Diabeteslinjen

Diabeteslinjen er Diabetesforbundets veiledningstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes. Spørsmålene besvares av en førstelinjetjeneste med erfarne veiledere, eller av et ekspertpanel (annenlinje) bestående av helsepersonell. I tillegg til norsk er det også mulig å få svar på engelsk, tyrkisk, somali og arabisk.

Spør en ekspert

På Diabeteslinjen svarer erfarne veiledere, diabetessykepleier, leger, psykologer, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog.

Les ditt personlige svar

Hvis spørsmålet ditt er besvart, kan du hente det her (svar innen 1-5 virkedager)

Veileder og diabetessykepleier

Gry Anita Lillejordet

Jobber som veileder på Diabeteslinjen. Har vært diabetessykepleier på diabetespoliklinikken ved Ahus. Holder også foredrag om diabetes for helsepersonell og andre som ønsker mer kunnskap.

Professor, spesialist i barnemedisin

Hans-Jacob Bangstad

Diabetesspesialist ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vært Diabeteslinjens fagekspert på diabetes type 1 hos barn og unge siden 2004. Medlem i Diabetesforbundets medisinske fagråd. Sterkt engasjert i diabetesforskning.

Endokrinolog og professor i indremedisin

Kristian Folkvord Hanssen

Er forsker og har diabetespasienter i poliklinisk behandling på Oslo universitetssykehus, Aker. Var i en årrekke leder, nå medlem, av Diabetesforbundets medisinske fagråd og har i flere år vært Diabeteslinjens fagekspert på diabetes type 1.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Siste besvarte spørsmål

  • Verdier på LDL-kolesterol og statiner?

    Ved diabetes skal vel LDL-kolesterolet være under 2.5, og er det ikke det så skal man på statiner? Dette skal man også etter det jeg har fått med meg ta forebyggende fra ca. Fylte 40 år? Det er jo mye bivirkninger med å ta statiner.

    09.03.2018 Behandling
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Røykeslutt og blodsukker?

    Vil røykeslutt ha innvirkning på blodsukkeret?

    06.03.2018 Blodsukker
    Besvart av Gry Anita Lillejordet, Veileder og diabetessykepleier
  • Påvirker veksthormoner blodsukker hos et barn uten diabetes?

    Jeg lurer på om veksthormoner påvirker blodsukkeret? Kan det være årsak til forhøyet fastende blodsukker (morgen) på et barn uten diabetes? HbA1c på 44 mmol/mol (6.2 %) og fastende blodsukker på 8,0 mmol/l. Barnet er 11 år (jente), vokser fort og har begynnende tegn på pubertet.

    05.03.2018 Blodsukker
    Besvart av Hans-Jacob Bangstad, Professor, spesialist i barnemedisin
  • Diabetes og arvelighet?

    Er diabetes recessiv eller dominant? Hvordan arves diabetes, både type 1 og type 2?

    27.02.2018 Annet
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Noen langtidsinsuliner som har bedre effekt enn andre?

    Jeg er en kvinne på 75 år som har hatt diabetes type 2 siden 1994. Startet med tabletter og gikk over til insulin Insulatard for noen år siden. Etterat jeg begynte med insulin gikk vekta sakte men sikkert oppover, noe som er lite ønskelig. Hørte at Insulin Levemir ga mindre vektøkning og gikk derfor over til det for 3 mnd siden. Mitt spørsmål er om Levemir må tas en gang i døgnet eller kan deles opp til morgen og kveld. Har i tillegg brukt hurtigvirkende insulin NovoRapid før måltider. Er litt usikker om doseringen av Levemir kontra Insulatard, syntes jeg må ta mer Levemir for å ha et stabilt blodsukkernivå. Der er så mange typer langtidsvirkende insulin. Er der noen som skiller seg ut og har bedre effekt enn andre?

    26.02.2018 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Måle blodsukker etter måltid?

