Mange som får diabetes har ingen nære familiemedlemmer med sykdommen. Dette skyldes at diabetes er genetisk kompleks. Det er ikke ett enkelt gen som avgjør om du utvikler diabetes, men samspillet mellom mange gener og andre faktorer.
Diabetes type 1
Diabetes type 1 skyldes en kombinasjon av arvelige faktorer og miljøfaktorer som man foreløpig ikke kjenner fullt ut. Om lag 2,1 % av nyfødte i Norge har arvet tre kjente risikogener fra begge foreldre og har dermed klart økt risiko for å utvikle diabetes type 1. De aller fleste «høyrisikobarna» får likevel ikke diabetes. Bare mellom seks og syv prosent utvikler sykdommen før de fyller 15 år, og inntil 20 % får sykdommen i løpet av livet. Man vet ikke hvorfor noen utvikler sykdommen og andre ikke. Også personer uten disse høyrisikogenene kan få diabetes type 1.
En del av befolkningen har gener som gir moderat økt risiko for sykdommen. På den andre siden har om lag 30 % av befolkningen gener som gir sterk beskyttelse mot utvikling av diabetes type 1. Den økende forekomsten av diabetes type 1 i mange land de siste tiårene tyder på at miljøfaktorer også spiller en viktig rolle. Gener endrer seg ikke så raskt. Studier av eneggede tvillinger støtter dette. Selv om eneggede tvillinger har identiske arveanlegg, får den andre tvillingen diabetes i bare rundt halvparten av tilfellene dersom den ene utvikler sykdommen.
I dag kjenner man ikke de utløsende miljøfaktorene for diabetes type 1. Det forskes blant annet på virusinfeksjoner og ernæringsforhold tidlig i livet. Foreløpig finnes det ingen dokumenterte tiltak som kan forebygge diabetes type 1. (Kilde: Folkehelseinstituttet)
Diabetes type 2
Diabetes type 2 har en sterk arvelig komponent. Risikoen for å utvikle sykdommen er anslått til rundt 40 % dersom én av foreldrene har diabetes type 2, og rundt 80 % dersom begge foreldrene har sykdommen (kilde: diabetes.dk). Sammenhengen er enda sterkere hos eneggede tvillinger. Dersom den ene tvillingen har diabetes type 2, er risikoen for at den andre også utvikler sykdommen opptil 90 %.
MODY – arv betyr mer
I tillegg til diabetes type 1 og type 2 finnes det andre diabetesformer hvor gener spiller en langt større og mer avgjørende rolle. De viktigste av disse kalles MODY (Maturity Onset Diabetes of the Young). MODY skyldes genforandringer som påvirker insulinproduksjonen eller reguleringen av blodsukkeret.
Omtrent 2-3 % av personer med diabetes har MODY. Tilstanden kjennetegnes ofte av dominant arv, debut før 25 års alder og relativ insulinmangel. MODY er en av de diabetesformene der man kjenner den genetiske årsaken. Til nå er det beskrevet minst elleve ulike former (MODY1-11). De vanligste er MODY2 og MODY3, som skyldes mutasjoner i genene som koder for henholdsvis enzymet glukokinase og transkripsjonsfaktoren HNF-1α. Mer informasjon finnes på mody.no.