Økningen i sukkeravgift har vært under voldsomt press fra berørt næringsliv siden den ble innført i fjor, og regjeringen forslår nå å reversere den til 2017-nivå. Samtidig skal det settes ned et utvalg som skal se nærmere på hvordan kan anrettes best mulig, også i et helse- og ernæringsperspektiv, sa finansminister Siv Jensen da hun la fram statsbudsjettet i Stortinget.

– Det er positivt at helse og ernæring nevnes spesielt. Men industrien skal være representert i utvalget, ble det også sagt. Da må det gis plass til folk med folkehelse-kompetanse i tillegg, for balansens skyld. Det blir spennende å se hva utvalget ender opp med. Sukkeravgiften er et viktig virkemiddel, kommenterer Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot.

Alt ved det gamle

PÅ PLASS: Diabetesforbundet var representert med forbundsleder Nina Skille og organisasjonsrådgiver Betül Cokluk i Stortingets vandrehall etter framleggelsen av statsbudsjettet.

For Diabetesforbundet er alt ved det gamle i det ferske forslaget til statsbudsjett: ni millioner kroner. Tidligere har disse vært øremerket forebygging av diabetes blant innvandrerkvinner, driften av veiledningstjenesten Diabeteslinjen, motivasjonsgrupper og opplæring av ledere i motivasjonsgrupper. Nå er dette ikke lenger presisert i statsbudsjett-dokumentet, men beløpet er altså det samme.

Også bevilgningen på to millioner kroner til nasjonal diabetesplan videreføres.

– Det er en begynnelse, men det er altfor lite, var kommentaren fra Diabetesforbundets generalsekretær, Bjørnar Allgot, i fjor.

Skuffelsen er ikke mindre i år:

– Regjeringen viser med dette at den ikke vil jobbe med diabetes. Den tar ikke inn over seg at det de nå gjør igjen, er den dyreste måten å gjøre det på: å ikke investere i bedre diabetesbehandling for å forebygge komplikasjoner. Det er behandlingen av komplikasjonene som virkelig koster, sier han.

Han mener dessuten at det er for liten satsing på sykehusene generelt. Det gjør ham bekymret for de allerede underbemannede diabetespoliklinikkene.

Psykisk helse og KUPP

Ikke noe positivt?

Bjørnar Allgot er glad for at regjeringen vil styrke arbeidet med psykisk helse og rus, blant annet med å stille krav om psykolog i alle kommuner fra 2020.

– Dette er viktig også for oss som har diabetes, understreker han.

En annen mangel som det kompenseres for i forslaget til statsbudsjett, er kunnskapen om medikamenter for diabetes type 2 hos fastleger. I fjor ble det satt av tre millioner kroner til KUPP (Kunnskapsbaserte opplæringsvisitter) i regi av RELIS, som jobber med legemiddelinformasjon for helsepersonell. Nå foreslås det nye tre millioner, som skal sørge for at alle fastleger som ønske det får et 15–20 minutters besøk av en farmasøyt. 1500 fastleger har fått invitasjon.