Har jeg grunn til å være bekymret for min 21-årige sønn med type 1?

Behandling

Besvart: 24.04.2019

Spørsmål:

Hei. Jeg er bekymret for min sønn på 21 år som fikk diabetes som 14-åring. Det har gått greit for det meste og han har hatt Omnipod insulinpumpe i mange år. Han har ordnet det meste selv, men vi foreldre har vært der og hjulpet og gitt råd når det har vært behov. Da han ble 18 ble det vanskeligere og følge med. Vi får jo heller ikke bli med inn til legen. Har sjekket data på hans Omnipod som jeg synes er litt for høye når jeg sjekker gjennomsnittet for 7-100 dager. Ligger rundt 10-12, men han sier at det er på 7,5-8 hos legen og at alt er bra.

Ble litt mer bekymra da han en dag sa at han likte at blodsukker var litt høyt for da ble han så sulten ... Han ble veldig tynn da han fikk diabetes, men la på seg litt etter hvert. De siste årene har han igjen blitt veldig tynn. Jeg er redd han vil ligge høyere fordi han ikke vil legge på seg. Jeg bekymrer meg mest for komplikasjoner etter hvert dersom han fortsetter slik. Han trener dessverre ingen ting og sitter for det meste på rommet og gamer. Han har heldigvis mange kompiser som kommer innom. Når jeg prøver å snakke med han så blir han bare sur.

Hadde ønsket en samtale med hans diabeteslege/-sykepleier, men får ikke det pga. taushetsplikt, derfor denne henvendelsen. Er dette bare typisk foreldrebekymring eller er det en farlig utvikling? Hva kan vi gjøre?

Har ønsket at han kunne prøvd blodsukkermåler som scannes på armen, men det nekter han på, nok med Omnipod på kroppen ... Er så redd for at han vil ødelegge framtida si. Håper å høre fra dere. Hilsen bekymret mamma.

Svar:

Hei bekymret Mamma!
Det høres bra ut at dere har latt ham ordne ting selv, samtidig som dere har vært der for ham. Overgangen fra barne- til voksen avd. er ikke alltid så lett. Når det gjelder gjennomsnittsblodsukker og HbA1c stemmer det at blodsukkeret har ligget i snitt litt høyere enn HbA1c-tallet, det er fordi HbA1c ikke er et gjennomsnittsmål, for mer info om det, se her https://www.diabetes.no/leksikon/h/hba1c/ HbA1c på 7,5-8 % er høyere enn anbefalt medisinsk sett, samtidig er det veldig vanlig å ligge litt høyere enn anbefalt i hans alder. Det er ikke noe alarmerende ved det, de fleste unge har perioder og gjerne noen år med HbA1c i det området. Det å bruke høyt blodsukker som slankemetode er et problem for mange unge med diabetes. Det stemmer at du ikke kan få info fra lege/sykepleier pga. taushetsplikt med mindre han selv ønsker det eller de vurderer at det er fare for hans liv og helse, da kan/skal de bryte den.

Du spør om dette bare er en typisk foreldrebekymring eller en farlig utvikling. Det er vanlig å være bekymret for ungdommen sin med diabetes, man blir så maktesløs som forelder til en ungdom med diabetes type 1. Og det er jo ikke rart du blir bekymret! Det er potensielt utrolig alvorlig, samtidig som du ikke kan bestemme hvordan barnet ditt skal leve livet sitt eller kreve at han gjør ting fordi du ønsker det.

Når det gjelder hva du kan gjøre, så er det nok viktig å se på din bekymring som følelser som er dine og som du har behov for å håndtere. Dine følelser er ditt ansvar i denne sammenhengen, selv om det kan være grunn til bekymring. Snakk med folk du kan stole på og som er fornuftige. Dersom du deler din bekymring med ham, vil han nok fort gå i forsvar og føle seg presset eller kanskje kritisert. Det er også ganske tøft å ha diabetes og det å skulle håndtere bekymring fra de rundt blir for mye for mange og da er den beste mestringsstrategien gjerne å bli sur og nekte å snakke om det.

Det han trenger er nok mer å føle støtte, mens de rundt ofte har behov for en slags bekreftelse på at man gjør det som er helsemessig bra for en. Dette ansvaret er tøft å bære. Så jeg kan anbefale deg å gi ham støtte og omsorg ved å prøve å være så forståelsesfull som du bare kan. Som f.eks.: "Det er ikke rart du blir sint når jeg tar ting opp når det gjelder diabetesen din, du opplever det sikkert som mas og krav og du har sikkert mer enn nok å tenke på selv, det er jo så mye styr med den diabetesen og så skal du takle din mors bekymring i tillegg! Ikke rart det er frustrerende." Noe i den duren ... Så for å komme tettere på er det å være tilgjengelig, stille seg til disposisjon og ha fokus på hvor slitsomt og det tungt det må være for ham å ha diabetes i hans alder kanskje det beste rådet jeg kan gi deg. KANSKJE det kan gjøre at han føler at han ønsker å åpne mer opp overfor deg.

Jeg ønsker deg all mulig lykke til!

Besvart av:

Psykologspesialist og PhD

Psykologspesialist og PhD, Diabeteslinjen, NYBORG