Spørsmålet om sensor for personer med type 2, har lenge vært diskutert i Diabetesforbundet. Nå har forbundet tatt en avgjørelse om sitt ståsted. Framover vil Diabetesforbundet jobbe for at enkelte grupper med type 2 blir vurdert for sensor, eller kontinuerlig vevsglukosemåler (CGM), som det heter på fagspråket.
– Vi er glade for å ha landet på hvilke brukere med diabetes type 2 vi mener bør få tilbud om sensor, sier generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.
Trygghet og færre komplikasjoner
Det må i større grad være behovet for sensor som skal avgjøre om man kan få det, heller enn hvilken type diabetes man har, mener Diabetesforbundet. Mange med diabetes type 2 regulerer sykdommen med kosthold og aktivitet, og trenger verken å måle blodsukkeret eller bruke insulin. Men for andre hadde sensor vært nyttig, påpeker generalsekretæren. Det gjelder spesielt de som bruker insulin og er avhengig av å måle blodsukkeret flere ganger om dagen.
– Vi vet at et mindretall med type 2 har en diabetes som er krevende å regulere. En sensor kan gjøre at de slipper alle de smertefulle stikkene i fingrene og at de får bedre oversikt over blodsukkeret. Det vil gi mer trygghet, bedre livskvalitet og færre komplikasjoner, sier Skjellanger.
Sist i artikkelen kan du lese hvilke grupper Diabetesforbundet mener bør vurderes for sensor.
Ulik praksis
80 prosent av nordmenn med diabetes type 1 bruker sensor. Alle med diabetes type 1 kan vurderes for sensor, står det i retningslinjene for behandling av diabetes. Når det gjelder diabetes type 2, står det derimot ingenting i retningslinjene om sensor. Det fører til ulik praksis, der sensorer til personer med type 2 deles ut etter skjønn og tilgang.
For at du med type 2 skal få sensor, må legen din henvise deg til spesialisthelsetjenesten/sykehuset. Det er spesialisthelsetjenesten som har ansvar for å dele ut sensorer. Men flere med diabetes type 2 opplever å bli avvist av legen eller sykehuset når de ber om sensor.
– Til nå har det dessverre vært altfor tilfeldig hvem med diabetes type 2 som har fått sensor. Fremover må vi jobbe for at sensor til type 2 skal bli tilgjengelig for de brukergruppene som trenger det, uavhengig av hvor de bor. Vi ønsker å få på plass klare retningslinjer som etablerer lik praksis over hele landet, sier Skjellanger.
Disse personene med type 2 bør få sensor, mener Diabetesforbundet:
• Pasienter som bruker insulin i mangeinjeksjonsbehandling (både hurtigvirkende og landtidsvirkende insulin).
• Pasienter som bruker 1-2 doser langtidsvirkende insulin og er plaget med tilbakevendende hypoglykemier hvor problemet ikke lar seg løse ved å justere behandlingen.
Disse personene kan ha nytte av kortvarig bruk av sensor, mener Diabetesforbundet.
Det kan for eksempel være 2-4 uker i følgende situasjoner:
• Ved opplæring og/eller behov for økt motivasjon til sunne levevaner. Brukere kan ha god nytte av å se hvordan glukosenivået påvirkes av dagliglivets aktiviteter, først og fremst av kost og fysisk aktivitet.
• Ved utredning av utilfredsstillende blodsukkerregulering. Sensor kan vise når på døgnet, og i hvilke situasjoner blodsukkeret er særlig høyt eller lavt.
Diskusjon om type 2 på Arendalsuka
Vil du vite mer om hvordan Diabetesforbundet jobber for deg med diabetes type 2? Tirsdag 16. august er generalsekretær Anne-Grete Skjellanger og forbundsleder Cecilie Roksvåg med i debatten «Hjerte for diabetespasienten» under Arendalsuka.
Debatten starter klokka 10. Du kan strømme debatten her