Redd for insulin

Nina Handelsby

Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitets-sjukehus, Bergen. Hun har hatt diabetes type 1 siden 1999 og har ett barn som fikk diabetes type 1 våren 2020.

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 6-2020

Type 1 eller type 2; mamma, pappa eller partner. Mange av oss har opplevd å være litt redd for insulin. Noen er ofte og mye redd for insulin – redd for å sette for mye insulin og redd for at blodsukkeret skal falle for fort. 

Insulin er potente saker! Det er farlig å være uten det. Insulin redder liv! Med det er også farlig hvis det blir for mye insulin på en gang. De fleste av oss insulinbrukere har opplevd lavt blodsukker og blodsukker som faller. To piler ned på sensor! Det suger i magen! Tre piler ned! Shit! Noen har også opplevd å miste kontrollen, besvime, ikke kunne hjelpe seg selv. Mange har hørt historier om noen som en gang ikke kunne hjelpe seg selv.

Dette er ubehagelige opplevelser. Ubehagelige opplevelser som gir ubehagelige følelser; redsel, ensomhet, skam – følelser som utfordrer tankene til problemløsning og driver handlingene. Sterke følelser gir sterk motivasjon til å løse problemet. Til å handle nå! Redusere eller slippe ubehaget som følelsen varsler deg om. Unngå det farlige, unngå å miste kontrollen, unngå at andre tenker negativt om deg, eller unngå at andre trår over dine grenser. Når følelsen er sterk nok, kan den ofte overkjøre den rasjonelle delen av deg – den som vet hva som er fornuftig å gjøre, som husker hvilke nylige erfaringer du har gjort deg og hva som mest sannsynlig vil skje.

Angst og frykt

Vi kaller det gjerne angst når du har sterke fryktreaksjoner og unngår ting som egentlig ikke er farlig, noe litt ullent – noe andre kanskje ikke oppfatter en gang. Men med insulin er det ikke så ullent. Det kan reelt være farlig, hver gang du tar insulin. Det er en usikkerhet vi må leve med, med diabetes: Uforutsette effekter av insulindosen eller av maten, slurv, travelhet, distraksjoner, glemsomhet, uoppmerksomhet, vanskelig å planlegge. Livet skjer. Ubehagelige episoder vil oppstå.

Frykten er logisk, og følelsene er der for å passe på deg. Frykten gir kritisk viktig informasjon. Det er viktig å være litt årvåken, passe på, være nøye i møte med usikkerhet og risiko. Det er det som beskytter deg mot farer. Men for noen kan følelsene bli litt for styrende – få overtaket hver gang, slutte å være hjelpsomme. Følelsen får bestemme handlingene dine. Noen blir engstelige for å ta insulin, for å ha beregnet feil, sjekker blodsukkeret eller sensor altfor ofte, korrigerer fallende blodsukker tidlig. Så blir blodsukkeret egentlig aldri lavt, men hengende litt for høyt. Noen lager seg (u)vaner og tommelfingerregler for å unngå å bli redd. Det er slitsomt, og det kan også stå i veien for god nok egenbehandling. 

Paradoks

Paradokset er at de umiddelbare ubehagelige følelsene og drivet etter å unngå usikkerhet og ubehagelige situasjoner, kan føre til at du ender opp med å bruke mer tid, tankevirksomhet og frustrasjon på diabetes enn du ønsker: Høyt blodsukker, fordi du var redd for å bli lav. Korrigerer lavt med for mye sukker, blir høy – og deretter det velkjente berg-og-dalbane-blodsukkeret. Du må gjøre enda flere insulin/mat/blodsukker-vurderinger. Slitsomt. Pyton. Enda mer ubehag i kroppen og i følelsene.

Hvordan kommer du så ut av en sånn redd-for-insulin-grøft? Å gjenkjenne følelsen kan være et startpunkt. Gjenkjenne at det er en følelse der – som forteller deg noe – prøver å passe på deg. Vær nysgjerrig på det som skjer inni deg. Gir det mening for deg at du handler som du gjør, når du føler deg redd, usikker, engstelig? Det er ikke rart at du blir usikker og engstelig når du skal sette så mye insulin som du vet du bør, siden du blir minnet på den gangen da blodsukkeret raste nedover og du skjønte at det var på grunn av for mye insulin til middagen. Da kjente du ekstra sterkt på behovet for å betrygge deg selv, unngå å sette deg selv i den samme situasjonen og heller være litt forsiktig.

Søk kunnskap

Kanskje lærer du noe nytt om hva som ligger bak handlingene dine, unngåelsen eller forsiktigheten din? Kan du bruke det til noe? Kjenner du på en motivasjon for å gjøre noe annerledes neste gang? Skriv det ned. Snakk med noen. Finn ut mer for deg selv om hvordan du kan hjelpe deg selv til å slutte å unngå – eller forstå mer av – hva følelsene forteller deg . Det kan du gjøre på Følelseskompasset (folelseskompasset.no). Du kan også lese Jon Haugs bok «Diabetespsykologi».

Søk kunnskap om det du er redd for. Lær deg mye om hvordan insulin virker – hva du konkret kan gjøre for å finne ut hva som er riktige doser og når, hva du konkret kan gjøre for å hjelpe deg selv ved for mye insulin.

Og som jeg har skrevet tidligere: Det er en ganske slitsom jobb med diabetes, insulin- og blodsukkerregulering – om du har diabetes selv eller et barn eller partner med diabetes. Vær grei med deg selv. Det er rett og slett ikke rart at du av og til blir redd, engstelig eller usikker, og det vil påvirke det du gjør med diabetesen. Det er bra at du passer på. Gled deg over det du får til, og gi deg selv nye sjanser om det ikke helt ble som du hadde tenkt.