Human insulin og insulinanaloger

Insulinet du injiserer er kunstig fremsatt, men virker på samme måte som ditt eget.

Moderne insulintyper klassifiseres på to måter:

  • human insulin, som er identisk med menneskelig insulin
  • insulinanaloger, som er blitt kjemisk endret for å gi en hurtigere eller mer langsom enn human insulin, slik at behandlingen blir enklere.
    • Hurtigvirkende insulinanaloger har raskere virkning og kortere varighet enn hurtigvirkende human insulin (som brukes veldig lite).
    • De langtidsvirkende insulinanalogene har lengre og jevnere effekt enn langtidsvirkende human insulin.

Hurtigvirkende insulin

Dette er et insulin som suges raskt opp i kroppen etter injeksjon. Det settes først og fremst i forbindelse med måltider for å hindre at blodsukkeret ditt stiger etter at du har spist. Du bruker også hurtigvirkende insulin for å få ned blodsukkeret i andre situasjoner der det er høyt.

Det finnes tre typer hurtigvirkende insulin:

  • ultra hurtigvirkende (analog type)
  • ekstra hurtigvirkende (analog type)
  • hurtigvirkende (human type)

Det er mest vanlig å bruke de ekstra hurtigvirkende insulinanalogene.


Oversikt hurtigvirkende insulin

Tabellen gir en oversikt over forskjellige hurtigvirkende insulin, samt hvor raskt og hvor lenge de virker.

Vær oppmerksom på at start- og virkningstiden viser et gjennomsnitt (les pakningsvedlegget til ditt insulin). Virkningstiden avhenger av mange forhold, som for eksempel injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted og temperatur. Fra én dag til en annen kan du oppleve at virkningstiden varierer med så mye som 25 prosent.

  Start Maks effekt  Virkningstid
Ultra hurtig (analoger)      
Fiasp 0–2 min 1–3 timer 3–5 timer
Lyumjev 0–2 min 1–3 timer 3–5 timer
Ekstra hurtig (analoger)      
Humalog 15 min 30 min–1 time 4–5 timer
NovoRapid 15 min 1–3 timer 3–5 timer
Hurtig (human)       
Actrapid 30 min 1–3 timer 8 timer

 

Langtidsvirkende insulin

Dette insulinet skal dekke kroppens grunnleggende (basale) behov for insulin gjennom døgnet. Langtidsvirkende insulin kommer også i forskjellige varianter:

  • Middels langtidsvirkende insulin tas vanligvis morgen og/eller kveld. Hvor lenge effekten varer, varierer med de ulike typene.
  • Langtidsvirkende insulin har lengre virkningstid og flatere virkningsprofil enn de middels langtidsvirkende.
  • Kombinasjon ekstra hurtig- og middels langtidsvirkende. Et insulin med middels lang virketid og som virker raskt etter at du har tatt det. Tas i forbindelse med måltid. Dette insulinet var vanligere før, og brukes i mindre grad nå.
  • I tillegg finnes kombinasjonspreparater med insulin blandet med GLP-1-analoger som kun brukes i behandling av diabetes type 2.

Oversikt langtidsvirkende insulin

Tabellen under gir en oversikt over forskjellige langtidsvirkende insulin, samt hvor raskt og hvor lenge de virker. Vær oppmerksom på at virkningstiden viser et gjennomsnitt. Virkningstiden avhenger av mange forhold som for eksempel injeksjonssted, muskelaktivitet ved injeksjonssted og temperatur. Fra en dag til en annen kan du oppleve at virkningstiden varierer med så mye som 25 prosent.

  Start Maks effekt Virkningstid
Middels langtidsvirkende (human)      
Humulin NPH 1,5 timer 4–12 timer 12–20 timer 
Insulatard 1,5 timer 4–12 timer 12–20 timer
Insuman Basal 1,5 timer 4–12 timer 12–20 timer
Langtidsvirkende (analoger)      
Lantus     16–24 timer
Abasaglar     16–24 timer
Semglee     16-24 timer
Levemir     12–24 timer
Toujeo     24–36 timer
Tresiba     minst 42 timer
Kun ved type 2      
Xultophy (kombinasjon av Tresiba og GLP-1-analogen Victoza)     minst 42 timer
Suliqua (kombinasjon av Lantus og GLP-1-analogen Lyxumia)     24 timer
Kombinasjon ekstra hurtig- og middels langtidsvirkende      
Humalog Mix 25 (25 % hurtig) 15 min 6 timer 15 timer
Novo Mix 30 (30 % hurtig) 15 min 1–4 timer  inntil 20 timer

Kan du bytte insulintype?

Absolutt. Men vær oppmerksom på om det er hurtig- eller langtidsvirkende insulin du får. Og dersom du bytter til en ukjent type insulin, er det lurt å være ekstra oppmerksom på virkningen. I starten kan det være lurt å sette litt mindre enn normalt og måle blodsukkeret ofte for å se hva som skjer. Snakk med legen eller diabetessykepleieren din.

→ Les hvordan du behandler med insulin her