Mager fisk og annen mager sjømat er i skuddet.
Også i Bergen har mager fisk vært tema. Ved NIFES (Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning) har mager sjømat nylig vært brukt i tre ulike forskningsprosjekter, og alle viser en positiv effekt på risikoen for utvikling av diabetes type 2 og/eller hjerte- og karsykdom.
Blant disse er doktorgradsarbeidet til Eli Kristin Aadland mest tydelig på den direkte sammenhengen med diabetes.
I fire uker kontrollerte hun hva 20 personer spiste til alle døgnets måltider. Hun laget to menyer som var like på fettmengde, fettsyresammensetning, karbohydrater, fiber, kalsium og proteiner. Men proteinkilden var forskjellig. Den ene gruppen fikk 60 % av proteinet fra mager sjømat, mens den andre gruppen fikk tilsvarende fra magert kjøtt, egg og meieriprodukter. Åtte uker senere byttet de to gruppene diett. På den måten ble altså deltakerne også sine egne kontrollpersoner.
Glad for stor effekt
Det viste seg at dietten med mye mager sjømat bedret kolesterolprofilen og fettstoffnivåene (triglyseridene). Nivåene av glukose- eller insulin i blodet var derimot ikke endret, men både C-peptid og laktat – som begge kan være markører for regulering av blodsukker – ble redusert.
– Det har vært mye fokus på fet fisk og omega 3. Denne studien viser at også den magre fisken har store helsefordeler. Vi hadde håpet på en effekt, og ble veldig glad for at den ble så stor. Dette viser at mer mager fisk kan redusere risikoen for å utvikle diabetes type 2 og hjerte- og karsykdommer, sier Aadland til Bergens Tidende.
Forskningen ble ledet av NIFES og gjort i samarbeid med Universitet i Bergen (UiB), Université Laval i Canada og Aarhus Universitet i Danmark. Funnene er publisert i en artikkel i The American Journal of Clinical Nutrition.
To forsøk med mus
De to andre NIFES-prosjektene med mager sjømat vara begge foringsforsøk med mus.
I det ene forsøket fikk halvparten av musene en diett med proteiner fra mager sjømat, mens resten fikk en diett med proteiner fra magert kjøtt. Sjømatdietten var en miks av torsk, steinbit, lange, uer og kamskjell, mens kjøttdietten var en miks av kylling, indrefilet av svin og ytrefilet av storfe.
Det viste seg at den førstnevnte gruppen spiste mindre, selv om diettene hadde like mye energi. Musene fikk etter hvert velge diett, og valgene fordelte seg da cirka 50/50. Det sto med andre ikke på smaken.
– Vi lurer rett og slett på om musene som fikk sjømaten følte seg mer mette, sier Bjørn Liaset, NIFES-forsker og leder for prosjektet, til nifes.no.
Beveget seg mindre
Musene som spiste kjøtt beveget seg dessuten mindre enn de som spiste sjømat. Etter tolv uker kunne forskerne også registrere at musene på kjøttdietten hadde utviklet mer fedme, i tillegg til å ha tegn på en begynnende diabetes type 2.
– Mager sjømat kan altså senke risikoen for fedme og diabetes i mus, konkluderer Liaset, som nylig fikk publisert funnene i The Journal of Nutritional Biochemistry.
I det andre forsøket brukte forskerne en spesiell type mus som de visste ville utvikle hjerte- og karsykdom. Disse musene fikk dietter med enten mager sjømat eller kyllingkjøtt i 13 uker, og resultatet var tydelig: Sjømatspiserne hadde mindre plakkdannelse i hovedpulsåren.
– Dette viser at mager sjømat kan beskytte musene mot en begynnende hjerte- og karsykdom, sier Bjørn Liaset til nifes.no. Denne studien ble utført i samarbeid med Universitetet i Tromsø – Norges Arktiske Universitet (UiT) og er publisert i Nutrition & Metabolism.