Verdien av en god natts søvn - med diabetes

Nina Handelsby

Psykologspesialist i barne- og ungdomspsykologi. Jobber i ambulante tjenester i Klinikk psykisk helsevern for barn og unge ved Haukeland universitets-sjukehus, Bergen. Hun har selv hatt diabetes type 1 siden 1999 og har også et barn som fikk diagnosen i 2020.

 

For voksne er det anbefalt å sove minst syv timer sammenhengende, på natten. For ungdommer er anbefalingen 8-10 timer og for barn i skolealder 10-12 timer. Det er selvsagt stor individuell variasjon i hva som er nok søvn, men de aller fleste trenger minst seks timers nattesøvn for å være opplagt og fungere normalt på dagtid. Det skal ikke mer til enn et par netter med for lite søvn, før kroppen føles tyngre, du føler deg trøttere, kanskje mer irritabel eller at oppmerksomheten ikke er så god.  

Diabetes påvirker søvnen …  

Hverdagen vår, stress, helsa og alder påvirker søvnen – og diabetes kan påvirke søvnen ganske mye. Forskning viser at det er vanligere med forstyrret søvn hos personer med diabetes. Det er også vanligere med forstyrret søvn hos pårørende, og da kanskje særlig foreldre til barn og ungdom med diabetes type 1, enn hos dem som ikke er pårørende. 

Diabetes forstyrrer søvn på mange ulike måter, og folk forstyrres ulikt. For mange kan diabetesen kreve «oppmerksomhet» også på natta, i form av høyt eller lavt blodsukker eller begge deler. Om det er lavt blodsukker våkner du kanskje av deg selv, eller du våkner av en sensoralarm. Da må du gjerne drikke eller spise noe sukkerholdig – og på et tidspunkt hvor du egentlig skal sove. Høyt blodsukker gjør kanskje at du våkner og må på toalettet en eller flere ganger på natta. Diabeteshjelpemidler som sensor og insulinpumpe, er en viktig trygghet og bidrar for mange til mer stabilt blodsukker på natten. Men for noen av oss kan hjelpemidlene paradoksalt nok også bidra til forstyrret søvn. For eksempel med at en vekkes av mange unødvendige alarmer eller at en lager seg vaner med å sjekke blodsukkeret på mobilen, når en våkner opp på natten. Noen opplever også at det kan være en del heft og utstyrsfeil med insulinpumpe eller sensor, og at de for eksempel må skifte kanyle til pumpa klokka tre på natta. For noen kan også stress, bekymring og følelsesmessig uro, for eksempel at en er redd for å få lavt blodsukker, gjøre det vanskelig å roe ned og sovne om kvelden, eller at en sover lett og våkner ofte.  

… og søvnen påvirker diabetesen 

Forstyrret søvn kan for mange ha direkte negativ innvirkning på diabetesbehandlingen og blodsukkeret. Blant annet kan man allerede etter én natts dårlig søvn få en økt insulinresistens – altså at kroppen trenger mer insulin. I tillegg er en mer trøtt etter en dårlig natt, noe som jo ikke alltid er en så god kombinasjon med egenbehandlingen og alt man skal huske på. Og når diabetesbehandlinga på dagtid er mer krevende, så kan dette også gjøre at blodsukkeret på natta kan kreve mer oppfølging og bli mer ustabilt, og dermed forstyrre søvnen.  

Kombinasjonen av forstyrret søvn og diabetes er altså ikke så god, og en kan merke de negative konsekvensene av for lite søvn ganske fort. Den hyggelige nyheten er at dette gjelder motsatt vei også – om en gjør grep for å bedre søvnen, så vil dette kunne gi god gevinst på flere områder! 

God søvn – god helsegevinst 

Å ha en gjennomtenkt diabetesbehandling også på nattestid er viktig. Forskning viser at dyp og uavbrutt søvn er forbundet med bedre langtidsblodsukker og mer stabilt blodsukker på natten. Når natten er god, legger du et godt grunnlag for å håndtere diabetesen på dagtid.  

