Hva er det sunneste vi kan spise?

Forbrukerinspektørene (FBI) på NRK utfordret tre av Norges fremste ernæringsfysiologer til å bli enige om de fem sunneste matvarene vi kan spise. Her er resultatet.

Send sidens lenke til en venn

Av Trine Strømfjord

De som gjennomførte testen var klinisk ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius, avdelingsdirektør Henriette Øien i Helsedirektoratet og professor i ernæring ved Universitetet i Oslo, Lene Frost Andersen.

På forhånd fikk de beskjed om å ta med seg ti matvarer de mener passer inn som noe av det sunneste vi kan spise. Bak lukkede dører skulle de så bli enige om de fem utvalgte matvarene.

– Det er egentlig umulig å velge fem matvarer som de aller sunneste. Hva som er sunnest handler jo om hva du trenger og hva du spiser fra før, sier Borchensius til NRK Forbrukerinspektørene.

Det ble også påpekt at individuelle forskjeller som matallergier, behov for å gå opp eller ned i vekt, gjorde det mer utfordrende å velge - matvarene passer ikke nødvendigvis for alle.

Ekspertpanelet var enig om at det må tenkes helhetlig når matvarene plukkes ut. Alle produktene er bra, men det viktigste er at de må settes sammen i en helhet for å skape et fullverdig måltid. Lene Frost Andersen sa til NRK FBI at da hun valgte sine ti matvarer, tenkte hun på et helhetlig kosthold.

- Middagstallerkenen bør for eksempel ha grønnsaker, protein og karbohydrater, påpekte Lene Frost Andersen.

 

Dette er matvarene som var med i testen:

Produktene i fet skrift ble tatt med av to eksperter.

 

kikerter

havregryn
fullkornspasta laks
blåbær eple
brokkoli grovbrød
olivenolje skummet melk
rapsolje ekstra lettmelk
linser sardiner i olje
grønnkål makrell i tomat
mandler lett gulost
gulrøtter løk
fersk torskefilet tomater

 

Her er de fem utvalgte matvarene:

 

5. plass: Melk

ekstra lett melk

Vår hovedkilde til kalsium i kosten er melk. Kalsium er viktig for vår benbygging. Melk inneholder også mineralet jod og B-vitamin. Grunnen til at ekspertene akkurat valgte ekstra lett melk er fordi den er tilsatt ekstra vitamin D. Den er i tillegg fettredusert sammenlignet med andre melketyper. Vi skal ikke få i oss for mye mettet fett, og da er ekstra lettmelk et bra alternativ enn andre melketyper, påpekte ekspertene.  

Diabetesforbundet tilføyer:

Melk for personer med diabetes gir noe blodsukkerstigning, grunnet innholdet av laktose, melkesukker. Det er individuelle forskjeller på hvordan blodsukkeret påvirkes, så her gjelder det å prøve seg fram.

 

4. plass: Blåbær

blåbær

Ekspertene er samstemte på at bær er sunt! Spesielt om mørkeblå bær som blåbær. Her får man mye antioksidanter og C-vitaminer. Bær kan inngå i fem om dagen, men ekspertene mener vi spiser for lite bær. Plukker du bærene selv, er fysisk aktivitet en bonus.

Diabetesforbundet tilføyer:

Bær har generelt et lavere innhold av karbohydrater enn frukt. Derfor er bær et godt valg som en del av fem om dagen, for en person med diabetes.

 

3.plass: Havregryn

havregryn

Fullkorn er noe vi bør spise mer av. Havregryn inneholder 100 % fullkorn og er en viktig kilde til fiber. Veldig godt egnet i mange forskjellig retter som grøt, brød, knekkebrød eller rå med melk eller yoghurt. Havregryn er rik på B-vitamin, jern og andre mineraler som er godt for kroppen. Dette var ekspertenes begrunnelse.

Diabetesforbundet tilføyer:

Havregryn har et høyt innhold av karbohydrater, noe en person med diabetes må ta høyde for. Det høye innholdet av fiber, har derimot vist seg å virke regulerende på blodsukkeret. Blodsukkeret får en langsommere stigning, noe som er positivt for personer med diabetes.

 

2.plass: Makrell i tomat

makrell

Fet fisk som makrell i tomat er viktig. Makrellen er rik på omega 3, fettsyrer, proteiner, vitamin A og D. Fet fisk som makrell i tomat er en veldig næringsrik matvare vi bør spise mer av, ifølge ekspertene.

Diabetesforbundet tilføyer:
Makrell i tomat og annen fet fisk er svært gunstig for personer med og uten diabetes.

 

1.plass: Gulrot

gulrot

Vinneren er gulrot. Grønnsaker generelt er viktig, og gulroten inneholder mye fiber og vitaminer, og da særlig antioksidanten karoten. Karoten er forstadiet til vitamin A, som er viktig for kroppen. Når gulroten varmebehandles frigjøres det i tillegg tre ganger så mye karoten som i rå tilstand.

De fleste liker grønnsaker, servert både rå og kokt. De passer ikke bare til middag, men er lette å ta med og kan gjerne spises som et mellommåltid. Ekspertene framhever også at gulroten er lett tilgjengelig og norskprodusert.

Ekspertene sa sluttvis: Det er i grunnen bare tre ord å si om gulrøtter: Billig, sunt og godt!

Diabetesforbundet tilføyer:

Gulrot har et noe høyere karbohydratnivå enn en del andre grønnsaker. Mange med diabetes kan derfor oppleve at gulrot påvirker blodsukkeret i større grad enn andre grønnsaker. Gulrot inneholder derimot mye fiber, som bidrar til en jevnere blodsukkerstigning. Inntatt med proteinrikt kjøtt, fisk eller fjærkre vil denne blodsukkerstigningen også bli jevnere.