Diabetes type 1 og personlighetsforandring?

Behandling

Besvart: 03.09.2019

Spørsmål:

Hei,
Vi er tre brødre hvorav midterste har diabetes type 1 og har hatt det siden 1986, da han var 6 år gammel. Han har alltid vært en blid og snill gutt som liten, grei og medgjørlig som ungdom, men etterhvert har det gått nedover med oppførselen hans.

Han har ingen direkte skader av diabetes, så vidt jeg vet, men det er helt tydelig at det skjer noe mentalt. Det er som en Dr. Jekyll og Mr. Hyde situasjon. Den snille omtenksomme Dr. Jekyll er nå helt borte og bare Mr. Hyde gjenstår. I de senere årene har kontakten oss brødre i mellom blitt dårligere og dårligere, og den er nesten ikke til stede lengre. Han tar ikke telefonen og om han svarer på meldinger er det bare surt oppgulp og ikke noe hyggelig tilbake. Tilsvarende behandling får våre foreldre, som han har sluttet å svare i det hele tatt.

Vi forstår ikke hva vi har gjort galt for å få ham så grenseløst bitter og sur på oss i familien og vi er langt utenfor hva som kan kalles normal oppførsel. Han har en god jobb innen økonomi som han etter sigende hater. Er i et veldig langvarig forhold med det som må være verdens mest tålmodige kvinne. Han er blid når han er til fjells, men ellers bitter, tverr og sur.
Vi er bunnfortvilt over at vi ikke kan ha noen former for kontakt med vår bror og sønn, og gjør nå alt vi kan for å forsøke å løse/forbedre situasjonen.

Vårt spørsmål er; Er denne type tilstand en mulig bivirkning av diabetes 1?

Alle råd og tips mottas med stor takk!

Svar:

Hei og takk for at dere tok kontakt. Dette høres svært vanskelig og frustrerende ut for dere brødre. Det er utrolig trist å se at en som står dere nær synes å «forsvinne» på den måten. Spørsmålet ditt synes å være om en slik nesten personlighetsforandring kan være en komplikasjon av hans diabetes type 1. Du skriver ingenting om hvor godt regulert han har vært eller er. Men han har hatt diabetes type 1 i 33 år, som er lenge. 33 år med trolig høye og lave blodsukkerverdier daglig, gjør noe med kroppen, hjernen og psyken.

Jeg vet ikke om forskning som sier at personer med type 1 diabetes endrer personlighet, men det er klart at det er svært krevende å leve med denne sykdommen og ikke alle snakker så mye om det med de rundt seg. Mange opplever at diabetes type 1 er en ensom sykdom og kjenner på mye de ikke nødvendigvis deler. Det er også mange som ikke opplever forståelse fra dem rundt, da det er nesten umulig å helt forstå belastningen diabetes gir, uten å ha kjent det på kroppen selv.

Det er ikke sikkert dere har gjort noe galt og det er ikke sikkert dette handler om dere. Du beskriver en mann som tilsynelatende fungerer i jobb. Opplever han selv vansker? Hva har dere gjort for å løse situasjonen? Ofte er det lett å gå i forsvar når man blir konfrontert med negative endringer. Derfor vil jeg råde dere til å ikke bruke hans diabetes type 1 når dere går frem, på den måten får han på et vis skylden. Dette kan føre til dårlig samvittighet dersom han ikke har vært godt regulert eller skam («jeg burde tatt bedre vare på meg selv» e.l.). Deres bror har nok mer enn nok med sin diabetes i utgangspunktet. Er han åpen om en felles refleksjon rundt hva diabetes har gjort med ham og ført til, er det en sak.

Jeg vil råde dere til å bruke deres egne følelser og sorg over tapet av den relasjonen dere har hatt. Si hva dere savner og hva dere skulle ønske dere fortsatt hadde. Fortell ham hva dere liker ved ham og hva dere setter pris på ved ham og at dere ønsker mer av det. Spør om det er noe dere kan endre på og om det er noe han opplever å mangle i relasjonen med dere? Som inspirasjon, legger jeg ved lenke til en video som er laget for helsepersonell når det gjelder blant annet kommunikasjon ved diabetes: http://bit.ly/2kcsMBP
Kanskje dere får noen tips her.

Still dere tilgjengelig og fokuser på hva dere ønsker og synes dere har tapt, uavhengig av om det har med hans diabetes eller ikke å gjøre. Kanskje det kan åpne for en annen type dialog? Og ikke gi opp. Tar han ikke telefonen, så møt opp på døren. Men på en omsorgsfull og respektfull måte.

Lykke til!

Besvart av:

Psykolog og PhD

Psykolog og PhD, Diabeteslinjen