Rotvekster - tradisjonskost med masse næring

Høsten er her, og med høsten kommer rotvekstene for fullt. Rotvekster inneholder masse god næring og kan brukes på utallige måter.

Foto: Colourbox

Send sidens lenke til en venn

Av Trine Strømfjord, Diabetesforbundet

Som navnet tilsier vokser rotvekster på rot, og det er roten som gir næring til grønnsaken som vokser over jorda. Gulrot, sellerirot, kålrot, søtpotet, pastinakk, rødbeter og jordskokk er alle rotvekster.

Gjennom lang tid har rotvekster vært en del av nordmenns mattradisjon. Norges gode vekstforhold, med et kjølig klima og en kald vekstperiode er en av grunnene til dette. I dag ønsker grøntbransjen å styrke mangfoldet og tilgjengeligheten av rotvekster, og dermed øke inntaket blant befolkningen.

Statistikk fra Opplysningskontoret for frukt og grønt viser at det har vært en økning i salget av rotvekster på nær 200 % fra 2013 til 2014, og dette er svært positive tall. 

 

Næring og bruk

Rotvekster er noe Helsedirektoratet trekker fram som noe av det sunneste vi kan spise, fordi rotvekster generelt inneholder mye kostfiber, vitaminer og en del mineraler.

For deg med diabetes er det greit å merke seg at noen rotvekster inneholder en del karbohydrater, og blodsukkeret vil påvirkes. Innholdet av kostfiber vil derimot kunne bidra til en langsommere blodsukkerstigning. Her kan det være individuelle forskjeller, så det er viktig selv å undersøke hvordan eget blodsukker påvirkes:

  • Mål blodsukkeret rett før og ca. 2 timer etter at du startet å spise.
  • Stiger blodsukkeret mer enn 3 måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. 2 timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin/tablettdosen.
  • Hvis blodsukkeret ligger på ≤10 kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.

 

Noen av de mest vanlige rotvekstene:

Kålrot

Kålrot

Foto: Inkognito, Frukt.no

Kålrot blir gjerne kalt "Nordens appelsin". Navnet kommer av kålrotens høye innhold av C-vitamin. Den inneholder i tillegg B-vitaminet folat, og har et høyt innhold av kostfiber. Kålrot inneholder 6,4 g karbohydrater per 100 gram.

Mange forbinder kålrot med husmannskost og kålrotstappe i juletiden, men den kan brukes til mye mer. Prøv for eksempel bakt kålrot i ovn, i wok, kuttet i staver til dip eller som stappe og puré året rundt – ikke bare i jula.

 

Gulrot

Gulrot

Foto: Inkognito, Frukt.no

Gulrot har den oransje fargen grunnet det høye innholdet av betakaroten. Betakaroten blir til vitamin A i kroppen. A-vitamin fungerer som en antioksidant i kroppen og er viktig for vårt immunforsvar. Gulrot er også en god kilde til kostfiber. Innholdet av karbohydrater ligger på 6,7 g per 100 gram.

I matlaging gir gulrot sødme, og kan brukes til mye, den kan spises både rå og kokt/stekt. Prøv råkostsalat, gulrot i staver til dip, i wok, stekt i ovn og i suppe. Gulrot kan også brukes i tomatretter for å tilføre sødme.

 

Sellerirot

Sellerirot

Foto: GAU Danmark, Frukt.no

Sellerirot er best kjent som tilbehør i fersk kjøtt, suppe og frikasse. Den inneholder mye god næring, blant annet er den rik på kalium og inneholder en del B- og C-vitamin. Sellerirot har et lavt innhold av karbohydrater, med kun 2,8 g per 100 gram.

Sellerirot kan brukes til mer enn de gamle tradisjonsrettene, prøv foreksempel i pure/stappe sammen med andre rotvekster, ovnsbakt, wok og til dip.

 

Persillerot

Persillerot

Foto: Inkognito, Frukt.no

Persillerot er nært beslektet med persille. Næringsmessig inneholder den A- og C- vitamin, B-vitaminene folat og B6, jern og en god del kalium. Persillerot har også et høyt innhold av kostfiber. Persillerot inneholder 7,4 g karbohydrater per 100 gram.

På smak minner persillerot om sellerirot. Den kan brukes til mye, supper, gryter, stekt i ovn, som i pure/stapper sammen med andre rotvekster. Persillerot kan også brukes i wok og lune salater.

 

Søtpotet

Søtpotet

Foto: Colourbox

Søtpoteten er full av næring. I likhet med gulrot har søtpotet den guloransje fargen grunnet betakaroten. I tillegg inneholder den en god del kostfiber, C-vitamin og B-vitamin. Søtpoteten er stivelsesrik og har et høyt innhold av karbohydrater, med 16,8 g per 100 gram.

Det høye innholdet av kostfiber kan derimot bidra til at blodsukkeret stiger langsommere, noe som kan være greit å vite for deg med diabetes. Det er også en del helsepåstander rundt søtpotet, at den kan stabilisere blodsukkeret og forebygge insulinresistens, men dette trengs det mer dokumentasjon på. Søtpotet er som navnet tilsier søt på smak, og kan varieres i matlaging. Prøv for eksempel søtpotet i pure og stappe, bakt i ovn og som chips.

 

Jordskokk

Jordskokk

Foto: Kim Holthe, Frukt.no

Jordskokk er en god kilde til kostfiber, spesielt inulin. Inulin gir den søte smaken, men påvirker derimot ikke blodsukkeret. Rotveksten er noe høy på karbohydrater med 11,5 g karbohydrater per 100 gram. Jordskokk inneholder også en del av B-vitaminet folat og kalium.

Jordskokk kan brukes rå, kokt og stekt. Brukes den rå er det lurt å dryppe litt sitron over, for å forhindre misfarging. Rå kan jordskokk brukes i salat og råkost. Ellers kan jordskokk tilberedes i ovn, brukes i puré/stappe, i suppe og gryter.

 

Pastinakk

Pastinakk

Foto: Inkognito, Frukt.no

Pastinakk er rik på stivelse, B-vitaminet folat, C-vitamin, kalium og kostfiber. Smaken er søt og litt urtepreget. Pastinakk inneholder 10,1 g karbohydrater per 100 gram, og er da ganske høy på karbohydrater.

Rotveksten kan benyttes kald og varm, men bør skrelles før bruk. Pastinakk kan blant annet brukes i råkost, i wok, stekt i ovn, i supper og gryter og i pure og stapper. 

 

Rødbete

Rødbete

Foto: Frukt.no

Rødbete er mest kjent som en rotvekst som er god å sylte. Rotveksten er rik på kostfiber og B-vitaminet folat. Den inneholder også en del kalsium og jern. Den sterke fargen skyldes to naturlige fargestoffer, en lillafarge, betacyanin og en gulfarge, betaxantin, og gjør rødbete til en god kilde på antioksidanter.
Innholdet av karbohydrater er 8, 9 g per 100 gram, og er relativt høyt.

Rødbete kan brukes til mye mer enn sylting, prøv for eksempel kokte, saltpakte, pannestekte, moste og gratinerte. Rødbete passer bra både på skiva, i salater og i varme retter.