Fakta om diabetes og Verdens diabetesdag
- I Norge har 316.000-345.000 personer diabetes. 60.000 kan ha diabetes uten å vite det. Globalt har omlag 463 millioner mennesker diabetes, i følge tall fra den internasjonal diabetesføderasjonen IDF.
- Diabetes type 1 og type 2 er to forskjellige sykdommer. Begge er kroniske og skyldes mangel på eller dårligere virkning av insulin.
- Vi vet ennå ikke hvorfor noen får diabetes type 1.
- Diabetes type 2 er svært arvelig, selv om levevaner spiller en rolle.
- 14. november er Verdens diabetesdag – en FN-dag som markeres over hele verden. Dagen ble initiert av Verdens helseorganisasjon og den internasjonale diabetesføderasjonen (IDF) i 1991. Dagen er satt til Sir Frederick Bantings bursdag. Banting var sentral da insulinbehandling ble oppdaget i 1921. Les mer om Verdens diabetesdag her
De siste 20 årene har antallet personer som lever med diabetes doblet seg. Det viser nye tall som Folkehelseinstituttet (FHI) presenterte i forkant av Verdens diabetesdag 14. november. I hovedsak gjelder dette diabetes type 2, som er nært knyttet til arv og levevaner.
– Det er et problem at omfanget ser ut til å øke såpass dramatisk som vi har sett, sier diabetesforsker Lars Christian Mørch Stene i en artikkel på fhi.no.
Generalsekretær i Diabetesforbundet, Bjørnar Allgot, er bekymret over utviklingen.
– Dette er en alvorlig utvikling og viser at den strategien myndighetene har valgt, ikke fungerer. Det må mye kraftigere lut til for å bremse utviklingen av diabetes type 2 i Norge. Dette handler både om å spare samfunnet for enorme kostnader, men like mye om å hindre at flere må leve med de belastningene en kronisk sykdom medfører, sier Allgot.
60.000 med uoppdaget diabetes type 2
Ifølge de nye tallene lever 316.000 til 345.000 med diabetes i Norge. Av disse antar forskerne at rundt 60.000 lever med uoppdaget diabetes type 2.
– Dette er færre enn vi har anslått tidligere, og det betyr at flere fanges opp. Kunnskapen om symptomene på diabetes type 2 har blitt bedre, både blant helsepersonell og i befolkningen generelt. Det er ekstremt viktig at en diabetesdiagnose oppdages så tidlig som mulig. Da kan man unngå mange komplikasjoner, som for eksempel skader på øyne og nyrer, sier Allgot.
Selv om økningen i all hovedsak skyldes diabetes type 2, er det også flere barn og unge som får diagnosen diabetes type 1.
– Vi har per dags dato ingen god forebyggende behandling for diabetes type 1, men ved diabetes type 2 vet vi at sunne levevaner kan utsette og i beste fall forebygge diabetes, sier medisinsk rådgiver i Diabetesforbundet, Trond Geir Jenssen.
Færre senkomplikasjoner
– Vi ser på den annen side at forekomsten av senkomplikasjoner blant de med diabetes går ned. Dette kan ha to årsaker: 1. Diabetes type 2 oppdages tidligere, det vil si før komplikasjonene har utviklet seg. 2. Vi er blitt flinkere til å forebygge senkomplikasjonene med god diabetesbehandling. Det siste er bra, men det er også et paradoks: Vi er flinke til å forebygge komplikasjonene til diabetes, men vi klarer ikke å forebygge diabetessykdommen i seg selv. Dette gir grunn til ettertanke, sier Jenssen.
Koronapandemien som bakteppe for Verdens diabetesdag
Internasjonale tall viser at rundt 30 prosent av alle som blir alvorlig syke og dør av koronaviruset, har diabetes. Diabetes i kombinasjon med høy alder, dårlig blodsukkerkontroll, høy BMI og andre komplikasjoner, har vist seg å være en risiko for å bli alvorlig syk eller dø av korona.
– Mange med diabetes har isolert seg helt i frykt for å bli smittet. Andre har lagt store begrensinger for hvordan de lever livene sine. Noen har ventet lenge på å komme inn til sine vanlige kontroller hos lege. Andre ikke har våget seg til sykehus eller legekontor i frykt for å bli smittet. Alt dette gjør det viktigere enn noen gang å markere Verdens diabetesdag 14. november, sier generalsekretær i Diabetesforbundet Bjørnar Allgot.