mye hjelp det faktisk er å få, både sentralt og hos likesinnede lokalt. Vi hjelper hverandre og kommer med råd.

Så har jeg jo utdanning og erfaring innen helse, som jeg tenkte er et nyttig bidrag i vervet som likeperson. Jeg er også så absolutt en omsorgsperson. Jeg er en sånn som vil at alle skal ha det bra!

Hva snakker du med folk om?

– Alt mulig, både praktiske spørsmål og følelser. Har de medisinske spørsmål, må jeg henvise dem videre, vi skal ikke svare på det. En del har tilleggssykdommer som jeg ikke vet noe om. Jeg vet en del, men hvis jeg ikke kan svare, sier jeg at jeg skal undersøke eller henviser dem videre til andre som kan hjelpe.

Mange trenger rett og slett støtte, og den viktigste jobben jeg gjør er å lytte, bare være der for dem. Det er flere som sliter med sykdommen, som er lei seg eller frustrerte og som trenger forståelse. Da kan det hjelpe å snakke med noen som har samme sykdom.

Det siste året har det vært mange følelser på grunn av koronapandemien. Folk har vært isolerte, og de har vært redde. De tør omtrent ikke gå ut, og det er klart det er vanskelig å takle hverdagen når man blir så alene. Det er fryktelig mange enslige og ensomme mennesker der ute. For mange er det nok faktisk lettere å åpne seg til en utenforstående som meg, enn å ta opp bekymringene med barna sine eller legen. Jeg beroliger, og jeg lytter. På kurs for likepersoner har jeg lært at det er viktig å være lyttende, og jeg har lært hvordan man er god samtalepartner og deler erfaringer uten å være belærende.

Er noen samtaler tøffere enn andre?

– Ja. Det jeg synes er mest vanskelig, er når folk sier de er redde for å dø. Så er det de som sier at de ikke har råd til medisinene sine, at de ikke har råd til å kjøpe sunn mat, eller bli med på aktiviteter. Da får jeg vondt i hjertet mitt.

Hvilke typer folk snakker du med?

– Det er nok helst personer på 40+, og flest damer, selv om jeg også snakker med flere menn. Jeg er blitt kontaktet av pårørende også, som vil ha råd om familiemedlemmer som trenger hjelp med diabetesen sin. Nylig ble jeg kontaktet av foreldre til et nydiagnostisert barn. Da hjalp jeg dem med å få kontakt med noen andre som har kunnskap om diabetes type 1. Jeg får nok flere henvendelser enn andre likepersoner i Kristiansand, det er kanskje fordi jeg er mest synlig som leder av lokallaget. Men vi har mange flinke likepersoner.

– Hvordan kontakter folk deg?

– Jeg og andre likepersoner har vært med på arrangementer, blant annet kurs i regi av Frisklivssentralen eller Røde Kors. Da kommer vi i kontakt med en del. Andre blir henvist til meg, for eksempel fra Frisklivssentralen.

Men mange tar også direkte kontakt på telefon eller mail. Det kan gjerne tikke inn en SMS med spørsmål om jeg kan svare på noe eller snakke. Mange er veldig flinke til å forberede seg før en samtale, og har en liste med spørsmål de vil stille meg.

Nå for tiden blir det mest telefonsamtaler, men tidligere har jeg gått turer med noen og møtt mange på kafé. Det liker jeg best. Å snakke på kafé er uformelt, og det er alltid lettest å snakke ansikt til ansikt.

Noen snakker jeg bare med én gang, andre kontakter meg flere ganger, og enkelte har jeg til og med hatt så mye med å gjøre at de blir å regne som venner.

Hva gir det deg å være likeperson?

– Det gir meg mye å vite at jeg gjør en forskjell, at jeg faktisk kan hjelpe noen bare ved å være til stede. De små tilbakemeldingene jeg får – et smil, en SMS med «takk» – forteller meg at det jeg gjør hjelper noen.

Hva vil du si til noen som lurer på om de skal kontakte en likeperson, men nøler?

– Bare ta kontakt, så finner vi ut som det er en kjemi, og så tar vi det derfra! Man binder seg jo ikke til noe. Kan hende har man bare kontakten en gang, eller kanskje blir det mer. Det er mange likepersoner der ute som har veldig mye erfaring, som har kjent sykdommen på egen kropp, og som står klar til å hjelpe deg!

....

Likepersoner er mennesker som selv har diabetes eller er foreldre til barn med diabetes, og kan gi gode råd og støtte til en god diabeteshverdag.

Finn din likeperson her www.diabetes.no/likeperson