Diabeteslinjen

Diabeteslinjen er Diabetesforbundets veiledningstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes. Spørsmålene besvares av en førstelinjetjeneste med erfarne veiledere, eller av et ekspertpanel (annenlinje) bestående av helsepersonell. I tillegg til norsk er det også mulig å få svar på engelsk, tyrkisk, somali og arabisk.

Spør en ekspert






På Diabeteslinjen svarer erfarne veiledere,
diabetessykepleiere, leger, psykologer,
farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog.

Les ditt personlige svar

Hvis spørsmålet ditt er besvart, kan du hente det her (svar innen 1-5 virkedager)

Endokrinolog og professor i indremedisin

Kristian Folkvord Hanssen

Er forsker og har diabetespasienter i poliklinisk behandling på Oslo universitetssykehus, Aker. Var i en årrekke leder, nå medlem, av Diabetesforbundets medisinske fagråd og har i flere år vært Diabeteslinjens fagekspert på diabetes type 1.

Fastlege, spesialist i allmennmedisin

Kristian Furuseth

Fastlege på Solli klinikk, Jessheim. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2. Vært Diabeteslinjens fagekspert på type 2 fra starten i 1998. Har foredragsvirksomhet og kliniske studier i samarbeid med farmasøytisk industri.

Veileder somali og arabisk, og sykepleier

Muna Hirsi

Vært veileder på Diabeteslinjen siden 2012. Jobber til daglig som sykepleier. Er opprinnelig fra Somalia, men oppvokst i Kuwait. Kom til Norge i 2003. Ringer tilbake til de som ønsker veiledning på somali eller arabisk.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Siste besvarte spørsmål

  • Vil syltetøy som ikke er tilsatt sukker påvirke blodsukkeret?

    Jeg har kjøpt syltetøy med opplysning «ikke tilsatt sukker». Nå ser jeg at det inneholder en del polyoler. Hvordan virker det på blodsukkeret?

    25.03.2020 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Toft, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Er jeg i ketose eller har jeg begynnende syreforgiftning?

    Jeg er rammet av en hard forkjølelse, som nå har angrepet bronkiene. Jeg har imidlertid et spørsmål som presser seg på hver gang jeg blir syk: Jeg har gått på ketogen diett, dvs. under 20 karbohydrater pr. dag, i snart 6 år. Jeg unngår karbohydrater fordi insulinvirkningen i kroppen min er svært uforutsigbar. Basaldosen ligger derfor høyt og bolus brukes mest til korrigering. Jeg ligger derfor i naturlig ketose stort sett hele tiden når jeg er frisk, med et ketonnivå fra lavt til moderat nivå. Problemet når jeg er syk, er at jeg fort går opp til høyeste ketonnivå. Jeg måler vanligvis med urinstix, men jeg har også et apparat for måling av ketoner i blodet når jeg er syk. Her har jeg målt opp til 3,6. Det blir jeg ikke skremt av, jeg vet jo at verdiene for syreforgiftning kan ligge opp mot 20. I pakningsvedlegget står det typisk nok at man må oppsøke sykehuset om man når opp til 1,6 i verdi. Jeg løper bare ikke til legen for så lite – men samtidig vet jeg ikke når jeg skal reagere? Så mitt spørsmål er: Hvor går grensen mellom «positive ketoseverdier» og alarmerende start av syreforgiftning? Jeg sitter her svimmel og spiser nesten ikke. Blodsukkeret ligger ikke så høyt, rundt 17-20 mmol/l, men nok til at CGM forårsaker en ustoppelig og irriterende piping. Jeg har gjentakende vondt i magen, og er litt obs på det, men vet ikke om dette er naturlige reaksjoner på det lille av mat jeg har spist, eller om det er tegn på en begynnende syreforgiftning. Jeg har vært innlagt for syreforgiftning før, men ikke under ketogen diett. Jeg er av typen som må sparkes til sykehuset; jeg vil helst løse utfordringene selv her hjemme! Men mann og barn står alltid vakt rundt meg og har ringt 113 før, vel vitende om at de ikke bør å spørre meg om lov. Hilsen trassig og langvarig type 1-er

    25.02.2020 Behandling
    Besvart av Hans-Jacob Bangstad, Professor, spesialist i barnemedisin
  • Hvordan gi gode råd til kjæresten min?

