Diabeteslinjen

Diabeteslinjen er Diabetesforbundets veiledningstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes. Spørsmålene besvares av en førstelinjetjeneste med erfarne veiledere, eller av et ekspertpanel (annenlinje) bestående av helsepersonell. I tillegg til norsk er det også mulig å få svar på engelsk, tyrkisk, somali og arabisk.

Spør en ekspert






På Diabeteslinjen svarer erfarne veiledere,
diabetessykepleiere, leger, psykologer,
apoteker og klinisk ernæringsfysiolog.

Les ditt personlige svar

Hvis spørsmålet ditt er besvart, kan du hente det her (svar innen 1-5 virkedager)

Klinisk ernæringsfysiolog

Christine Toft

Jobber ved Lovisenberg Diakonale sykehus, Oslo. Vært Diabeteslinjens fagekspert siden 2014. Hun har vært med på å utvikle Diabetesforbundet kostholdsider på nett diabetes.no/kosthold.

Veileder

Frida Pettersen

Veileder på Diabeteslinjen siden 2012. Utdannet helsesekretær og har tidligere jobbet på privat sykehus og som rådgiver innen helseforsikring.

Diabetessykepleier og koordinator

Gry Anita Lillejordet

Diabetessykepleier, foredragsholder, veileder på Diabeteslinjen siden 2010 og koordinator fra september 2019.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Siste besvarte spørsmål

  • Jeg har noen spørsmål om insulin

    Jeg er helsepersonell. Jeg lurer på hva som er forskjellen på Insulatard og Xultophy? Er det kun virkningstid og virkningsstoffer? Jeg lurer også på hva som skjer hvis en person normalt setter 10 E med langtidsvirkende insulin, får ved feil 20 E langtidsvirkende istedenfor 20 E hurtigvirkende. Hvordan vil dette utarte seg? Er det kun det første døgnet som er risikabelt og krever tettere oppfølging? Jeg lurer også på hvordan det anbefales og håndtere en situasjon hvor det er bestemt mengde hurtigvirkende insulin fra lege, men pasienten ønsker å sette mer enn hva som er sagt fra lege? Er dette ok?

    09.08.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Hvordan behandler jeg nevropati i føttene?

    Hei, er 82 år og har hatt diabetes type 2 i over 20 år. Er bra regulert ved bruk av Tresiba og Xigduo, men har nevropati med liten eller ingen følelse i føttene, og med bein som føles som "tømmerstokker" som gjør det plagsom å gå særlig langt. Finnes det noen medisin og/eller noen form for trening som kan bedre forholdene?

    10.07.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Hva skjer med kroppen etter bruk av metformin og insulin gjennom mange år?

    Hei! Jeg lurte på om dere kan sende meg noe forskning på hvilke bivirkninger det er ved å bruke høy dose av Metformin og Insulin over 20 år. Gjerne hva disse medisinene gjør med kroppen ved bruk over lang tid. Håper dere kan sende meg informasjon eller noe forskning på dette.

    22.06.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Kan prikking i benet være relatert til diabetes?

    Hei! Min far har diabetes type 2. De siste månedene har han hatt prikking i det venstre beinet. Han sier det føles som at beinet våkner igjen, etter at det har sovnet, og at den følelsen er mer eller mindre konstant og i hele beinet. Kan dette ha noe med diabetesen å gjøre? Tenker bl.a. på nevropati.

    08.06.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Bør jeg slutte med metformin?

    Hei. Jeg har hatt diabetes type 2 i et drøyt halvår. Har gjort ganske store grep med kost og levemåte. Det går fint. Sammen med metformin er mitt gjennomsnitt av blodsukker målinger nå ca. 7.5 mmol/l. Måler blodsukker ca 5 ganger daglig. Har fått god kontroll sammen med medisin og kan leve bra. Hba1c har gått ned til 43 mmol/mol som er supert . Men sist målte Hb1ac var på 37 mmol/mol. Legen er da redd for at jeg skal få følinger. Og har tatt meg av metformin. Blodsukkeret er nå steget og enkeltmålingene viser at jeg nå ofte er oppe i 10-15 mmol/l. Synes det er for høyt. Og jeg merker det påvirker meg. Særlig humøret. Jeg synes dette er ugreit da jeg føler meg mindre vel og må leve mye strammere. Har det ikke like bra. Har kun vært 3 ganger nede på 4 tallet. Og oftest over 7.5 mmol/l på morgenen. Da er vel ikke sjansen for føling særlig stor? Jeg tror jeg burde ha metformin og da heller leve litt mindre rigid. Hva tenker dere?

    27.05.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Bør jeg bruke acetylsalisylsyre som forebygging av hjerte- og karsykdom?

    Hei! Jeg har hatt diabetes type 1 i over 50 år og har så langt ikke hjerte- og karsykdommer eller andre sykdommer. I mange år har jeg brukt acetylsalisylsyre som en forebyggende effekt for hjerte- og karsykdom samt kolesterolsenkende tabletter. Jeg ser ingen annen grunn til at jeg skal bruke acetylsalisylsyre enn forebygging. Ved en tilfeldighet leser jeg på Helsedirektoratet.no at det, under sterk anbefaling, frarådes profylaktisk bruk av acetylsalisylsyre til pasienter med diabetes uten kjent hjerte- og karsykdom. Se link: https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/diabetes/legemidler-til-forebygging-av-makrovaskulaere-senkomplikasjoner-ved-diabetes/acetylsalisylsyre-asa-som-primaerprofylakse-ved-diabetes Blir veldig usikker og utrygg på om jeg skal fortsette med acetylsalisylsyre eller ikke. Ønsker mer informasjon om acetylsalisylsyre og bruken av den. Hilsen anonym

    28.04.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Folkvord Hanssen, Endokrinolog og professor i indremedisin
  • Er langtidsblodsukker på 53 - 64 mmol/mol (7-8%) for høyt? I så fall hva finnes av behandlingsmuligheter?

