Spiseforstyrrelser hos personer med diabetes spenner fra et anstrengt forhold til mat (subklinisk spiseforstyrrelse) via de kjente diagnosene bulimi og anoreksi til spiseforstyrrelser som er knyttet direkte til diabetes type 1 eller type 2: Underdosering av insulin (insulinslanking) og overspisningslidelse.
Spiseforstyrrelser – matmisbruk – er veldig ofte knyttet til skam. Det er ikke noe det snakkes om; tvert imot ligger det i spiseforstyrrelsers natur å fortrenge og holde mest mulig skjult. Ikke minst derfor er det viktig å vite hva man skal se etter.
For enkelhets skyld deles spiseforstyrrelser opp i tre ulike typer; anoreksi, bulimi og tvangsspising. Men den enkeltes erfaringer kan langt fra alltid plasseres i bare én kategori, som ofte kan oppleves som snever. Spisemønsteret kan forandre seg over ulike perioder, og noen har dessuten kombinasjoner med trekk fra flere typer spiseforstyrrelser.

 

Her er en oversikt over typiske trekk og symptomer:

Underdosering av insulin (insulinslanking)

Dette er utbredt spesielt blant unge jenter med diabetes type 1, men også gutter. Den uheldige slankemetoden går ut på å redusere eller droppe insulindosene. På den måten økes blodsukkeret og reduseres appetitten, samtidig som nyrene skiller ut mer urin for å kvitte seg med sukker – med væsketap og dermed vekttap som kortsiktig konsekvens.
Tegn på at denne slankemetoden brukes, er i første rekke høyt blodsukker og/eller hyppige følinger – gjerne i kombinasjon med synlig vekttap. Som forelder er det også spesielt viktig å forsøke å følge med på om den håpefulle faktisk setter insulin og måler blodsukkeret sitt.
Her kan du lese mer om spiseforstyrrelser og insulindosering.

 

Overspisningslidelse (tvangsspising)

Kvinner i alderen 45–60 år topper statistikken for denne spiseforstyrrelsen, som i stor grad er knyttet til diabetes type 2, men også menn og andre aldergrupper er godt representert. Typisk for en overspisningslidelse er at du mister kontrollen med inntaket av mat, der et veldig stort matinntak skjer over kort tid – uten oppkast eller andre handlinger for å unngå vektøkning (bulimi). Noen blir overvektige og holder en noenlunde jevn overvekt, mens andre går opp og ned i vekt, inntil 30–40 kilo over kanskje bare noen måneder. Andre igjen ser normalvektige ut på grunn av rigide slankekurer. For noen er tvangsspising et siste stadium på vei ut av anoreksi eller bulimi.

Tegnene på en overspisningslidelse er mange:

  • Føle trang til sukkerholdige og fete matvarer
  • Spise mye raskere ved overspising
  • Spise store mengder mat, opptil 10,000-20,000 kalorier i én omgang
  • Spise til de er ubehagelig mette
  • Spise når de ikke er sultne
  • Spise alene
  • Oppleve hodepine og magesmerter
  • Være flaue, skamfulle, føle seg skyldige og føle avsky i forhold til sine overstadige spiseorgier
  • Føle at måten de spiser på er ute av kontroll
  • Være ofte på ulike dietter
  • Slite med lav selvfølelse
  • Oppleve problemer med å fokusere
  • Bruke tid på å holde spiseorgiene sine skjult
  • Hamstre inn mat når de er på butikken

 

Bulimi (bulimia nervosa)

Bulimi er like utbredt blant personer med diabetes som hos befolkningen ellers. Sykdommen er definert ved flere ting:

  • Overspising minst to ganger per uke de siste tre månedene
  • Tap av kontroll av matinntak ved overspising
  • Opptatthet av vekt og utseende
  • Forsøk på vektreduksjon ved bruk av oppkast, vanndrivende medikamenter, avføringsmidler og/eller underdosering av insulin

Mange utvikler bulimi i slutten av tenårene eller i begynnelsen av tyveårene, fordi det da skjer så mange forandringer i livet. En mindre gruppe begynner med bulimi senere i livet. Overspisingen kan være alt fra tre–fire brødskiver til timer med spising, gjerne med flere omganger med oppkast. I enkelte perioder kan du ha spisekick mange ganger hver dag, i andre perioder få eller ingen. De fleste med bulimi ser normalvektige ut.
En person med bulimi spiser for å finne ro, trøst og samhørighet med seg selv, for å drukne sinne, frykt, utilfredsstilte behov og både gode og dårlige følelser. I løpet av et spisekick glemmes alt annet enn maten og spisingen, og du får dermed «fri» fra alle tanker og følelser som du ikke klarer å håndtere. Å kaste opp etterpå føles for mange som en kjempelettelse, også psykisk. Tomheten, uten tanker i hodet, gir en følelse av igjen å ha kontroll over seg selv. Alt det vanskelige er borte – for en tid. For mange med bulimi kan det å kaste opp være den viktigste grunnen til overspisingen.

 

Anoreksi (Anorexia nervosa)

Anoreksi er den sjeldneste av spiseforstyrrelsene, også blant personer med diabetes. Den er også den mest alvorlige. Sykdommen er definert ved avmagring, frykt for å legge på seg, følelsen av å være tykk, samt fravær av tre påfølgende menstruasjoner. Det er med andre ord i første rekke jenter/kvinner som rammes.
Anoreksi er å begrense hva og hvor mye du spiser. De fleste beholder maten, mens noen kaster opp hvis de synes de har spist for mye. Overspisingskick kan også skje. Mange overdriver løping eller andre treningsmåter for å forbrenne kalorier, og de fleste begynner å sulte for å gå ned i vekt. Mange opplever etterhvert at de ikke klarer å spise; fanget av selve situasjonen spiser de stadig mindre. Jo tynnere figuren blir, jo tykkere synes du at du er.
En som har anoreksi tenker på mat og kalorier nesten hele tiden. Å sulte er et dramatisk forsøk på å undertrykke det å ha menneskelige behov overhodet. Mange opplever også en følelse av å være sterkere enn andre, fordi de klarer å kontrollere behovene (mens friske folk gir etter for sine lyster og innfall). Å presse kroppen ned i vekt kan også være et desperat forsøk på å "bli sett".
Rundt halvparten av de som har anoreksi går etter hvert over i bulimi eller tvangsspising/overspising. De fleste utvikler anoreksi i tenårene, men noen går inn i anoreksi i senere alder, gjerne i forbindelse med at det skjer dramatiske ting – som det å få barn, skilles, oppleve dødsfall eller bli mishandlet.

 

Subklinisk spiseforstyrrelse

Subklinisk spiseforstyrrelse karakteriseres av et anstrengt forhold til mat og kropp og kan i noen tilfeller være en forløper for klinisk spiseforstyrrelse (se oversikten ovenfor). Hos andre er den subkliniske spiseforstyrrelsen stabil, eller den kan forsvinne «av seg selv».
En variant av subklinisk spiseforstyrrelse kalles ortoreksi. Den som rammes av ortoreksi, er ekstremt opptatt av å spise riktig og sunn mat – og unngå alt som er usunt. Ønsket om en perfekt livsstil blir et kontinuerlig prosjekt som hemmer i dagliglivet. Spiser du noe usunt, kan dette bli sett på som en slags «synd» som gjerne må «straffes» med en treningsøkt som kompenserer.

Kilder: