Ut på ski med insulin

Det aller beste grunnlaget for en ypperlig skitur, er et godt måltid langsomme karbohydrater i forkant, ideelle blodsukkerverdier og smart oppakning. Ligger du under 6 mmol/l rett før turen, bør du supplere med litt mat, tilsvarende 15 gram karbohydrater – eksempelvis en frukt eller et lite glass juice.

Er turen lang og krevende, supplér med opptil 25 gram karbohydrater hver halvtime – for eksempel en liten eske rosiner, tre Bixit- eller fire Kornmo-kjeks, eller ni tørkede aprikoser. Men mål også gjerne blodsukkeret underveis.

Hvordan planlegge insulinmengden

Du bør ikke legge ut på tur umiddelbart etter du har tatt hurtigvirkende insulin. Blodsukkeret kan da fort bli for lavt, ettersom insulinet virker raskere og bedre når du er aktiv.

Optimalt bør turen legges et par timer etter siste hurtigvirkende injeksjon og måltid – effekten av det hurtigvirkende insulinet har da begynt å bli svakere. Hvis du planlegger lange og krevende turer, kan du også redusere mengden hurtigvirkende insulin i forkant.

Pumpebrukere kan nedjustere basaldosen i forkant, underveis og/eller i etterkant. Bruker du penn med langsomtvirkende insulin, og du vet at du skal på langtur, kan det være lurt at du den dagen tar litt mindre insulin enn du vanligvis gjør.

Vær obs på at blodsukkeret både kan synke og stige mens du er i skiløypa, og at det også kan synke i mange timer etter turen. Hvis kroppen har tilstrekkelige mengder insulin, vil blodsukkeret synke uten tilførsel av karbohydrater. Hvis det derimot er for lite insulin i kroppen, vil blodsukkeret kunne stige.

Pakk smart

Husk også å ha med deg nødvendig mat og utstyr, selv på korte turer. Både raske og langsomme karbohydrater er nødvendig. I tillegg til den obligatoriske nistepakka, er rosiner, druesukkertabletter (eventuelt glukagonsprøyte), sukkerholdig brus/saft eller lignende smart å ha med, i tilfelle føling.

Like viktig er det å få med seg både blodsukkerapparat og insulin på turen. Dette er ting som fint tåler en kald dag i løypa, men som bør oppbevares smart. Ha utstyret så tett inntil kroppen som mulig, gjerne i jakkas innvendige lommer.

Spesielt viktig er det å passe på slangen til insulinpumpen. Denne inneholder insulin og må ikke utsettes for frost. Den må altså ikke henge utenfor klærne. Studer gjerne også brukstemperaturområde i pakningsvedlegget til insulintypen/blodsukkerapparatet du bruker. Slike brukerveiledninger kan du også finne på Felleskatalogen.

Ampuller eller insulinpenn som er tatt i bruk, skal som hovedregel oppbevares i romtemperatur (under 25 °C). Insulin skal aldri utsettes for frost. Blir insulinet nedkjølt til under to varmegrader, kan det være ubrukelig etterpå. Det er viktig at blodsukkerapparatet og målestrimlene har tilnærmet samme temperatur.

Du bør du alltid bære en SOS-kapsel, diabetesarmbånd, eller annen identifikasjon som forteller at du har diabetes. Dette og mye annet kan du kjøpe i Diabetesforbundets nettbutikk.

God tur!

Slik oppbevarer du insulin i kulden

 

 

• Grunnregel nummer én: Insulin skal ikke fryse.
• Lokket eller lommer på sekken er ikke et godt oppbevaringssted, siden disse stedene gjerne er eksponert for kald luft og vind.
• Det beste er å oppbevare insulin og blodsukkermåler så nær kroppen som mulig.
• Du kan i tillegg benytte termobag/-veske eller aluminiumsfolie som beskyttelse mot både varme og kulde. Termobager til for eksempel tåteflasker kan brukes, og Diabetesforbundet selger spesielle Thermoposer som egner seg – men husk at du fortsatt må ha hjelp av kroppsvarme.
• Du kan også bruke en termos, men denne vil kanskje ikke holde kulda unna like lenge som kroppsvarme og/eller en termobag.
• Et annet tips er å pakke insulinet godt inn i aluminiumsfolie og/eller ullplagg og legge det midt i sekk/bag, slik at det holder seg over to varmegrader. Dette holder for en dag hvis det ikke er ekstremt kaldt.