Hva kan jeg gjøre for å takle angsten for å bli smittet av korona?

Behandling

Besvart: 22.07.2020

Spørsmål:

Hei,
Jeg har diabetes type 1 og er tilbake på jobb på småbarnsavdeling i barnehage. Har forstått at jeg kan det ettersom jeg ellers er frisk. Men dette er en veldig stor påkjenning for meg psykisk, og jeg føler at smittevern-ansvaret både for meg, barna i barnehagen, og mest av alt sønnen min på 6 år er for stort. Har tidligere slitt med angst, og jeg føler nå at jeg aldri blir «ren nok» og ikke strekker til. Er livredd for å få corona og å smitte videre. Får ikke hodet over vannet og er nesten alltid på gråten. Er det noe jeg kan gjøre for å lette på angsten?
Dette går utover min livskvalitet og jeg trenger råd.

Svar:

Hei!

Dette høres tøft ut. Blir det for mye, kan du sykemeldes enten delvis eller bare en kort periode dersom du føler du må. Jeg forstår det likevel slik at du ønsker å være i jobb. Når det gjelder den reelle faren, så sier ekspertene at så lenge diabetesen er velregulert og du ikke har andre komplikasjoner eller sykdommer. Da er det ikke noe særlig større risiko for å få korona og forløpet av sykdommen. Jeg forstår deg slik at du er ganske innforstått med dette, men at du likevel er engstelig.
Jeg vil råde deg til å fortelle din leder og noen av dine nærmeste kollegaer om at du har det slik. På den måten slipper du å bruke krefter på å skjule det. Du sier du nesten alltid er på gråten og da lurer jeg på om du prøver å holde det inne eller nede? Det kan ofte kjennes ut som om man er på bristepunktet og slipper man opp, vil det bare flomme over. Ofte skjer det motsatte: Følelsene våre vil bli møtt og hørt og blir de ikke det, vil de bli sterkere.

Prøv gjerne å "puste i firkant". Det vil si: pust inn på én side og ut på 3 sider i en firkant. Se gjerne på et kvadratisk vindu når du gjør det. Når du puster ut lengre enn du puster inn, vil du koble på "bremsen" i nervesystemet, og vil kunne roe ned noe av den emosjonelle aktiveringen din. Når du har pustet i firkant noen ganger og kjenner at kroppen roer seg litt, kan du prøve å fokusere på brystet og magen heller enn på tankene i hodet. Tenk at du skal observere hva som foregår i deg. Ikke vurdere det, ikke dømme det, ikke mene noe om det. Bare observere på en nøytral måte, vær nysgjerrig om du kan. Sett ord på hva du kjenner uten å ha et mål om å forandre noe eller fjerne noe. La det være som det er og anerkjenn det som er. Sånn er det inni deg akkurat nå! Det er ok. Det er greit. Det kan du tåle.

Jeg kan anbefale deg å gå inn på denne nettsiden: folelseskompasset.no/ovelsesbibliotek/fokusering
Der tror jeg du vil finne mye nyttig for å håndtere angsten din.

En litt annen tilnærming, som også er nyttig og godt dokumentert, kan du finne her: kognitiv.no/psykisk-helse/ulike-lidelser/angstlidelser

Jeg ønsker deg varmt lykke til og takk for at du jobber med det viktigste vi har!

Vennlig hilsen
Ane Wilhelmsen-Langeland
Psykologspesialist

Besvart av:

Psykologspesialist og PhD

Psykologspesialist og PhD, Diabeteslinjen, NYBORG