Nye tall fra Barnediabetesregisteret viser en økning i antall barn og unge som får diabetes type 1. I 2017 ble det rapportert inn 421 barn med nyoppdaget diabetes. Det betyr at Norge ligger i verdenstoppen når det gjelder forekomst av diabetes type 1, diagnostisert før 15 års alder. Dette er alvorlige tall og gjør meg bekymret av flere årsaker, men jeg vil her trekke frem særlig to ting: Vi vet ikke hvorfor diabetes blant barn øker og vi gjør for lite for å finne det ut.
Diabetes type 1 er den nest vanligste, kroniske sykdommen hos barn og unge her til lands. Hver dag får barn i Norge denne diagnosen, som de skal ha med seg resten av livet. Det er en sykdom som kan gi alvorlige komplikasjoner, føre til redusert livskvalitet og for tidlig død. For samfunnet medfører diabeteskomplikasjoner store økonomiske utgifter.
Behov for mer kunnskap
Vi vet i dag mye om diabetes type 1. Vi vet hva som skjer i kroppen når man får sykdommen og at man må ha insulin for å leve. Vi vet også hvor viktig det er med både god medisinsk behandling, moderne hjelpemidler og god egenbehandling. Samtidig er det mye vi ikke vet, som hvorfor kroppen går til angrep på de insulinproduserende betacellene og ødelegger dem. Vi vet heller ikke hvorfor så mange barn i Norge får denne sykdommen. Det er behov for mer kunnskap og dette krever mer forskning.
En gjennomgang av publikasjoner viser at norsk diabetesforskning er i klart mindretall, sammenliknet med de andre nordiske landene. Professor Kåre I. Birkeland har uttalt til diabetes.no at det bør tas et krafttak på diabetesforskning i Norge. Det har vært en liten økning i bevilgningen til diabetesforskning de siste årene, men Norge er fortsatt sist i Norden når det gjelder omfang av forskning på diabetes. Forskningen som gjøres er veldig god, men i alt for liten skala.
Verdens diabetesdag: fokus på forskning
14. november markeres verdens diabetesdag. Vi i Diabetesforbundet vil fokusere på forskning denne dagen og deler ut vår egen forskningspris til personer som har gjort en særskilt innsats innen diabetesforskning. I tillegg til å hedre de som har gjort og gjør en formidabel innsats, håper vi prisen kan inspirere og stimulere til mer forskning på diabetes.
Bjørnar Allgot har vært generalsekretær i Diabetesforbundet siden 1992. Han er utdannet lærer med videreutdanning i organisasjonsutvikling og personaladministrasjon. Han er blant annet styreleder i Extrastiftelsen, leder i kontaktforum for brukere av helsetjenesten i HoD og har vært visepresident i den internasjonale diabetesføderasjonen. Han var sentral i etablering av Læring og mestringssentra i Norge.