– Body Project ble utviklet i USA for tjue år siden, og er siden tatt i bruk i over 130 land. Men det har aldri før vært brukt på unge kvinner med diabetes type 1, og dette er også første gang programmet prøves ut i Norge, forteller Line Wisting.
For arbeidet med Body Project fikk hun i år Diabetesforbundets forskningspris for yngre forskere.
Wisting har en doktorgrad i spiseproblemer ved diabetes type 1 og har forsket mye på spiseforstyrrelse hos ungdom og voksne med diabetes. Hun jobber ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP), ved klinikk psykisk helse og avhengighet, Oslo Universitetssykehus.
– Hensikten med Body Project er å diskutere kroppsidealer, kroppspress og utseende-idealer som finnes i samfunnet i dag. Forskning viser at dette er det mest effektive programmet for å redusere risikoen for spiseforstyrrelser. Studier viser at de som har fulgt dette programmet, har en tydelig redusert risiko sammenlignet med kontrollgruppen, sier Wisting.
Klarer man å redusere kroppsmisnøye, kan man også redusere risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse.
Line Wisting
Wisting og resten av prosjektgruppa er allerede godt i gang med prosjektet. De startet opp med de første gruppene tidligere i høst. Men programmet fortsetter også etter jul, og de trenger derfor flere deltakere.
– Body Project er beregnet for unge kvinner mellom 16 og 35 år, som har diabetes type 1. Det egner seg for alle som kjenner seg igjen i en bekymring rundt kroppsbilde eller har en eller annen form for kroppsmisnøye, sier Wisting.
Vil du delta?
Er du kvinne mellom 16 og 35 år og har diabetes type 1?
Har du bekymringer rundt kropp, vekt og utseende?
Har du spørsmål eller ønsker å delta i prosjektet, kan du sende en e-post til: bodyproject@ous-hf.no
Gruppesamtalene gjennomføres digitalt, noe som betyr at du ikke behøver å bo i Oslo for å delta.
Du finner mer info på www.bodyproject.no
Positivt kroppsbilde
Mye av Body Project handler om å få et bevisst forhold til hva slags kroppspress man utsettes for – og hvordan man kan utvikle et mer positivt kroppsbilde.
– Klarer man å redusere kroppsmisnøye, kan man også redusere risikoen for å utvikle en spiseforstyrrelse. Å score høyt på kroppsmisnøye og kroppsbekymringer er risikofaktorer, sier Wisting.
Mye av programmet går ut på å bli mer bevisst kulturell påvirkning, blant annet fra reklame og sosiale medier.
– I gruppene snakker vi mye om hvordan man kan motstå det kulturelle presset. Mange tenker at de ikke lar seg påvirke, og at det er det indre som teller. Men når man blir mer bevisst på hvordan man blir påvirket, så kan man også gjøre aktive øvelser i forhold til seg selv, sier Severina Haugvik i prosjektgruppa. Hun er klinisk ernæringsfysiolog i barne-diabetesteamet ved Oslo universitetssykehus og jobber i tillegg ved Norsk Diabetessenter.
– Hensikten er en bevisstgjøring, for eksempel på fat talk og body shaming ute i samfunnet – og også hvordan man selv bidrar til dette, i vennekretser og i familien. Når man blir bevisst denne typen prosesser, så kan man lettere lære og diskutere hvordan man kan motstå kroppspresset i samfunnet og hvordan man kan jobbe for å få et godt kroppsbilde, sier Wisting.
Hvordan leve med diabetes
Wisting og hennes kolleger har tilpasset kursopplegget for unge kvinner med diabetes. Det har de gjort ved å utvide programmet med to ekstra timer, som handler om diabetes.
– Vi har diskusjoner og oppgaver knyttet til det å leve med diabetes, og hvordan man kan jobbe for et godt forhold til sin diabetes og diabetesomsorg, sier Haugvik.
– Forskning viser at det å diskutere kroppspress i samfunnet vårt, og snakke om hvordan man kan få et godt kroppsbilde, er med på å gjøre at deltagerne i ettertid får et bedre kroppsbilde, forklarer Wisting.
Møtes digitalt
Alle gruppemøtene foregår digitalt, via Skype. Det har vist seg å være en fordel, fordi deltagere fra hele landet kan være med. I tillegg er det ekstra aktuelt nå midt under koronapandemien med mange sosiale restriksjoner.
– Vi var litt spente på hvordan det ville påvirke gruppedynamikken når man møtes digitalt, men det går veldig bra. Folk har jo blitt veldig vant til skjerm, og vi synes det er veldig gøy og morsomt at vi kan samle folk fra hele landet, sier Wisting. Det er også noen som sier at det er mye enklere å kunne være med når man kan sitte hjemme hos seg selv fremfor å reise noe sted.
Dette er Body Project
› Body Project ble utviklet av professor Eric Stice ved Oregon Research Institute i USA for tjue år siden.
› Hensikten med Body Project er å bidra til et positivt kroppsbilde, motstå kroppspress og forebygge spiseforstyrrelser.
› Deltakerne deltar i gruppesamtaler. Her snakker de om hvordan media og samfunnet påvirker hvordan vi tenker om vår egen kropp og utseende, og hvordan vi aktivt kan motstå kroppspress.
› Samtalene foregår digitalt en gang i uken, over seks uker.
› Hver gruppe består av seks til ti deltakere og to gruppeledere.
› Over én million jenter i over 130 land har deltatt.
› For første gang prøves Body Project nå ut i Norge. Dette er også første gang at prosjektet prøves ut på personer med diabetes type 1.
› Prosjektet foregår ved Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved Oslo universitetssykehus.
› Prosjektet er støttet av Stiftelsen Dam og Diabetesforbundet.
Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 6/2020. Som medlem av Diabetesforbundet mottar du bladet i posten seks ganger i året. Du kan også kjøpe enkeltutgaver av bladet i nettbutikken vår.