    Hei Kjæresten min har diabetes type 2. Han bruker medisiner. Men tar overhode ikke hensyn til sykdommen sin gjennom kosthold. Spiser mye sukker og sukkerfritt hele uka og er lite fysisk aktiv. Han har også høyt kolesterol og høyt blodtrykk. Han får svette tokter til tider uten at det er spesielt varmt i rommet. Jeg er så bekymret, har forsøkt å fortelle han at det er viktig å ta vare på seg selv, men uten hell. Har dere noen råd?

    14.01.2020 Behandling
    Besvart av Nina Rye, Veileder
  • Vil drops som er merket sukkerfri påvirke blodsukkeret?

    Viser til drops fra Werther`s Original som er merket sukkerfri. Under næringsinnhold står det 87 gram karbohydrater pr 100 gram vare. Hva betyr dette? Er det andre sukkerarter eller er det noe som er feil?

    06.01.2020 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Toft, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Hvorfor blør jeg ved bytte av sensor?

    Hei, Jeg bruker Dexcom G6 og opplever ofte at det blør når jeg skifter sensor. Dersom det kun blør litt, beholder jeg sensoren på, og den fungerer da omtrent som den skal. Men ved flere anledninger har det begynt å blø så mye at jeg må fjerne sensoren, da den ikke vil fungere. Har dere noen råd til hvordan jeg kan unngå at det blør når jeg skifter sensor? Forøvrig opplever jeg ofte også meldinger om sensorfeil de siste par dagene av hver sensorøkt. Usikker på om dette har noe med at det har blødd å gjøre, eller en annen grunn.

    01.01.2020 Hjelpemidler
    Besvart av Ann-Merethe Mannvik, Diabetessykepleier og veileder
  • Riktig behandling ved MODY?

    Hei. Jeg har MODY 3. Påvist av dr K. Furuseth i 2007. Bruker Amaryl 1 mg. Min fastlege anbefaler at jeg skal gå over til Jardiance 10 mg. Er dette riktig behandling for meg. Blodtrykk 140/70. Hba1c er 42 mmol/mol (6%).

    03.12.2019 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Hvorfor er det best å måle blodsukker i blodet?

    Hvorfor foretrekkes blodsukkermåling i blod fremfor måling av sukker i urin?

    22.11.2019 Blodsukker
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Diabetes type 1 og arvelighet når flere i samme familie har sykdommen?

    Hei. Det sies at diabetes type 1 i svært liten grad er arvelig (?), men så finnes det jo de av oss som har en del andre i nær umiddelbar familie med samme sykdom. Dette vil tilsi at det ikke stemmer for denne gruppen at diabetes type 1 i svært liten grad er arvelig. Har det blitt gjort noen forsøk på å skille de som har diabetes type 1 med nær familie med samme sykdom fra de som er eneste i familien med sykdommen? Og videre da forsøkt å påvise arvelighet som en betydelig faktor hos de med familiemedlemmer med type 1? Jeg synes det er rart at min morfar, min bror og jeg (+ en grandonkel på farssiden) alle har diabetes type 1 og at det skal være helt tilfeldig at 3-4 personer fra nær familie/samme familie fikk samme sykdom uten at arvelighet har spilt noen (stor) betydelig rolle for dette.

    01.11.2019 Annet
    Besvart av Hans-Jacob Bangstad, Professor, spesialist i barnemedisin
  • Tips til mat som gir langsom blodsukkerstigning ved irritabel tarm?

    Da jeg fikk diabetes type 1 begynte jeg å spise sunnere og bruker alltid grovt brød og knekkebrød. Dette har ført til at jeg har fått irritabel tarm! Jeg må unngå det meste av det jeg spiser og iallefall grovbrød og mye fiber. Problemet mitt er: hva skal jeg spise nå som gir langsom blodsukkerstigning? Særlig om kvelden og natta blir det vanskelig hvis jeg er for lav, hva kan jeg spise og som holder lenge? Og når jeg er på farta, noe jeg ofte er. Før hadde jeg brødskiver og knekkebrød i veska, hva skal jeg ha liggende i veska nå?

    06.10.2019 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Toft, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Smeltet ost og insulinbehov (blodsukkerpåvirkning)?

    Hei, Jobber som kokk på et sykehus, og vi har blitt fortalt at pasienter med diabetes IKKE skal få servert mat med smeltet ost(pizza, gratenger m.m.). Har søkt på Internett uten særlig resultat. Kan dere fortelle meg om årsaken?

    01.10.2019 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Toft, Klinisk ernæringsfysiolog