Diabetes og arvelighet

Både diabetes type 1 og 2 klassifiseres som arvelige sykdommer.

Foto: Getty Images

Send sidens lenke til en venn

Diabetes type 1 er i liten grad arvelig, i motsetning til diabetes type 2. Grunnen til at mange med diabetes ikke har noen i nær familie med sykdommen skyldes at disse sykdommene arvemessig er komplekse. Det er ikke ett enkelt arveanlegg som alene avgjør om du får diabetes. Derimot er det en lang rekke arveanlegg (gener) som sammen med andre faktorer bestemmer om du utvikler diabetes.

Diabetes type 1
En kombinasjon av arvelige anlegg og ukjente miljøfaktorer er årsaken til diabetes type 1. Om lag 2,1 % av nyfødte i Norge har arvet tre kjente risikogener fra begge foreldre og har dermed klart økt risiko for å utvikle diabetes type 1. De aller fleste ”høyrisikobarna”, får likevel ikke diabetes – bare mellom seks og syv prosent av dem får sykdommen før de fyller 15 år. Inntil 20 % av dem får sykdommen i løpet av livet. Man vet ikke hvorfor noen får sykdommen og andre ikke.

Også personer som ikke har "høyrisikogener" får diabetes type 1. En andel av befolkningen har gener som gir moderat økt risiko for sykdommen. På den andre siden har om lag 30 prosent av befolkningen gener som gir sterk beskyttelse mot utvikling av diabetes type 1.

Siden forekomsten av diabetes type 1 er økt i mange land de siste 30 årene, mener man at miljøfaktorer også må spille en viktig rolle. Gener endrer seg ikke på så kort tid. Studier på eneggede tvillinger bekrefter at miljøfaktorer må ha betydning. Eneggede tvillinger har helt like arveanlegg, men studier viser at dersom den ene eneggede tvillingen får diabetes, rammes den andre i bare 50 prosent av tilfellene.

I dag kjenner vi ikke de utløsende miljøfaktorene for diabetes type 1. Det forskes blant annet på virusinfeksjoner og ernæringsforhold tidlig i livet. Foreløpig kan man ikke gi noen praktiske råd for å forebygge diabetes type 1. (kilde: folkehelseinstituttet - fhi.no)


Diabetes type 2
Diabetes type 2 har sterke genetiske aspekter, blant annet er risikoen for å utvikle sykdommen ca. 40 % hvis en av foreldrene har den og ca. 80 % hvis begge foreldrene har den (kilde: diabetes.dk). Enda sterkere ser man dette hos eneggede tvillinger hvor det er oppimot 90 % sjanse for å få diabetes type 2 for en person som har en tvilling med sykdommen.

MODY – arv betyr mer
I tillegg til diabetes type 1 og 2 er det andre diabetesformer hvor gener spiller en langt større og avgjørende rolle. De viktigste av disse kalles MODY (maturity onset diabetes of the young). Personer med MODY har evnen til å produsere store mengder insulin men har en defekt glukosesensor i de insulinproduserende cellene slik at de ikke slipper riktige mengder insulin ut i blodet ved behov.

Omtrent 2-3 % av de med diabetes har MODY. Karakteristisk er dominant arv, debut av diabetes før 25 år, og en relativ insulinmangel. Dette er en undergruppe av diabetes der man kjenner årsakene. Elleve genforandringer som gir MODY er beskrevet til nå; MODY1-11. De to vanligste formene er MODY2 og MODY3 som skyldes mutasjoner i genene som koder for enzymet glukokinase og transkripsjonsfaktoren HNF-1a. Mer informasjon finnes på www.mody.no