Derfor er det legemiddelmangel

Norge rammes av alvorlig legemiddelmangel. De siste årene har det for hvert år vært en dobling i antallet legemidler det er mangel på.

Så langt i år – innen midten av august – er det innrapportert over 800 tilfeller av legemiddelmangel til Statens legemiddelverk. Det er mye mer enn i hele fjor, da det var nærmere 700 innrapporteringer for hele året.

Også den viktige blodsukkersenkende tabletten metformin mangler nå på apotekene, og pasientene må få andre medisiner.

Det er også mangel på blodtrykksmedisin og livsviktige medisiner til kreftrammede og pasienter med lavt stoffskifte.

Oppsplittet produksjon

Legemiddelmangelen rammer alle vestlige land. Men mangelen rammer ekstra hardt kommersielt mindre interessante land, som Norge.

Men hvorfor oppstår det legemiddelmangel – i «verdens rikeste land»?

Illustrasjonen med verdenskartet (øverst) gir en god forklaring.

Legemiddelproduksjonen er splittet opp i mange selskaper over hele verden, som vil ha så lite lager som mulig. Det er sårbart.

Små lagre

– Tidligere produserte de store legemiddelfirmaene selv medisinene. Nå er produksjonskjeden blitt fragmentert og globalisert, forklarer Audun Hågå, direktør i Statens legemiddelverk.

Under et tankevekkende foredrag på Arendalsuka viste han illustrasjonen som gir grunn til bekymring: Medisinene våre delproduseres på flere forskjellige fabrikker, gjerne i Asia – før de sendes til Europa – gjerne Øst-Europa, for pakking.

Helt andre steder i Europa, som i Spania, sitter de som skal ha oversikten over lager, marked og etterspørsel. Men problemet er at de gjerne ikke har oversikt, erfarer myndighetene.

– Lagrene er små. De har dessuten dårlig oversikt over lagrene og dårlig kontroll på produksjonen, forklarer Hågå.

For flere viktige medisiner er det dessuten bare én eneste produsent, i hele verden.

Norsk tekst koster

En annen utfordring er det strenge europeiske regelverket, hvor det blant annet kreves pakninger og pakningsvedlegg på alle nasjonale språk.

– Regelverket ble laget lenge før legemiddelmangelen oppsto. Da leveransene fungerte, sier Hågå.

Det koster mye å produsere legemidler med pakninger på mange språk, spesielt for de minste språkene. Fabrikkene må stanse maskinene manuelt for å skifte til eksempelvis norsk produksjon,  som trenger ned i noen få tusen esker og bokser av hver medisin.

Dermed tar produksjonen til det norske markedet bare noen timer, men arbeidet før og etter er omfattende.

Legemiddelmangelen rammer også i første rekke generiske legemidler, såkalt kopimedisin. Mangelen er dessuten størst på gamle, velkjente legemidler som ikke lenger har patenter, og derfor lavere salg.

– Men vi antar at legemiddelmangelen også skyldes et kommersielt spill. Det er derfor trolig mer et fordelingsproblem enn en reell mangel, sier Hågå.

To millioner tilfeller

Legemiddelmangelen er likevel alvorlig for pasientene. Nesten to millioner ganger går pasienter inn på landets apotek i år med resepter hvor de ikke får legemidlene som står på resepten, viser en analyse Apotekforeningen har gjort.

I tre av fire tilfeller greier apotekene å skaffe et fullgodt alternativ.

Men i den siste fjerdedelen, i anslagsvis opp mot 500.000 tilfeller årlig, greier ikke apoteket å finne en løsning.

– Det er et forskrekkelig høyt tall, sa Oddbjørn Tysnes, direktør for næringspolitikk i Apotekforeningen under et foredrag på Arendalsuka.

– Meningsløst

Sveinung Stensland, helsepolitiker for Høyre på Stortinget, peker også på at mange legemiddelprodusenter er mer opptatt av nye medisiner som de tjener mer penger på, enn å levere de gamle, velkjente legemidlene.

– Slik har det vært i flere år, sier Stensland, som har bakgrunn fra mange år i legemiddelfirma og apotekerbransjen. Han har blant annet vært apoteker, og kritiserer kravet om norsk tekst på legemidlene.

– Det er meningsløst, konkluderer han.

– Sårbart

Legemiddelbransjen vedgår at de har problemer.

– Vi greier ikke å løse dette alene, sier Renée Tunold, sjef for legemiddelprodusenten Merck i Norden og Nederland.

Hun understreker at legemiddelprodusentene rammes av akkurat samme hendelser som andre fabrikker.

– Det oppstår branner og naturkatastrofer også i legemiddelfabrikkene. Vi ser også en drastisk økning i medisinmangelen blant annet fordi behandlingstutiner endres, og på grunn av anbudssystemet. Det er sårbart med én anbudsvinner, sier Tunold.

– Forferdelig

Sveinung Stensland forsvarer legemiddelbransjen når det gjelder det norske anbudssystemet.

– Det er blitt et sinnssykt prispress på legemidler. Produsentene tjener bare noen kroner. Hvorfor skal de gå den ekstra milen for et marked som knapt vil betale for medisinene? Allerede har flere store leverandører bestemt seg for å ikke levere til det norske markedet mer, hevdet Stensland under sitt innlegg om legemiddelmangelen på Arendalsuka.

Han beskriver legemiddelmangelen som «forferdelig».

Rasjonering

Men myndighetene tar grep. Helsedirektoratet foreslår å utvide beredskapslageret fra 15 til 50 legemidler. Blant annet livsviktig insulin har beredskapslager.

Det skal også være nok av disse 50 legemidlene til tre måneders bruk for alle landets pasienter, mot tidligere to måneder, foreslår Helsedirektoratet.

Myndighetene tillater nå også unntaksvis legemidler med utenlandske pakninger.

Men Statens legemiddelverk advarer mot at det kan bli rasjonering. De øver nå på svikt i legemiddelforsyningen.

Les også: Foreslår å øke lageret med insulin