Selvfølelse og diabetes

Ingrid Shank, psykologspesialist med fordypning i klinisk nevropsykologi, er utdannet ved Universitetet i Oslo og jobber ved Norsk diabetessenter. 

For en tid siden skrev jeg om mestringstro, som er en forventning om å klare en spesifikk oppgave. Mestringstro påvirker om vi prøver noe nytt, og holder ut om det blir vanskelig, og er viktig for egenbehandlingen av diabetes. Men mestringstro er ikke nok for å klare egenbehandlingen av diabetes; personer med både ferdigheter og mestringstro relatert til diabetesbehandling kan allikevel synes det er svært vanskelig å utføre diabeteshandlinger.

Selvfølelse er en indre, stabil følelse av egenverd som ikke er avhengig av prestasjoner. I psykologfaglig sammenheng brukes uttrykket self-esteem, som oftest oversettes til selvfølelse, men innimellom til selvrespekt. Selvfølelse påvirker helse, og helse påvirker selvfølelse.

Tigergutt fra bøkene om Ole Brumm viste oss hvordan mestringstro kan se ut. Vi drar tilbake til Hundremeterskogen, og møter Ole Brumm, som har en god selvfølelse. Ole Brumm aksepterer seg selv, selv om han ikke er den smarteste eller raskeste i skogen. Han synger sanger, og unner seg det som er godt. Han er i tillegg en empatisk bjørn som stiller opp for vennene sine, samtidig som han beholder sin integritet.  

Selvfølelse utvikler seg gjennom barndommen og stabiliserer seg i puberteten. Trygg tilknytning til voksne, å bli sett, tatt på alvor, og møtt med stabil omsorg styrker selvfølelsen. I ungdomstiden er støtte fra venner

og voksne viktig. I voksen alder er selvfølelsen mer stabil, men påvirkes fortsatt av relasjoner, mestring, mening, og hvordan man snakker til seg selv.

Selvfølelse og helse

Selvfølelse og helse henger sammen, mennesker med god helse har ofte god selvfølelse. Selvfølelse kan påvirke om og hvordan en person utfører helseviktige handlinger. Samtidig kan god helse gi bedre selvfølelse.

Selvfølelse og diabetes

Selvfølelse har betydning for diabetes på flere måter. Diabetes kan ha en effekt på selvfølelse gjennom diabetesstigma, eller negative holdninger/ fordommer relatert til diabetes. Diabetes stigma kan komme utenfra eller innenfra. Enkelte synes det er flaut å ha diabetes, og tror kroppen er stygg på grunn av pumpa eller stikkstedene. Diabetes stigma kan føre til at personer med diabetes blir motløse når det gjelder daglige helse-handlinger som å ta insulin, bytte sensor, eller å gjøre gode valg omkring mat og mosjon.

På den andre siden kan personer med lav selvfølelse synes det er spesielt vanskelig å utføre diabetesrelaterte handlinger. Personene kan være resurssterke, lærevillige, pliktoppfyllende, og omsorgsfull overfor andre, men allikevel ha vanskelig for å ta vare på egne behov. De stiller opp for familie og venner, men nedprioriterer helsehandlinger; de er strenge med seg selv, men rause med andre, og setter sjeldent grenser. Noen sier de ikke føler seg flink nok, sterk nok, snill nok, eller pen nok, og fortjener ikke å ha det godt.

Jeg møter mange som har det slik, selvfølelsen er lav og gjør det vanskelig. Er det håp for oss som ikke er Ole Brumm? Finnes det måter å tenke på dette som gir rom for vekst?

Handlinger og holdninger

En holdning er en slags indre tilbøyelighet som farger våre tanker, følelser og atferd. Holdninger predisponerer oss til å tenke, føle, og handle på bestemte måter. Holdninger påvirkes av informasjon, og erfaringer. I tillegg, påvirkes holdninger av våre egne handlinger.

Handlinger påvirker holdninger

I 1959 studerte psykologen Leon Festinger holdninger og atferd, og demonstrerte at hvis folk handler på tvers av sine holdninger, vil de være tilbøyelig til å endre sine holdninger, gjennom en mekanisme som han kalte kognitiv dissonans. Kognitiv dissonans er et begrep som antyder at når folk handler på tvers av sine holdninger, skurrer det i tankene. Denne skurringen er så ubehagelig, at folk kan komme til å endre sine holdninger for å gjenopprette en slags harmoni.

Selvrespekt som holdning

Selvrespekt kan regnes som en holdning, siden den farger tanker, følelser og atferd. Med selvrespekt, tenker vi vennlige tanker om oss selv, og setter realistiske krav. Vi føler stolthet over å være den vi er, uten å måtte prestere, og vi handler i samsvar med egne verdier, tar vare på kroppen, og setter grenser. Kanskje vi kan påvirke selvrespekt gjennom handling.

Å handle i tråd med selvrespekt

Siden handlinger påvirker holdninger, går det an å utvikle selvrespekt ved å handle i tråd med selvrespekt. Hvis du behandler deg selv med respekt, kan selvrespekten vokse. Du kan handle med selvrespekt ved å gjøre gode kostvalg, ta nødvendige medisiner, bruke diabetesutstyr som passer dine behov, gjøre aktiviteter som gjør deg godt, samt kommunisere dine behov til arbeidsgiver og helsepersonell. Du har kanskje opplevd at du blir litt mer rak i ryggen etter at du har sagt «nei, det passer ikke akkurat nå», eller stått opp for en sak du tror på, eller gjort noe som du vet er bra for deg.

Du kan ta deg selv på alvor, og gi deg selv stabil omsorg. Du kan i tillegg sette grenser, og velge raushet fremfor selvkritikk. Det er ikke nødvendig å vente på å kjenne på selvrespekt før du kan behandle deg selv med respekt. Hvis du behandler deg selv med respekt, vil selvrespekten øke.

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 1-2026