Hva er diabetes?

Diabetes type 1 er en kronisk sykdom hvor hormonet insulin mangler. Sykdommen skyldes at de insulinproduserende cellene i bukspyttkjertelen er ødelagt.

Insulin hjelper sukker (glukose) fra blodet og over i alle kroppens celler. Når bukspyttkjertelen slutter å produsere insulin, vil sukkerinnholdet i blodet derfor stige ukontrollert. Dette gir kraftige symptomer, og derfor blir diagnosen stilt raskt. 

Personer med diabetes type 1 må regulere blodsukkeret ved å tilføre insulin. Dette skjer gjennom daglige injeksjoner med insulinpenn eller -pumpe. Fordi sukkeret også er en viktig del av kroppens energitilførsel, vil insulinbehovet variere med barnets alder, kosthold, aktivitetsnivå, sykdom og stress.

Hva er årsaken?

Diabetes type 1 utvikler seg når immunsystemet av ukjente grunner oppfatter de insulinproduserende betacellene i bukspyttkjertelen som fremmedelementer og ødelegger dem. 

Årsaken til at noen får diabetes type 1 er til en viss grad arv, men ukjente miljøfaktorer betyr minst like mye. Hva du spiser har ingenting å si, og du kan heller ikke forebygge. Sykdommen oppstår i alle aldersgrupper, men som oftest hos barn, ungdom og unge voksne.

Hvordan behandle sykdommen?

Helt grunnleggende i behandlingen av diabetes type 1 er balansen mellom insulin og blodsukker. Blodsukkeret må måles gjennom døgnet, og dette avgjør hvor mye insulin som skal insjiseres. Begge deler må barnet lære seg når det er klart for det – avhengig av alder og modenhet.

Når diagnosen er stilt blir barnet innlagt på barneavdelingen på nærmeste sykehus sammen med foreldrene. Her får dere opplæring i hvordan sykdommen skal behandles. 

Etter sykehusoppholdet vil ofte diabetessykepleier eller helsesøster ta initiativ til et møte med barnehagen eller skolen for å informere om diabetes generelt, og om spesielle forhold vedrørende barnet. Videre skal barnet bli fulgt opp av et diabetesteam ved nærmeste barneavdeling.

Oppfølging og godt samarbeid med fastlegen vil også være til god hjelp.

---

Føling og syreforgiftning

Fordi det er så mye som påvirker blodsukkeret, vil det til tider oppstå situasjoner der barnet vil oppleve enten for lavt eller for høyt blodsukker. Da kan det hende barnet trenger hjelp fra andre rundt seg.

Føling kan oppstå hvis blodsukkeret blir for lavt (under 3,5 mmol/l). Årsaken kan være for mye insulin, uvanlig mye fysisk aktivitet eller for lite mat. Symptomene varierer fra person til person. Typisk er svetting, konsentrasjonsvansker, skjelving, blekhet, uro, sinne, sløvhet, uklar tale og sultfølelse. Tilstanden behandles ved å innta mat eller noe sukkerholdig. Føling er sjelden farlig, men kan oppleves som ubehagelig og skremmende.

Syreforgiftning er en sjelden men akutt tilstand som oppstår hvis blodsukkeret stiger over tid. Årsaken kan være forhøyet blodsukker for eksempel ved sykdom eller stress, eller mangelfull insulintilførsel ved for eksempel defekt pumpe. Ideelt blodsukker er 4–6 mmol/l og ellers sjelden over 10. Er det over 20, må det settes insulin. Symptomer på syreforgiftning er rask og kraftig pusting, redusert allmenntilstand, sløvhet, oppkast og magesmerter, og acetonlukt (som neglelakkfjerner) fra pusten. Syreforgiftning krever sykehusinnleggelse. 

---

Hva kan barnet spise?

Det er karbohydratene i det man spiser og drikker som påvirker blodsukkeret mest. Derfor er det viktig å kunne noe om dette. Det er lurt å spise variert og lage mest mulig mat selv. Spis fisk, kylling og minst mulig bearbeidede kjøttprodukter, mye grønnsaker, litt frukt og bær, og velg det sunne fettet. Velg langsomme karbohydrater i passe mengde.

Insulindosen må justeres etter hva barnet spiser.

Fysisk aktivitet

Barn med diabetes type 1 kan delta i alle former for fysisk aktivitet, men vær oppmerksom på at blodsukkeret påvirkes. Dette gjelder både under aktiviteten og i noen timer etter. Derfor er det viktig at insulindosene tilpasses barnets aktivitetsnivå.

Aktiviteter som gym, bading, hopping på trampoline, aking og turer krever planlegging for å unngå store svingninger i blodsukkeret.

Ta kontakt med barnehage og skole

En god dialog med barnehagen og skolen er viktig for å synliggjøre og forklare hvilke behov barnet ditt har.

Ta initiativ til et møte hvor du kan dokumentere behovene med legeerklæringer. Meld fra så tidlig som mulig dersom barnet ditt skal starte på skolen (planlegging av nytt skoleår starter allerede i april).

Det er viktig at skolen har informasjon om sykdommen og at skolepersonell lærer å måle blodsukker (de fleste barn gjør det selv) og settes i stand til å hjelpe eleven. Det er veldig viktig å ha følingsmat eller -drikke tilgjengelig i klasserommet, i gymsalen og under bading. Det er også viktig med god kontakt mellom skolen (klasseforstander/kontaktlærer) og hjemmet.

Hvordan mestre sykdommen?

For å lære å håndtere livet med diabetes, er barn og unge avhengig av hjelp og støtte fra familien og andre.

Ifølge lov om spesialisthelsetjenesten er opplæring av pasienter og pårørende en av sykehusets fire hovedoppgaver. Dette innebærer at også søsken, besteforeldre og annen familie kan få opplæring i hvordan de skal forholde seg til sykdommen.

Melder du inn barnet ditt i Diabetesforbundet, vil dere få informasjon om kurs og sosiale aktiviteter i nærmiljøet og hvor dere kan treffe andre i samme situasjon.