– I dag blir mange med diabetes sykere enn nødvendig på grunn av lang ventetid i helsetjenesten. Dette fører til alvorlige komplikasjoner som hjerte- og karsykdom, øyeskader og fotsår. Vi må sørge for et bedre helsetilbud for personer med diabetes, sier generalsekretær i Diabetesforbundet, Anne-Grete Skjellanger. 

Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet

Diabetes er en livslang kronisk sykdom. Opptil 345.000 personer har diabetes i Norge, og mange har et livslangt behov for tilpassede helsetjenester og medisinsk veiledning. 

Derfor mener Diabetesforbundet det er viktig at den nye helse- og samhandlingsplanen sikrer god diabetesbehandling for alle, uansett behandlingssted.  

Trenger bedre samarbeid og samhandling 

God diabetesbehandling krever at helsetjenesten jobber helhetlig, koordinert og tverrfaglig. Den tydelige tilbakemeldingen fra både brukere og helsepersonell er at helsetjenesten i dag er preget av både manglende samarbeid og dårlig informasjonsflyt. 

– Det oppstår særlig problemer i kommunikasjonen mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. Mange pasienter må selv sørge for at riktig informasjon kommer frem til rett person, og Diabetesforbundet opplever ofte at pasienter går glipp av nødvendig helsehjelp, sier Skjellanger. 

Mangel på ressurser, kompetanse og helhetstenkning

Selv om flere og flere får diabetes, blir det mindre tid til behandling av hver enkelt pasient. Personer med diabetes type 1 skal følges opp av diabetesteam på sykehusene, med minst én kontrolltime hvert år. Likevel får Diabetesforbundet får ofte tilbakemelding om at mange ikke får kontrollene de trenger. 

Mye av grunnen er manglende ressurser i helsetjenesten.

– Det er urovekkende å se at tilgangen til rett kompetanse stadig blir dårligere. Vi ser det samme problemet i fastlegeordningen, noe som også gir et dårligere tilbud til personer med diabetes type 2, sier Skjellanger. 

Diabetesforbundet har tydelige oppfordringer regjeringen bør ta med seg i arbeidet.

– Kort sagt mangler det både nok folk og rett kompetanse mange steder. Dessverre gjør det at behandlingstilbudet varierer, og ofte er avhengig av hvor i Norge du bor, sier Skjellanger.  

Nå har Diabetesforbundet kommet med fire tiltak vi mener bør inn i nasjonal helse- og samhandlingsplan:

  • Standardisert pasientopplæring over hele landet 

Personer med diabetes må få bedre opplæring i å mestre sykdommen. Tilbud innen læring og mestring gir bedre helse for brukeren, og kostnadsbesparelser for samfunnet. 

  • Kompetanseheving hos helsepersonell 

Fagkompetansen på diabetes må styrkes i alle deler av den kommunale helse- og omsorgstjenesten. 

  • Bedre informasjonsdeling og tilgang til pasientens journal 

Det må bli lettere å sikre at all pasientinformasjon havner hos rett behandler. Tilgang til pasientens journal på tvers av institusjoner er avgjørende for å sikre kontinuitet i oppfølgingen. 

  • Teambasert diabetesbehandling på alle nivåer i helsetjenesten 

Diabetes er en kompleks sykdom. Derfor er det viktig med kunnskap på tvers av ulike fagfelt for å gi god behandling og forebygge komplikasjoner. 

Les Diabetesforbundet sitt høringssvar til ny Nasjonal helse- og samhandlingsplan.