Koronaråd- og kunnskap endrer seg raskt. Artikkelen kan inneholde utdatert informasjon. Besøk diabetes.no/nyheter for å lese de nyeste artiklene, og finn informasjon på vår samleside Her finner du svar om diabetes og koronavirus

Oppdatering 11. mars: Det er tomt for pneumokokkvaskiner. Bare et lite kriselager er igjen, og det er prioritert for spesielt utsatte grupper som HIV-positive og organtransplanterte. 

Flere vaskiner skal komme i april. Personer med diabetes blir da igjen prioritert. Vi kommer snart med mer informasjon. Influensavaskine er det fortsatt mulig å få. 

 

– Alle med diabetes bør vaksinere seg mot influensa, og det er ikke for sent ennå. Vi vet at vaksiner mot influensa og lungebetennelse forebygger komplikasjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall for dem som har diabetes, sier Hanne Løvdal Gulseth i Folkehelseinsituttet (FHI). Hun er avdelingdirektør for avdeling for kroniske sykdommer og aldring.

Gulseth snakker da om pneumokokklungebetennelse. Pneumokokker er en type bakterier som kan forårsake lungebetennelse, særlig hos eldre og andre med redusert helsetilstand.

– Dersom du er over 65 år eller har flere kroniske sykdommer, bør du også vaksineres mot pneumokokklungebetennelse. Ta kontakt med fastlegen din, sier Gulseth.

Avlaster helsevesenet

På grunn av mulig spredning av koronaviruset, er det nå ekstra viktig at de med diabetes er beskyttet mot disse andre sykdommene, forklarer hun.

– Den viktigste grunnen er for å unngå å bli syk og få komplikasjoner, men også for å avlaste helsevesenet. Hvis mange blir syke av koronaviruset på én gang, er det viktig at vi forebygger der vi kan, sier Gulseth.

Hun mener det er viktig for dem med diabetes å følge de generelle helserådene fra FHI. Det vil si ha god håndhygiene og unngå smitte. Se flere råd i bunnen av saken. 

– Folk med diabetes bør leve som andre, men vi bør alle være årvåkne og gjøre det vi kan for å begrense smitten i Norge. Det er den viktigste jobben akkurat nå, sier Gulseth.

Større risiko?

Mange med diabetes er bekymret fordi de tilhører en risikogruppe. Spørsmålet er om denne sykdommen er farligere enn tidligere virussykdommer med stor spredning?

– Vi vet ikke nok om hvorvidt dette nye viruset gjør at personer med diabetes smittes lettere eller om de får mer alvorlig sykdom, sier Gulseth.

Hun nevner foreløpige tall fra Kina, som viser økt risiko for død hos eldre og de med kroniske sykdommer, inkludert diabetes.

– Men det gjelder også for vanlig influensa og flere andre infeksjonssykdommer. Det foreligger ikke data på om type 2 diabetes gir høyere risiko enn type 1, og det er stor usikkerhet rundt risikoanslagene, sier Gulseth.

Usikre tall

Årsaken til usikkerheten er blant annet at vi ikke vet om alle tilfeller av sykdommen blir registrert.

– Dersom bare de mest alvorlige tilfellene rapporteres og de milde ikke oppdages, vil dødeligheten kunne bli falskt forhøyet, sier Gulseth.

Etter hvert som det blir flere tilfeller i flere land, vil vi få sikrere kunnskap om hvem som smittes og hvem som er mest utsatt for komplikasjoner, forklarer hun.

Har du spørsmål om koronasmitten?

Finner du ikke svar på fhi.no, kan du ringe Folkehelseinstituttets informasjonstelefon for publikum: 815 55 015.

Hvis du tror du kan være smittet, ring fastlegen din. Hvis du ikke får tak i fastlegen, ring legevakten: 116 117

Dette er rådene du bør følge for å unngå koronasmitte

Unngå å hoste eller nyse direkte på andre hvis du selv er syk. 

Host eller nys i et papirtørkle hvis det er mulig. Kast det etter bruk. Alternativt bør du hoste eller nyse i kroken av albuen i stedet for hånden.

Hold helst minst én meters avstand til personer med symptomer. 

Vask hendene ofte og grundig med såpe og vann. Dette er veldig viktig for både syke og friske. Rådet gjelder spesielt når man har vært ute blant folk.

Hånddesinfeksjon er et godt alternativ om du ikke får vasket deg. Husk at den virker dårligere hvis hendene er våte eller synlig skitne.

Bruk ikke munnbind hvis du ikke jobber innen helse. Feil bruk kan faktisk øke smittefaren.

Helsepersonell bør følge egne råd dersom de har vært i områder med smitte. Les om dem her.

For reise gjelder flere særskilte råd:

  • Skal du til områder med spredning, bør du være forsiktig med håndhygiene og kontakt med syke personer.
  • Også som reisende får du råd om influensavaksine dersom du tilhører en risikogruppe. Vaksinen bør du ta 14 dager før avreise.
  • Kommer du hjem fra et område med spredning, kontakt helsepersonell med en gang hvis du merker symptomer.
  • Kommer du fra Hubei-provinsen i Kina, bør du i tillegg være forsiktig med sosial kontakt med andre i 14 dager.
  • Les flere råd om reise her.

 Les mer om rådene fra FHI her

 

Fakta om koronaviruset

  • Per 12. mars 2020 hadde 621 personer i Norge testet positivt på koronaviruset. Antall smittede øker kraftig fra dag til dag.
  • Det finnes ennå ingen vaksine mot det nyoppdagede viruset.
  • Et utbrudd startet i byen Wuhan i Kina i desember 2019. I starten ble det derfor kalt wuhanviruset.
  • Siden ble det oppdaget at viruset tilhører coronafamilien. Kjente sykdommer fra andre coronaviruser er MERS og SARS. Det formelle navnet på denne sykdommen er COVID-19, mens viruset formelt kalles SARS-CoV-2.
  • Viruset gir luftveisinfeksjon. De fleste blir mildt angrepet, men noen får lungebetennelse og noen få får akutt lungesviktsyndrom. 
  • 4718 personer er til nå døde av sykdommen (12. mars). Totalt er nærere 128 000 personer smittet i 116 land. Italia er hardest rammet etter Kina, med over 12 000 smittede.

Kilder: Folkehelseinstituttet, WHO og Johns Hopkins University