Hvem har rett, og hva er sunt?
Mange år med forskning har gitt oss økt kunnskap om hva maten består av, og denne kunnskapen har i stor grad vakt allmenn interesse. Gradvis har vi flyttet fokus fra selve matvarene over på matvarenes bestanddeler og egenskaper, med det formål å legge til rette for bedre helse. Selv mannen i gata har lært seg kompliserte begreper som polyfenoler og glykemisk indeks.
Men har vi blitt noe sunnere? Svaret er nei. Mat har blitt næringsstoffer, og sunn fornuft har blitt forvirring og usikkerhet. Og nå vet vi ikke lenger hva vi skal spise, eller hvem vi skal lytte til. Debatten om hva som er sunt og usunt går både innad i fagmiljøene og utad i media. Hvem skal vi høre på? Ernæringsmyndigheter? Bloggere? Hollywood-stjerner?
Samtidig ser vi en eksplosiv økning i livsstilsykdommer, og det er godt dokumentert at en stor andel av sykdomsbyrden kan relateres til kosthold. Dette fenomenet har blitt kalt «det amerikanske paradoks»: Jo mer vi bekymrer oss for hva vi skal spise, jo mindre sunt spiser vi. I alt kaoset av motstridende budskap trengs en tydelig stemme som minner oss på å returnere til råvarer for å lage mat – og til bordet for å spise den.
Mer industriell matlaging
Matlagingen har i større og større grad blitt flyttet ut av hjemmene og over til industrien, og andelen måltider som både tilberedes og spises i hjemmet er i fritt fall. Industriprodukter som frossenpizza, pølser, kjeks og potetgull har fått plass i hverdagskostholdet, kaker og sjokolade likedan. Ferdig mat – gjerne noe man kan spise på farten – fremstilles som et smart valg.
Slike endringer er viktigere enn de fleste er klar over. Mye av industrimaten tilsettes billige ingredienser som salt, sukker, planteoljer og fortykningsmidler, og samtidig som mengden naturlig råvare går ned, går profitten opp. Profesjonaliseringen av matlagingen har ikke gjort oss sunnere.
Hva skal vi spise?
Foto: Colourbox
Den beste måten å finne tilbake til selve maten, er å ta utgangspunkt i råvarene og å spise i sesong. Har du tenkt på at frukt og grønnsaker er levende organismer? Så snart de er høstet, begynner en sakte, men sikker nedbrytingsprosess. Vanninnholdet reduseres, og mange av de flyktige stoffene som bidrar til den gode smaken, begynner å brytes ned.
Nyhøstet mat har alle smaker på plass og er derfor helt overlegen de som kanskje har reist halve jorda rundt, eller har ligget månedsvis på et lager. Den største fordelen ved å spise i sesong er altså smaken, men nyhøstet mat er også mest næringsrik. I sesong får vi kortreist mat som er dyrket der den har forutsetninger for å gro, og sesongmat er dermed også er et mer miljøvennlig alternativ. Her finner du en oversikt over når ulike frukt og grønnsaker er i sesong i de ulike deler av landet.
Jordbær og spinat er to råvarer som er i sesong i juni, og her har vi kombinert dem i en frisk og annerledes sommersalat – perfekt tilbehør til grillmaten.
Jordbær og spinatsalat med balsamicovinaigrette
Foto: Marit Zinocker