FIKK SENSOR PÅ TRE DAGER: Katja Wosnitza og sønnen Elias på Vinterbro i Akershus har fått Freestyle Libre 2.

Foto: Erik M. Sundt

FÅR IKKE: Astrid Pettersen Hongset i Trondheim får ikke engang søke om å få sensor.

Foto: Torstein Lund Eik

Den overraskende nyheten om at personer med diabetes nå får de aller nyeste målersensorene har skapt en strøm av pasienter til landets sykehus.

– Det er en vanvittig pågang. Pasientene vil ha de nye sensorene. Helst nå, sier flere diabetessykepleiere Diabetes har snakket med ved landets poliklinikker.

Pågangen har vært ekstra stor fordi produsenten Abbott også har kjørt markedsføringskampanje for den populære sensoren FreeStyle Libre 2.

«Ta kontakt med ditt sykehus i dag», skriver Abbott på store tavler med utendørsreklame i byene.

Fikk Libre lynraskt

Uklare retningslinjer og enorm pågang fører allerede til forskjells-behandling av personer med diabetes som ønsker seg de nye sensorene.

– Vi hadde time på sykehuset en fredag. Tirsdag – to arbeidsdager senere – var søknaden om Libre 2 godkjent. Dagen etter kom sensoren i posten, sier Katja Wosnitza på Vinterbro i Akershus.

Sønnen Elias (15) har hatt diabetes type 1 siden han var tolv. Foreldrene har i perioder kjøpt FreeStyle Libre 1 til ham, med svært gode erfaringer. Det ustabile blodsukkeret har blitt mer stabilt med sensoren.

Helst ønsket de seg den mer avanserte og betydelig dyrere Dexcom G6-sensoren. Den fikk de ikke.

– Men nå gleder vi oss til å bli kjent med FreeStyle Libre 2, sier Elias og mamma Katja.

Får ikke søke

Astrid Pettersen Hongset (31) i Trondheim er ikke like heldig. Hun har hatt diabetes type 1 i 13 år, og forteller at hun aldri har hatt så lavt langtidsblodsukker som etter at hun begynte å bruke FreeStyle Libre betalt av egen lomme.

– Jeg har vært kjempefornøyd! Sensoren er helt fantastisk. Alt har blitt så mye enklere.

Men Libre 2 får hun likevel ikke.

– Da jeg ringte sykehuset, hadde de ikke en gang hørt om FreeStyle Libre 2. Jeg fikk beskjed om å komme tilbake til høsten. Da skal de vurdere om jeg skal få søke om å få den.

Hun har inntrykk av at de gode resultatene med Libre, som hun altså har betalt selv, er årsaken til at hun ikke får dekket sensorkostnadene av sykehuset.

– Jeg går ikke fast til diabetessykepleier, fordi jeg har vært så godt regulert. Jeg går bare til legen en gang i året. Dermed har sykehuset ifølge det de har sagt til meg fått mer tid til mer krevende pasienter.

Nå kan det se ut til at hennes gode erfaringer med Libre-sensoren er årsaken til at hun ikke får Libre 2 før tidligst utpå høsten – flere måneder etter mange andre.

– Alle bør få

Det står ikke konkret i tildelingskriteriene hvilke pasienter som kan få sensor. Men i de nasjonale retningslinjene for diabetesbehandling er det beskrevet flere forhold hvor det anbefales å bruke sensor, blant annet hvis man får lavt blodsukker ved fysisk aktivitet eller opplever sterkt svingende blodsukker gjennom døgnet.

– Det gjelder jo de fleste som har diabetes type 1. Derfor mener vi at alle med diabetes type 1 skal få mulighet til å prøve sensor, dersom de selv ønsker det, sier politisk rådgiver Linda Markham i Diabetesforbundet.

Diabetesforbundet mener det er behovet som skal styre, ikke økonomien til det enkelte sykehuset.

– Som pasient skal man derfor ikke måtte argumentere for at man har et behov. Man skal diskutere hvilken måler man skal få, ikke om man skal få, sier Markham.

Nytt utstyr

  • Helsemyndighetene har valgt ut fire insulinpumper og fire blodsukkersensorer som brukerne og deres behandlere kan velge mellom. Utstyret ble tilgjengelig allerede i mai.
  • For pumpene er det fritt valg mellom fire produkter. 
  • For sensorene er den billigste og enkleste, FreeStyle Libre 2, førstevalget.
  • Den mer avanserte og langt dyrere Dexcom G6 og dens «tvillingbror» Guardian Connect er henholdsvis andre og tredjevalget.
  • Fjerdevalget er Eversense XL, som leveres med en sensor som opereres inn under huden. Den vil være aktuell kun for de færreste.
  • Dersom man ikke ønsker førstevalget Free-Style Libre 2, må dette begrunnes i søknaden.

Dette svarer behandlerne:

Men mye tyder på at det allerede gjøres forskjellige vurderinger blant helsepersonell på sykehusene.

Diabetes har spurt to diabetessykepleiere og en diabeteslege, og fått disse svarene for hvem som bør få sensor:

Wenche Lindberg Wang, diabetessykepleier ved sykehuset i Drammen:

– Sensorene er verktøy som blant annet skal forebygge og hindre senkomplikasjoner og følinger. Vi mener at alle personer med type 1 bør få, samt personer med type 2 som bruker insulin. En indikasjon for behov for sensor er at man bruker insulin og må måle seg flere ganger daglig. Dersom man kun bruker tabletter er det ikke behov for sensor.

Tilla Landbakk, diabetessykepleier ved sykehuset på Gjøvik:

– Vi prioriterer de som har hatt alvorlig insulinsjokk, følingsproblematikk, svingende blodsukker til tross for egeninnsats, og de som ikke får ned HbA1c. Vi prioriterer først de med følingsproblematikk, og de med komplikasjoner og tilleggssykdommer.

Kristina Flemming, diabeteslege/barnelege ved sykehuset i Tromsø (behandler barn og unge):

– Vi gir alle som ønsker det kontinuerlige blodsukkermålere. Vi har god erfaring med slikt utstyr. Vi kan se kurvene over pasientenes blodsukkernivåer. Det er veldig nyttig, og noe helt annet enn å bla i en diabetesdagbok med tall, slik vi gjorde før. Konsultasjonene blir mer konstruktive fordi vi får bedre oversikt.

 

– Straffes

Allmennlege Kristian Furuseth er skeptisk til at pasienter allerede forteller om forskjellsbehandling, og at diabetesleger og diabetessykepleiere viser til forskjellig praksis.

– Det blir ikke likhet for pasientene. Når man dessuten har budsjetter å forholde seg til, vil vi også se at det blir forskjell gjennom året for hvordan søknader om disse hjelpemidlene blir behandlet. I første del av året vil man trolig ha mer penger enn mot slutten.

Furuseth jobber ved Solliklinikken på Jessheim, og har i mange år vært ekspert på Diabeteslinjen til Diabetesforbundet. Han mener at også diabetes-kunnskapen til sykehuspersonell er et problem.

– Det er også slik at noen leger har god innsikt i diabetes, mens andre har lite. Det blir helt klart tilfeller av forskjellsbehandling. De ressurssterke pasientene vil i større grad få kontinuerlige sensorer.

Også Diabetesforbundet merker tegn på forskjellsbehandling.

– Vi får henvendelser fra de som ikke får sensor, og de som ikke en gang får søke, ofte fordi de er for godt regulert, sier Nina Rye, leder for Diabeteslinjen til Diabetesforbundet.

Hun forteller at pasientene føler de straffes fordi de er godt regulert og måler ofte.

– Men tallene og verdiene forteller ikke hvor hardt man jobber med å få god regulering, sier Rye.

 

Spente sykepleiere

Diabetes har i en stor utstyrsguide i nr. 2-2019 fortalt om hvor lang tid det har tatt å få på plass nye hjelpemidler for diabetesbehandling i spesialisthelsetjenesten.

Personer med diabetes har i flere år måttet bruke gammelt utstyr.

Nå oversvømmes poliklinikkene av pasienter med et oppdemmet behov for nye og moderne hjelpemidler. Pågangen fra pasientene er langt større enn tidligere.

Diabetessykepleier Wenche Lindberg Wang ved sykehuset i Drammen vedgår at hun er spent.

– Budsjettene for 2019 er satt ut fra det gamle anbudet for 2018. Det blir spennende å se hvordan det går.

Også Tilla Landbakk, diabetessykepleier på Gjøvik, er spent. Hun synes det er uheldig at svært store grupper ved enkelte sykehus får sensor.

– Vi må ikke komme i den situasjonen at det er bosted som skal bestemme hvem som får utstyr, sier hun.