    Hei, jeg har en lang diabeteshistorie, 15 år med diabetes type 2. Jeg er snart 73 år. For ett år siden brukte jeg suliqua insulin, full dose. Fikk problemer med vondt i magen når jeg gikk turer. Så begynte jeg å slanke meg og gikk ned 12 kg. Blodsukkeret gikk drastisk ned og jeg måtte slutte med insulin. Nå tar jeg 25 mg Jardiance tablett om dagen. Problemet er at blodsukkeret varierer mye, fra 6 til 9 mmol/l om morgenen. Jeg går lange turer 5-6 dager i uken, omtrent en mil hver gang. Langtidsblodsukkeret ligger på 53 - 64 mmol/mol (7-8%). Er dette for høyt? Er det en annen medisin eller noe i kombinasjon med Jardiance jeg kan bruke?

    20.04.2020 Behandling
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Hva kan jeg gjøre for å takle angsten for å bli smittet av korona?

    Hei, Jeg har diabetes type 1 og er tilbake på jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Har forstått at jeg kan det ettersom jeg ellers er frisk. Men dette er en veldig stor påkjenning for meg psykisk, og jeg føler at smittevern-ansvaret både for meg, barna i barnehagen, og mest av alt sønnen min på 6 år er for stort. Har tidligere slitt med angst, og jeg føler nå at jeg aldri blir «ren nok» og ikke strekker til. Er livredd for å få corona og å smitte videre. Får ikke hodet over vannet og er nesten alltid på gråten. Er det noe jeg kan gjøre for å lette på angsten? Dette går utover min livskvalitet og jeg trenger råd.

    17.04.2020 Behandling
    Besvart av Ane Wilhelmsen-Langeland, Psykologspesialist og PhD
  • Har jeg nedsatt immunforsvar fordi jeg har diabetes?

    Hei! Jeg har hatt diabetes siden jeg var 6-7 år gammel, og er i dag 23 år, og i all den tid har jeg trodd at diabetes medfører redusert immunforsvar. Jeg kan være forkjølet 4-5 ganger i året, men aldri så dårlig at det hindrer meg fra skole eller jobb. Forkjølelsene er derimot ofte langvarige, hvor jeg kan gå 2 uker med forskjellige symptomer som tett nese, nedsatt smak- og luktesanser, samt hoste. Jeg har de siste årene hatt et som regel velregulert blodsukker. Prøvene fra års-kontrollene er fine og jeg har ikke noen andre underliggende sykdommer eller komplikasjoner som jeg er klar over. Er det dermed slik at jeg generelt kan forvente at det er noe annet som gjør at jeg blir så ofte forkjølet og at diabetes ikke direkte medfører redusert immunforsvar? Har for eksempel en stund blitt oppmerksom under en del forkjølelser at området med lymfekjertlene hovner merkbart opp. Jeg mistenker derfor at det kan være mandlene som er problemet, slik jeg har forstått det.

    17.03.2020 Behandling
    Besvart av Hans-Jacob Bangstad, Professor, spesialist i barnemedisin
  • Er jeg i ketose eller har jeg begynnende syreforgiftning?

    Jeg er rammet av en hard forkjølelse, som nå har angrepet bronkiene. Jeg har imidlertid et spørsmål som presser seg på hver gang jeg blir syk: Jeg har gått på ketogen diett, dvs. under 20 karbohydrater pr. dag, i snart 6 år. Jeg unngår karbohydrater fordi insulinvirkningen i kroppen min er svært uforutsigbar. Basaldosen ligger derfor høyt og bolus brukes mest til korrigering. Jeg ligger derfor i naturlig ketose stort sett hele tiden når jeg er frisk, med et ketonnivå fra lavt til moderat nivå. Problemet når jeg er syk, er at jeg fort går opp til høyeste ketonnivå. Jeg måler vanligvis med urinstix, men jeg har også et apparat for måling av ketoner i blodet når jeg er syk. Her har jeg målt opp til 3,6. Det blir jeg ikke skremt av, jeg vet jo at verdiene for syreforgiftning kan ligge opp mot 20. I pakningsvedlegget står det typisk nok at man må oppsøke sykehuset om man når opp til 1,6 i verdi. Jeg løper bare ikke til legen for så lite – men samtidig vet jeg ikke når jeg skal reagere? Så mitt spørsmål er: Hvor går grensen mellom «positive ketoseverdier» og alarmerende start av syreforgiftning? Jeg sitter her svimmel og spiser nesten ikke. Blodsukkeret ligger ikke så høyt, rundt 17-20 mmol/l, men nok til at CGM forårsaker en ustoppelig og irriterende piping. Jeg har gjentakende vondt i magen, og er litt obs på det, men vet ikke om dette er naturlige reaksjoner på det lille av mat jeg har spist, eller om det er tegn på en begynnende syreforgiftning. Jeg har vært innlagt for syreforgiftning før, men ikke under ketogen diett. Jeg er av typen som må sparkes til sykehuset; jeg vil helst løse utfordringene selv her hjemme! Men mann og barn står alltid vakt rundt meg og har ringt 113 før, vel vitende om at de ikke bør å spørre meg om lov. Hilsen trassig og langvarig type 1-er

    25.02.2020 Behandling
    Besvart av Hans-Jacob Bangstad, Professor, spesialist i barnemedisin