Diabeteslinjen

Diabeteslinjen er Diabetesforbundets veiledningstjeneste der du kan stille spørsmål om diabetes. Spørsmålene besvares av en førstelinjetjeneste med erfarne veiledere, eller av et ekspertpanel (annenlinje) bestående av helsepersonell. I tillegg til norsk er det også mulig å få svar på engelsk, tyrkisk, somali og arabisk.

Spør en ekspert

På Diabeteslinjen svarer erfarne veiledere, diabetessykepleier, leger, psykologer, farmasøyt og klinisk ernæringsfysiolog.

Les ditt personlige svar

Hvis spørsmålet ditt er besvart, kan du hente det her (svar innen 1-5 virkedager)

Professor, spesialist i barnemedisin

Hans-Jacob Bangstad

Diabetesspesialist ved barneavdelingen på Oslo universitetssykehus, Ullevål. Vært Diabeteslinjens fagekspert på diabetes type 1 hos barn og unge siden 2004. Medlem i Diabetesforbundets medisinske fagråd. Sterkt engasjert i diabetesforskning.

Endokrinolog og professor i indremedisin

Kristian Folkvord Hanssen

Er forsker og har diabetespasienter i poliklinisk behandling på Oslo universitetssykehus, Aker. Var i en årrekke leder, nå medlem, av Diabetesforbundets medisinske fagråd og har i flere år vært Diabeteslinjens fagekspert på diabetes type 1.

Fastlege, spesialist i allmennmedisin

Kristian Furuseth

Fastlege på Solli klinikk, Jessheim. Mangeårig erfaring med behandling av diabetes type 2. Vært Diabeteslinjens fagekspert på type 2 fra starten i 1998. Har foredragsvirksomhet og kliniske studier i samarbeid med farmasøytisk industri.

Er spørsmålet ditt kanskje allerede besvart?

Siste besvarte spørsmål

  • Hvordan få i meg mat ved influensa?

    Jeg har fått influensa, så hard som jeg aldri har hatt det før. Jeg har ikke matlyst og jeg må spise knøttsmå biter ellers kommer det opp igjen. Jeg har målt sukkeret flere ganger om dagen (når jeg har kommet til overflaten) og det har ligget på 6.9-9 mmol/l. HbA1c (langtidsprøven) er vanligvis på 6.2 %. Hva kan jeg spise? Helst bare litt, for det er ei mare at jeg ikke er sulten, men pga. diabetes må jeg jo ha mat.

    09.01.2018 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Nina Rye, Leder og veileder
  • Vil blodsukkeret stige mindre ved å tilsette sesamfrø og solsikkekjerner?

    Jeg fikk påvist diabetes type 2 tidligere i år, men har ved strengt kosthold (karbohydrater under 75) fått dette under kontroll (5,2). Jeg lurer på å tillate noe mer karbohydrater (ikke sukker) i kostholdet, noe mer brød, potetmos, stekt potet. Det jeg lurer på er: 1.Om jeg tilsetter sesamfrø og/eller solsikkekjerner til denne maten og tygger det godt sammen, vil det redusere belastningen og hindre/redusere risiko for blodsukkerstigning? 2. Er det butikker/nettbutikker som etter deres kjennskap har utvalg av matvarer som passer mine behov.

    29.08.2017 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Er surdeigsbrød velegnet for meg med diabetes?

    Surdeigsbrød skal jo være bra, men kan dette brukes ubegrenset? Jeg spiste dette i påsken og følte at dette var både godt og bra. Er speltmel OK å bruke?

    18.04.2017 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Er det bra for blodsukkeret å bake brød med havre?

    Jeg baker i dag brød av havre, er dette godt for blodsukkeret?

    01.03.2017 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Er havregrøt bra for blodsukkeret eller ikke?

    Jeg har fått diabetes 2. Når jeg leser om havregrøt og hvordan dette påvirker blodsukkeret, blir jeg forvirret. Jeg leser enkelte plasser at det er veldig sunt og reduserer kolesterol og blodsukker. Andre plasser at det ikke gjør det. Jeg spiser havregrøt to til tre ganger i uken og da med kanel, jordbær og blåbær. Kan dere gi meg et råd om dette hjelper på å redusere blodsukkeret eller har motsatt virkning?

    09.02.2017 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Hvorfor høyere blodsukker etter styrketrening ved diabetes type 2?

    Jeg er en mann på 41 år som fikk diabetes type 2 i fjor. Jeg har holdt på med styrketrening i 3-4 uker. Blodsukkeret, både fastende og ikke fastende, har økt i forhold til da jeg bare spiste sunt og gikk turer. Hva skyldes dette? Skal jeg slutte med styrketrening? Jeg trener tungt med få repetisjoner. Løper i 10 min som oppvarming, og sykling i 30 min til slutt.

    07.01.2017 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Kristian Furuseth, Fastlege, spesialist i allmennmedisin
  • Innhold av fett og karbohydrater i matvarer for en med diabetes?

    Når eg skal kjøpe mat i dagligvarebutikken og ser på næringsindhold per 100g, kor mange gram Fett, Karbohydrat og sukkerarter må ein med diabetes holder seg under. Står det ei matliste på nettet om ka matvarer eg kan kjøpe i matbutikkene, det ville vært til stor hjelp for meg.

    16.10.2016 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Hva bør jeg spise etter en god treningsøkt?

    Jeg er en mann på 26 år som har diabetes type 1. Har nå tatt opp styrketrening fordi jeg ønsker å gå litt opp i vekt. Så spørsmålet mitt er egentlig hva jeg burde/kan spise etter en god treningsøkt? Lurer på dette fordi folk sier jo at karbohydrater er det som skal til for å bygge muskler/øke kroppsmassen.

    01.08.2016 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Når er brødet grovt nok?

    Syns det er vanskelig å vite om brødet er bra nok: 35% sammalt mel av hvete og rug, 18% havre, 9% havrekli, 0,90g sukkerarter av 100g, spor av nøtter, melk og sesamfrø. Grovhet: 100%. Det heter havrebrød.

    01.05.2016 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog
  • Påvirker stivelse blodsukkeret?

    Jeg er en kvinne på 79 år med kostregulert diabetes type 2. Nå har jeg fått polymyalgi og må gå på kortisonpreparat. Jeg ligger derfor for høyt i HbA1c (langtidsprøve), og må begynne å være enda nøyere. Er det bedre med matvarer som er oppgitt med mest stivelse og lavt innhold av mono- og disakkarider? F.eks. poteter? Påvirker stivelsen blodsukkeret?

    22.04.2016 Kost/fysisk aktivitet
    Besvart av Christine Sande, Klinisk ernæringsfysiolog