    Jeg har nylig fått diagnosen diabetes type 2. Jeg har lest at man skal ta en måling før og 2 timer etter måltidet. Hva er viktigst: verdien etter 2 timer eller «max-verdien» etter måltidet?

    26.02.2018 Blodsukker
    Besvart av Nina Rye, Leder og veileder
  • Kombinasjon av insulin og tabletter ved LADA?

    Jeg er en mann i 50-åra med forholdsvis ny diagnose på diabetes type 1 Lada. Jeg har, inntil nylig, brukt Metformin to ganger daglig. Måtte slutte med det da det går veldig ut over magen. Tar nå en Metformin om dagen og har registrert at blodsukkeret nå blir noe høyere enn det var tidligere ved to tabletter om dagen. Mitt spørsmål er da om det finnes et alternativ til Meformin og om det er bra og kombinere tabletter med insulin. Jeg er nå akkurat i ferd med å starte med insulin en gang om dagen. Ser jo for meg at det beste er å kunne unngå sprøyter så lenge som mulig og om en kombinasjon sprøyte og tablett kan være et alternativ.

    23.02.2018 Behandling
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Insulinpumpe enklere ved lave doser insulin?

    Kan jeg få insulinpumpe selv om jeg bruker svært lave doser insulin? Jeg bruker mellom 15 og 20 enheter tilsammen av langtids- og korttidsinsulin per døgn. Jeg lurer også på om det hadde vært lettere å dosere mer korrekt i forhold til antall gram karbohydrater i måltider ved pumpe enn ved penn? Jeg sliter litt med at jeg må enten overspise eller underspise en del ganger fordi det minste jeg får satt med pennen er 0,5 enhet. For meg dekker 1 enhet litt over 20 gram karbohydrater. Er det slik med pumper at man kan sette helt ned til 0,1 enhet? Jeg sliter ofte med korrigeringer også fordi jeg er så insulinfølsom. Dersom dette hadde vært enklere med pumpe ville jeg gjerne gitt det et forsøk.

    10.02.2018 Hjelpemidler
    Besvart av Gry Anita Lillejordet, Veileder og diabetessykepleier
  • Diabetes og kognitiv svekkelse?

    Jeg lurer på i hvilken grad man har bevist at kognitive evner svekkes ved diabetes? Hvor vanlig dette er? Har man noen mer belegg for dette en den studien som er gjort i Edinburgh? http://bit.ly/2p8CDay

    31.01.2018 Annet
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Stor økning i GI (glykemisk indeks) fra rå til kokt gulrot?

    Jeg leser litt på sidene deres om kosthold. Trenger nok å legge over til et kosthold som passer mer til det som dere anbefaler. Jeg er kjemiingeniør og er litt interessert i hva som gjør forskjellen i GI for grønnsaker. på deres nettside https://www.diabetes.no/kosthold/matvaregrupper/frukt-og-gronnsaker/frukt-bar-og-gronnsaker/ Står det følgende: Det at frukt, bær og grønnsaker er rike på fiber, bidrar til å senke magetømmingshastigheten. Dette gir videre langsommere opptak av karbohydrater fra tarmen og virker dermed dempende på blodsukkerstigningen. Når du koker grønnsaker (spesielt poteter, gulrøtter, kålrot) vil noe av stivelsen i grønnsakene endre seg slik at sukkeret tas raskere opp. Dette fører til at kokte grønnsaker har en større effekt på blodsukkeret ditt enn hva rå grønnsaker har. Ved å se på en matvares glykemiske indeks (GI), ses dette tydelig: rå gulrot har en GI på 16, mens en kokt gulrot har en GI på 58. Jeg stusser litt, på endringene i GI. Stivelse (polysakkarid) skal løse seg opp under koking og gir høyere GI. Gulrøtter skal ha 6.5% karbohydrater og 0.2% stivelse i følge matvaretabellen. Det er litt rart at så lite stivelse skal gi så stor effekt. Jeg søker på nettet, men finner ingen som kan forklare fenomenet. Kan dere hjelpe?

    18.01.2018 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Toft, Klinisk ernæringsfysiolog