Følingsangst og frykt for lavt blodsukker

Frida Erlandsen

Psykolog i spesialisering, klinisk helsepsykologi, psykolog ved Signo Conrad Svendsen senter, seksjon helse og språk, psykolog ved Dr. Dropin, digitale tjenester, psykolog ved Doktorfive.

Fryktfølelsen fungerer som et av kroppens alarmsystem, som igjen skal beskytte oss mot fare og trusler. Når vi befinner oss i en situasjon som oppfattes som en trussel, går alarmsignalet av. Da settes det i gang en rekke kroppslige reaksjoner som gjør oss i stand til å agere raskt. Vi får for eksempel raskere puls, raskere pust og endret fokus.  Noen kan kjenne prikkinger i armer og bein, kvalme, svimmelhet og tunnelsyn. Disse kroppslige reaksjonene settes i gang slik at kroppen er parat til å komme seg unna trusselen.  

Når vi har angst derimot, har dette alarmsystemet blitt veldig sensitivt. Da kan det aktiveres i situasjoner der det ikke er noen reell trussel vi trenger å komme oss vekk i fra. I tillegg til de kroppslige signalene nevnt ovenfor, kan angst kan gi seg utslag i bekymringstanker, unngåelse av situasjoner og steder, eller som en opplevelse av at vi mister kontrollen. Hovedfokus i situasjoner der vi forventer å oppleve, eller opplever frykt og angst, vil være å gjenvinne trygghet og kontroll.  

Følingsangst 

Når vi med diabetes har lavt blodsukker – føling – kan vi få symptomer som skjelving, svetting, hjertebank og svimmelhet. Legg merke til at disse symptomene kan ligne på de samme symptomene kroppen produserer når vi er redd. Fordi det å ha føling kan oppleves ubehagelig – og noen ganger dramatisk- skjer det av og til at noen begynner å forbinde følingssituasjonen med fare, og utvikler det som kalles følingsangst. Dette er ingen egen diagnose, men heller betegnelsen på et fenomen man ser forekomme hos mange med diabetes. Følingsangst kan ha stor innvirkning på hvordan vi har det, og hvor godt vi klarer å regulere blodsukkeret vårt. Frykten for å få lavt blodsukker kan i utgangspunktet sees på som adaptiv – nettopp fordi at føling jo faktisk kan være en reell trussel mot helsa vår. På den andre siden, når det har utviklet seg til angst og får oss til å ta ugunstige valg for helsa vår, er det ikke lenger adaptivt.  

Unngåelsesatferd 

Når vi fornemmer fare, settes altså alarmsignalet i gang, og vi vil forsøke å gjenoppnå en følelse av trygghet og kontroll. Dette gjenoppnås som nevnt ofte ved at man kommer seg vekk fra trusselen. Vi bedriver det vi kaller unngåelsesatferd eller sikkerhetsatferd. Denne typen atferd handler om å aktivt unngå situasjoner, steder eller aktiviteter som utløser angst eller for å redusere risikoen for at faren inntreffer. For de som lider av følingsangst vil den beste måten å unngå faren på – altså føling – være å unngå det som gjør at vi kan risikere å få føling. Dette er for mange insulin: man setter for lite insulin (unngåelsesatferd) for å slippe unna følingen (trusselen). For andre kan det være å unngå fysisk aktivitet, eller å spise mer karbohydratrik mat i forkant av situasjoner der man er redd for at blodsukkeret skal bli lavt.  

Hjernen lærer  

Vi ser at det er en sammenheng mellom følingsangst, og det å ha én eller flere svært ubehagelige opplevelser med lavt blodsukker. Dette gjelder spesielt om følingen har vært så alvorlig at man har trengt hjelp fra andre. På denne måten kan man si at følingsangst er en form for «lært frykt». Hjernen vår er (heldigvis) svært god til å lære av erfaringer vi gjør oss. Men, dersom man en eller flere ganger har erfart lavt blodsukker som skremmende, kan faktisk hjernen sette i gang en fryktreaksjon bare av at man tenker på at man kan få lavt blodsukker. Dette er som nevnt over hjernens måte å prøve å beskytte oss på. Men, når frykten blir så sterk av vi gjør ugunstige valg for helsa vår – som å sette for lite insulin – kan frykten skape mer problemer enn den løser.   

Som med all angst, kan følingsangsten ofte komme litt snikende. Mange har en del unngåelsesatferder i hverdagen sin uten at de er bevisst på det, noe som kan føre til at man bruker unødvendig energi og kapasitet, og strever mer med å oppnå eksempelvis de blodsukkerverdiene man ønsker.  

Følg med på kroppens signaler 

En viktig del av det å ha diabetes er å følge med på hvilke signaler kroppen sender. Det innebærer å gjøre vurderinger som omhandler både insulinmengde, karbohydratinntak og aktivitetsnivå, og det er derfor helt naturlig at man blir litt ekstra oppmerksom og skjerpet. Men, om du vender fokuset litt innover i situasjoner der du eksempelvis skal sette insulin, og merker at du har mange «hva hvis-tanker», kan det hende du skal være litt nysgjerrig på om du er en av de som har mange unngåelses- eller sikkerhetsstrategier. Alle har nok noen – og det er helt normalt. Husk at det er først når frykten fører til at vi tar ugunstige valg for helsa vår, eller når den er i veien for at vi får levd det livet vi ønsker, at den kanskje skal adresseres nærmere. Diabetessykepleieren din er sannsynligvis godt kjent med dette fenomenet, og dersom du kjenner på noe av dette kan det være fint å starte der.  

Å behandle følingsangst er litt som å behandle en hvilken som helst annen type angst: man må lære hjernen at den ikke trenger å sette i gang en fryktreaksjon i møte med en trussel, og man ser nærmere på de vurderingene en gjør av hva som er en reell fare, og hva som er en tenkt/fryktet fare. Dette kan eksempelvis gjøres med kognitiv atferdsterapi (CBT) hos en psykolog eller kognitiv terapeut.  

Og til sist, dersom du nå har kikket litt innover og funnet ut at du er en av de som strever litt med dette; ikke få panikk! Det betyr ikke at det er noe galt med deg, og du er ikke den eneste som kjenner på dette. Snakk med diabetesteamet ditt, og du vil få hjelp til å finne ut av hvordan du kan få det bedre!

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 4-2025