For mange kan det være nyttig å minne seg på de vanlige søvnrådene. Dette er generelle råd som handler om å hjelpe kroppen til å holde på en stabil døgnrytme, til å roe naturlig ned fram mot natten og sove godt gjennom natten:  

• Unngå å sove på dagtid.  

• Unngå koffeinholdig drikke etter kl. 17. 

• Ha regelmessig legge- og oppvåkningstidspunkt, og gjerne det samme i hverdag og i helg.  

• Legg fra deg skjerm minst en time før du skal sove.  

• Unngå store måltid og trening på kveldstid.  

• Bruk senga kun til soving – sånn at hjernen forbinder det å legge seg i senga med å sove. 

• Ha det kjølig, stille og mørkt på soverommet. 

• Unngå å se på mobilen i løpet av natta – ha gode diabetesalarmer som du stoler på, så du slipper å sjekke mobilen gjennom natta.  

• Stå opp av senga ganske raskt når du våkner om morgenen, og pass på å få bra med dagslys i ansiktet hver dag.  

• Få daglig mosjon! Dette bidrar til god døgnrytme.  

For noen er det ikke tvil om at diabetesen forstyrrer nattesøvnen. Da kan det være lurt å ta skikkelig tak i dette – her er noen tips:  

• Har du ofte lavt blodsukker om natten? Da er det lurt å jobbe systematisk med dette. Lær om hvordan fysisk aktivitet på ettermiddag/kveldstid påvirker blodsukkeret ditt, se på sammenheng mellom blodsukkeret når du legger deg og lavt blodsukker på natten, og om du har mye lavt blodsukker på dagen. Finnes det andre behandlingsmåter som kan være mer nyttige for deg? Diabetessykepleier og annet helsepersonell skal kunne hjelpe deg med gode råd. 

• Eller er du mest redd for å få lavt blodsukker i løpet av natten? Hva handler i så fall denne frykten om? Snakk med lege eller diabetessykepleier, og snakk om hva som er «god nok» og trygg nok diabetesbehandling for deg på natten. Lag deg gode rutiner for enkel og tilgjengelig følingsmat om natten.  

• Følger du mye med på blodsukkeret gjennom natta? Tenk gjennom når du sjekker blodsukkeret, og hvilke alarminnstillinger du har på sensoren. Få hjelp til å stille sensoralarmer på en hensiktsmessig og gjennomtenkt måte som passer godt for deg og familien. Det kan være du skal ha ulike alarmer på natta og på dagen. Sjekker du blodsukkeret på mobiltelefonen når du likevel våkner på natta? Alle har små, korte oppvåkninger gjennom natta, der vi sovner igjen veldig fort – om du drar fram mobilen i disse små oppvåkningene, så risikerer du å vekke deg selv. Tenk gjennom hva som er nødvendige sjekk-punkter og hva som er uvaner som du ikke trenger? Og til foreldre til barn med diabetes; kanskje ikke begge foreldrene skal ha alarmen på hver natt – ta heller hver deres natt om det går.  

• Om det er barnet ditt som har diabetes, og søvnen din er forstyrra: Det kan være vanskelig å snakke om dette med diabetesteamet når barnet er til stede. Be om en telefonkonsultasjon med diabeteslegen eller diabetessykepleier. Det er viktig og riktig å snakke med barnets behandlere om dette, samtidig som barnet ikke skal være med i en slik samtale.  

• Er du urolig på kveldstid og synes det er vanskelig å finne søvnen? Da kan det være nyttig å finne og kanskje også få hjelp til å jobbe systematisk med mental og kroppslig nedroing før du legger deg. Det er mange selvhjelpsressurser på nett, se referanselista under.  
  

Først publisert i medlemsbladet Diabetes nr 3-2025