Helsepersonell løper helsa av seg, og innbyggere sitter i helsekøer. På grunn av av presset i helsetjenestene får personer med diabetes sjeldnere årskontrollen der blant annet urin, føtter og øynene sjekkes. 

Det sa Malin Lenita Vik, fagpolitisk ansvarlig da hun snakket i Stortinget 16. oktober. Anledningen var høring om neste års Statsbudsjett. Diabetesforbundet hadde tre minutter taletid, der Vik ikke lot anledningen gå fra seg til å kritisere flere aspekter ved statsbudsjettet og dagens diabetesbehandling:

  • Mangelen på gode folkehelsetiltak som kan bidra til forebygging av diabetes type 2.
  • For svak oppfølging av den nødvendige årlige helsekontrollen av personer med diabetes – og særskilt manglende oppfølging av føtter og fotsår – noe som kan føre til at flere utvikler alvorlige komplikasjoner og må amputere.
  • Nok en økning av egenandelen.
  • Pressede helsetjenester som fører til økt behov for støtte fra lavterskeltjenester, som Diabeteslinjen.
  • Til tross for et økt behov for støtte fra frivillighetens lavterskeltjenester, kuttet regjeringen i direktestøtten til frivillige organisasjoner fra 2023.

Tidsnøden i helsetjeneste fører til økt pågangen til vår diabeteslinje. På linjen sitter helsepersonell og svarer 5000 henvendelser i året. I en ny undersøkelse svarer brukerne at de tar kontakt med oss fordi de ikke får god nok oppfølging, eller raskt nok svar, i den offentlige helsetjenesten, påpekte Vik.  

Se video fra høringen her. Malin Vik snakker for  Diabetesforbundet: