Torild Skrivarhaug, barnelege og leder for Barnediabetesregisteret presenterte mandag 30. september resultatene etter kvalitetsforbedringsprosjektet IQ- Norge (Improvement Quality).  Skrivarhaug har ledet prosjektet og forkynnet det glade budskap for helseminister Bent Høie på Vitensenteret, hos Kreftforeningen i Oslo.

Det beste målet for blodsukkerkontroll

Et av de to hovedmålene til prosjektet var å bedre langtidsblodsukkeret (HbA1c). De norske retningslinjene for barnediabetes anbefalte i 2018 at HbA1c under 7,5 %. Denne anbefalingen ble i november 2018 endret til HbA1c < 7,0 %.

I løpet av de siste 18 månedene har gjennomsnitts HbA1c gått ned fra 7,93 % til 7,15 %, blant deltakerne i IQ-prosjektet.

─ Med et dårlig regulert blodsukker står man overfor alvorlige komplikasjoner, både akutte og senkomplikasjoner. Øyeskade, nyreskade, slag og amputasjoner er noen av dem. Barn med diabetes har en 4-ganger økt dødelighet før fylte 40 år, sier Skrivarhaug.

I 2014 hadde 73 % av pasientene i Barnediabetesregisteret ikke oppnådd behandlingsmålene.

2014-tallene viste at få barn oppnådde behandlingsmålet med et HbA1c under 7,5 %. Mange barn hadde et langtidsblodsukker på over eller lik 9 %, og dermed en dårlig regulert diabetes.

Fremskritt med endringsprosesser

Barnediabetesregisteret gjennomførte et omfattende kvalitetsforbedringsprosjekt med barneavdelinger fra ni sykehus rundt i landet hvor hele diabetesteamet deltok i prosessen.

─ Ved bruk av gjennombruddsmetoden satte prosjektet seg radikale mål som krevde endring av struktur. Arbeidsmodellen er basert på viten om arbeidspsykologi, endringsarbeid og kvalitetstenkning, forklarer Skrivarhaug.

Resultatene viser at langtidsblodsukkeret har gått nedover, både hos sykehusene som har deltatt i studien, men også nasjonalt.

De nasjonale tallene viser at fra 2009 til 2018 har andelen med langtidsblodsukker under 7,5 % nesten tredoblet seg. I 2018 oppnår 48 % av barna og ungdommene HbA1c < 7,5 %.

Særlig er det positivt at andel pasienter som har dårlig regulert blodsukker er redusert. Antall barn som har et blodsukker lik eller over 9 % har sunket – fra 36 % i 2009 til 11 % i 2018.

Barn tar i bruk teknologi 

Skrivarhaug mener det sannsynligvis er flere ting som spiller inn i den positive utviklingen.

─ IQ-Norge prosjektet har vist oss at det er mulig å få lavere HbA1c uten økt risiko for insulinsjokk. Det at noen avdelinger klarer dette mer systematisk enn andre avdelinger virker inspirerende, og vi lærer av hverandre.

─ I tillegg opplever vi at mange barn får mindre svingete blodsukker når HbA1c blir lavere. En viktig årsak til dette er fordi man må bruke karbohydratvurdering aktivt for å klare å treffe bedre med insulinet til mat. Alle barn med type 1 diabetes ved norske barneavdelinger får opplæring i vurdering av karbohydrater i måltidene. Et økende antall barn bruker boluskalkulator og vevsglukosesensorer. Begge deler gir økt informasjon om blodsukkerverdier gjennom dagen. Da er det lettere å gjøre riktige endringer i insulinbehandlingen, sier hun.

Stadig flere barn bruker vevsglukosesensor/kontinuerlig blodsukkermåler (CGM). 65 % av pasientene ved barneavdelingene i Norge brukte CGM i 2018. Etter at det nye utstyret ble tilgjengelig i år, er tallet enda høyere. Dette kan også ytterligere forbedre HbA1c hos barn og unge, mener generalsekretær Bjørnar Allgot

─ Nå vil også bruk av CGM gjøre det enklere for barn og unge og foreldrene deres å få til et godt langtidsblodsukker og være lengre tid i ønsket område. Vi vil se færre alvorlige følinger og høye verdier, sier han.

─ Det er dessuten veldig positive nyheter som viser at Barnediabetesregisteret og barneavdelingene lærer av hverandre!