Barnediabetesregisterets årlige rapport ble lagt frem tidligere denne måneden. Data fra 2018 viser at når barn og unge kommer på sykehuset for første gang med oppdaget diabetes type 1 er det 28 % som har syreforgiftning (diabetes ketoacidose).

Syreforgiftning skyldes opphopning av ketoner (ketosyrer) i blodet på grunn av alvorlig insulinmangel. Uten behandling vil man raskt blir alvorlig syk med bevisstløshet.


Trenger mer oppmerksomhet om syreforgiftning

Torild Skrivarhaug, leder for Barnediabetesregisteret sier at tallene har økt og er bekymringsfullt høye.

─ Dette sier ingenting om kvaliteten på sykehusene, men kan si noe om oppmerksomheten og kunnskapen om type 1 diabetes i primærhelsetjenesten og hos befolkningen, sier hun.

Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, sier seg enig med Skrivarhaug i at det er svært bekymringsverdig at stadig flere barn får syreforgiftning.

─ Syreforgiftning krever akutt behandling i form av innleggelse. Opplevelsen skremmer foreldre og barn. Det påvirker livskvaliteten og gir negative følelser knyttet til diabetes. Dessuten er det veldig ressurskrevende for helsevesenet, sier Allgot.



Stadig flere får diabetes type 1

I rapporten står det at aldri før har så mange barn fått diabetes type 1 i Norge. 360 barn under 15 år fikk diagnosen i 2018. I 1990 fikk under 200 barn diagnosen. Siden den gang har antall nydiagnostiserte hatt en jevn økning. Totalt fikk 431 barn og unge diagnosen i 2018.  

─ Dette er en av de store gåtene i diabetesforskningen. Vi vet ikke årsakene bak diabetes type 1, ei heller ikke hvorfor flere får diagnosen, sier Allgot.

 

Langtidsblodsukkeret varierer med etnisk bakgrunn

Gjennomsnitts langtidsblodsukker (HbA1c) er nasjonalt signifikant høyere hos ikke-nordiske sammenlignet med nordiske barn. Hos ikke-nordiske er HbA1c 7,99 %, mens hos nordiske barn er det 7,62 %. Forskjellen er uakseptabel, mener Allgot.

─ Det er god grunn til å tro at helsetjenesten er innrettet for nordiske barn og ungdom. Helsetjenesten er innrettet for de med nordisk bakgrunn gjennom språk, kultur og sykdomsoppfatning. Man har samme sykdom, men man skal likevel behandles ulikt. Helsetjenesten må tilpasses de ikke-nordiske barna, sier han.

De gode nyhetene, som tidligere omtalt av Diabetesforbundet, er at aldri før har flere barn oppnådd behandlingsmålet HbA1c under 7,5 %. I 2018 oppnådde 48 % behandlingsmålene. Det har heller aldri før vært færre barn med HbA1c lik eller over 9 %, som nå er 11 % av alle barn med diabetes. Gjennomsnitts HbA1c nasjonalt er 7,7 %.

─ Det er fortsatt over halvparten som ikke når behandlingsmålene, men vi er på rett vei, og det er bra, sier Allgot.