Med blodsukkerkontroll mener vi hvordan blodsukkeret ligger gjennom døgnet. Hos mennesker uten diabetes ligger fastende blodsukker mellom 4 og 6 mmol/l, mens det for noen kan stige opp mot 8 mmol/l etter måltidene.

Glukose-/sukkerbelastning gjøres der blodglukoseverdiene ikke gir sikkert svar på om det foreligger diabetes eller ikke. Testen er den eneste muligheten man har for å påvise nedsatt glukosetoleranse. Testen gis også til gravide i uke 24 til 28 for å påvise svangerskapsdiabetes.

Testen utføres på et legekontor eller laboratoriet på sykehus. Her møter du fastende – det vil si at du ikke skal ha spist, drukket eller røykt siden kvelden i forveien (senest kl. 24). Det tas en fastende blodprøve, og deretter drikker du 75 gram glukose løst i 250 – 300 ml vann, før du holder deg i ro i to timer. Etter disse to timene tas så en ny blodprøve.

Diagnostiske grenser er:

Diabetes mellitus

  • HbA1c ≥48 mmol/mol (6.5 %), eller
  • fastende plasma-glukose ≥7.0 mmol/L, eller
  • plasma-glukose ≥11.1 mmol/L to timer etter en oral glukosetoleransetest.

HBA1c bør brukes som primært diagnostikum for diabetes.

Verdi over diagnostisk grense må bekreftes i ny prøve før diagnosen kan stilles. Hvis pasienten har tilfeldig plasma-glukose ≥ 11.1 mmol/L og symptomer på diabetes er det ikke behov for ny prøve før diagnosen stilles.

Nedsatt glukosetoleranse/høy risiko for diabetes:

  • HbA1c 42–46 mmol/mol (6.0–6.4 %) - det anbefales årlig måling hos fastlege og ny vurdering av risiko for diabetes.
  • Fastende plasma-glukosekonsentrasjon 6.1–6.9 mmol/L
  • Plasma-glukosekonsentrasjon 7.8–11,0 mmol/L to timer etter en oral glukosetoleransetest

Les mer om:
- Hvordan stiller legen diagnosen?
- Hva bør blodsukkerverdiene være?


Kilde: Nasjonal faglig retningslinje for diabetes