Bli kjent med den nye generalsekretæren i Diabetesforbundet

I februar overtok hun som generalsekretær i Diabetesforbundet. Britt Inger Skaanes har lang erfaring fra organisasjonslivet og har blant annet vært fag- og utviklingssjef i Norske Kvinners Sanitetsforening og organisasjonssjef i Norges Astma- og Allergiforbund. De siste tre årene har hun vært generalsekretær i Norges Parkinsonforbund.  

Men for den nye generalsekretæren er ikke frivilligheten kun et yrkesvalg – det er også en livsstil og noe hun har vokst opp med. 

Verdien av å gjøre noe for andre  

Sju år gammel ble hun med i Røde Kors, etter at klasseforstanderen på barneskolen fikk henne med. Det var her hun lærte betydningen av å gjøre en forskjell.  

– Røde Kors arrangerte blant annet sommerleir, for barn med ulike diagnoser. Det var fint å bidra til at sårbare grupper ble sett og inkludert. Jeg har lært mye av å ha hele ungdomstiden min i Røde Kors. Jeg satt i styret i lokalforeningen, og etter hvert i styret på fylkesnivå.  

Det var også gjennom ungdomstiden i Røde Kors at hun fikk smaken på ledelse.  

– Røde Kors inviterte meg på lederkurs, og det vekket nok min interesse.  

Selv gleder hun seg til å bli kjent med de frivillige i Diabetesforbundet.  

– Jeg har alltid vært veldig engasjert og blir motivert av folk som bruker fritiden sin for å jobbe for en sak. Å møte mennesker i fylkes- og lokallag gir meg mye energi. Å tilrettelegge for god frivillighet er noe som engasjerer meg. Vi er heldige som får lov til å jobbe for det.  

Det er ikke til å stikke under stol at Britt Inger Skaanes overtar et forbund med svært anstrengt økonomi. Egenkapitalen har blitt redusert. Tapt statstilskudd og reduksjon i bevilgninger har gjort situasjonen enda vanskeligere. På et ekstraordinært landsmøte i oktober i fjor, fikk Diabetesforbundet sentralt fire millioner kroner i støtte fra lokal- og fylkeslag.   

Den nye generalsekretæren er tydelig på at den viktigste jobben nå er å snu økonomien.  

–  Jeg vet at det har vært knalltøft, og at det fortsatt er knalltøft. Jeg alene har ikke svarene på hvordan vi skal få det til. Dette er heller ikke en snuoperasjon vi kan få til i full fart heller, selv om det egentlig skulle skjedd i går. Det å få inn inntekter og få ned kostnader er arbeid som tar tid. Nå må vi lage en organisasjon som er tilpasset den økonomien vi har nå, samtidig som vi skal ha en viktig rolle i samfunnet og rigge forbundet for fremtiden.  

Hun tar med seg bred erfaring med fundraising, medlemsvekst og prosjektsøknader.  

– Jeg har jobbet mye med inntektsskapende arbeid, og har bred erfaring med fundraising og prosjektsøknader. I Sanitetskvinnene jobbet vi mye med å bygge opp nye aktiviteter og strategiutvikling, det tror jeg også er nyttig for Diabetesforbundet.  

Viktig å være tålmodig  

Hun understreker at det er viktig å være tålmodig for å finne de riktige løsningene.  

– Det er mye å ta tak i, men jeg tror også det er viktig å ta det med ro, finne riktig tempo og prioritere. Ta en ting av gangen. 

Hun beskriver seg selv om egentlig er litt rastløs og liker å få ting unna.   

– Jeg kan nok fremstå veldig rolig, men det bobler litt på innsiden. Det er mye jeg får lyst til å gjøre med en gang, men jeg tenker at det er viktig å bli kjent med organisasjonen. Man må ha vært gjennom årshjulet en gang for å forstå organisasjonen, understreker hun. 

Alle utfordringene til tross, Britt Inger Skaanes gleder seg til å ta fatt på jobben.  

–  Jeg tror at den erfaringen jeg har, har stor overføringsverdi. Jeg liker å utfordres. Her får jeg mange utfordringer. Det er mange flinke folk i sekretariatet, og masse engasjerte folk i sentralstyret og Ungdiabetes. Dette skal vi få til sammen.  

Badstubading  

Kanskje er det sansen for utfordringer som gjør at hun det siste året har fått seg en ny fritidsinteresse: badstubading.  

– For meg er det avslapning og velvære. Det er en fin måte å tømme hodet på. Når jeg dukker ned i det kalde vannet, har jeg mer enn nok med å huske å puste. Jeg får ikke tenkt på noe annet. Og så føler jeg meg veldig pigg etterpå.  

Hun prøver også å sette av tid til trening på Sats – selv om det ikke alltid er like lett å finne tid i en travel hverdag. 

– Jeg kan ikke si at jeg liker det så godt, men jeg skjønner det er viktig. Men i perioder er jeg nok mest støttemedlem, sier hun med en latter. 

Men mest av alt liker hun å tilbringe fritiden på hytta på Gålå. Det er her hun virkelig finner roen.  

– Naturen der gir meg en helt egen ro. På hytta har vi en deilig, gul lenestol med utsikt mot Jotunheimen. Der sitter jeg helt alene og drikker kaffe før resten av familien står opp.  

På hytta blir det også skiturer, gjerne med hunden Maxi Yatzy Pumba.  

– Han er en blanding av labrador og golden retriever, og veldig stor. Han bærer sitt navn med rette, og har mye krefter. Lange skiturer er bra, da får han brukt energien sin, ler hun.  

Det sosiale er viktig for henne, med familie og gode venner.  

– Vi har veldig stor familie på begge sider. Så det blir mange bursdager og familieselskaper, med nevøer og nieser. Også er jeg så heldig å ha mange gode venninner, mange av dem fra barne- og ungdomskolen. Det er mange som har vært i livet mitt lenge, det er jeg glad for.  

– Du er en ekstrovert person?  

– Ja, men jeg trenger også tid for meg selv. Jeg trenger den morgenstunden i den gule stolen på hytta. Jeg liker at det er variasjon, sånn er jeg nok på alle områder. Balanse er viktig.