Spør oss

Sentralbord

Medlemsservice eller generelle henvendelser.

Hverdager 9 - 15
Hverdager 9 - 15

Diabeteslinjen

Har du spørsmål om diabetes? Få svar fra erfarne veiledere og helsepersonell, helt gratis.

Man-tor kl 10 - 14
Man-tor kl 10 - 14
Svartid 1 - 5 dager

Behandling av diabetes på sykehjem?

Besvart: 19.04.2023 Blodsukker

Spørsmål:

Hei, jeg er vernepleierstudent og har i den forbindelse kartlagt en eldre pasient med diabetes type 2. Pasient går på langtidsinsulin morgen og kveld og får korttidsinsulin ved behov.

Pasientens blodsukker er ikke stabilt og er oppi 14-16 mml/l mesteparten av dagen. Korttidsvirkende insulin blir gitt før måltider hvis en måling er over 14, 16 eller 20. Jeg har målt 1 time etter måltidet for å se hva blodsukkeret er i løpet av dagen, og da er den like høy som før måltidet, om ikke høyere. Siden det ikke er ordinert av legen at vi skal gi insulin utenom måltider blir det ikke gitt før neste måltid. Det jeg lurer på er hvordan stiller dere i Diabetesforbundet til et slikt tilfelle?

Har også blitt fortalt at pasienten ikke burde stabilisere blodsukkeret sitt under 10 som mye litteratur anbefaler, grunnet han er vant med ustabilt og høyt blodsukker. Hva tenker dere om dette?

Også lurer jeg på om det fortsatt er anbefalt diakost, med tanke på at dette ikke lenger et et tilbud på sykehjem.

Svar:

Pasient går på langtidsinsulin morgen og kveld. Da bruker pasienten et middels langtidsvirkende NPH insulin. Dette insulinet virker i ca. 12 timer. Dette har ikke en helt jevn virkningskurve, så det vil kunne gi noen svingninger i blodsukker når dette insulinet virker på topp etter noen timer for så å gå ut av kroppen etter ca. 12 timer.

Pasientens blodsukker er ikke stabilt og er oppi 14-16 mesteparten av dagen. I Nasjonal retningslinje for diabetes fra Helsedirektoratet står det:
Ved diabetes type 2 bør intensivert blodsukkersenkende behandling tilpasses til den enkelte pasient. Behandlingsmål for de fleste pasienter vil være HbA1c omkring 53 mmol/mol (7 %). Hos en del pasienter, særlig yngre og nydiagnostiserte, som forholdsvis lett når behandlingsmålet ved å endre livsstil og ev. bruke 1-2 legemidler, kan det være aktuelt med lavere behandlingsmål (f.eks. HbA1c omkring 48 mmol/mol (6,5%)).

HbA1c mellom 53 - 64 mmol/mol (7.0 - 8.0 %) kan være aktuelt for pasienter med:
- Lang sykdomsvarighet
- Betydelig komorbiditet (særlig ved redusert nyrefunksjon, eGFR < 45 ml/min/1.73 m²)
- Risiko for hypoglykemi

For personer på sykehjem og andre med betydelig reduserte leveutsikter er målet å unngå symptomatisk hyperglykemi (høyt blodsukker). Det oppnås hos de fleste når blodsukkeret sjelden overstiger 12-14 mmol/l.

Det er helt naturlig at blodsukkeret stiger i ca. 2 timer etter måltidet for så å gå nedover igjen. Men hvis denne pasienten har et utgangspunkt før måltidet som er for høyt, så vil det naturlig etter måltidet bli enda høyere. Så når det skal settes insulin til et måltid så bør det settes insulin både til det høye blodsukkeret og maten. Praktisk så betyr dette at pasienten trenger mer insulin til et måltid hvor blodsukkerutgangspunktet er for høyt i motsetning til insulin til maten når blodsukkeret er bra før måltidet, da trengs det kun insulin til maten. Et tips her kan være å endre tabellen for hvor mye insulin som skal settes når blodsukkeret er over 14, 16 eller 20 og når pasienten skal spise samtidig. Det bør nok også vurderes å kunne sette insulin etter tabell utenom måltider også, da med 3-4 timer mellom hver dose. Det er også viktig å vite at et allerede forhøyet blodsukker krever mer insulin for å få det ned. Et normalt blodsukker krever mindre insulin for å stoppes på vei opp.

Når det gjelder at pasienten ikke burde stabilisere blodsukkeret sitt under 10, så viser jeg til anbefalingene fra Helsedirektoratet over. Det viktigste her er at pasienten har best mulig livskvalitet og fravær av symptomer på høyt blodsukker, så vil det være mange faktorer som spiller inn på hvor strengt regulert man bør være, ut fra alder, andre sykdommer osv.

Diabetesforbundet synes det er flott at begrepet «diakost» er fjernet. Vi har aldri vært tilhenger av dette begrepet. Diabetes er en insulinmangelsykdom, ikke en mat- eller sukkersykdom. Og ved å spise anbefalt kost fra helsemyndighetene som vi alle bør gjøre så vil det med noen små justeringer være veldig bra for de som har diabetes. I tillegg vil det viktigste for de eldre være å spise det de ønsker for å opprettholde vekt og generell helse, og ha best mulig livskvalitet, så må behandlingen av blodsukkeret legges opp etter det, ikke motsatt med kostbegrensninger.

Anbefaler deg å lese mer i nasjonal faglig retningslinje her: https://bit.ly/3nJcL1W

Håper du fikk svar på det du lurte på, er noe uklart så bare ta kontakt igjen😊

Besvart av:

Gry Anita  Lillejordet

Diabetessykepleier og koordinator

Diabetessykepleier og koordinator , Diabeteslinjen