Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på FHI.no, helsenorge.no.
For spørsmål om diabetes og koronavirus:
Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15.
Når kan jeg med diabetes få koronavaksinen?
90 prosent av voksne nordmenn har fått to doser koronavaksine. En tredje oppfriskningsdose tilbys til alle voksne i 2022. Oppfriskningsdosen kan tilbys fire og en halv måned etter andre dose.
- Regjeringens mål er at alle over 45 år og eldre får tilbudet innen midten av januar 2022, mens aldersgruppen 18-44 får tilbud innen utgangen av februar.
Diabetes som risikofaktor (prioriteringsgruppe 5-7) er ikke spesielt prioritert for oppfriskningsdose. Men FHI anbefaler at rekkefølge for vaksinasjon bør legges opp slik at de som har ventet lengst blir prioritert først. Rekkefølgen for vaksinering vil dermed bli tilnærmet lik som for de første dosene.
- Barn fra 12-18 år har fått tilbud om én dose med Pfizer-vaksine, og fikk i januar 2022 tilbud om en andre dose dersom foresatte og barn ønsker det.
- I januar 2022 gikk også tilbudet om vaksinering ut til alle i aldersgruppen 5-11 år dersom familiene ønsker det. Les mer: Tilbud om koronavaksinasjon til barn og ungdom utvides
Barn med diabetes regnes ikke for å ha høyere risiko for alvorlig sykdom enn barn uten diabetes.
Les mer her:
Spørsmål og svar om barn, korona og vaksine
Har jeg med diabetes høyere risiko for å få koronavirus?
Diabetes i seg selv gjør deg ikke mer utsatt for smitte. Dette gjelder alle typer diabetes.
Men noen med diabetes kan bli mer alvorlig syke hvis de først blir smittet med koronavirus (les mer om dette i punktet under) Derfor er det viktig for deg med forhøyet risiko å unngå smitte.
Les FHIs råd til risikogruppene her
For dem med forhøyet risiko, kan det være aktuelt å leve mer tilbaketrukket eller helt skjermet - som beskrevet i denne tabellen:
Har jeg med diabetes høyere risiko for å bli alvorlig syk av koronavirus?
Personer med diabetes er i risikogruppen for å få alvorlig forløp av sykdommen. Det skilles ikke mellom diabetes type 1, diabetes type 2, LADA eller MODY. «Alvorlig forløp» er sykdom som er så alvorlig at den krever sykehusinnleggelse.
Men risikoen er ikke lik for alle i risikogruppene. Helsemyndighetene skiller mellom grupper med lett økt risiko og grupper med moderat eller høy risiko. Alder, kroniske sykdommer og øvrig helsetilstand er avgjørende for hvor høy risiko du har. Se risikogruppene her på helsenorge.no
- Høy alder er den klart største risikofaktoren. Det er særlig eldre personer (over 65 år) som kan få alvorlig forløp av koronaviruset. Risikoen øker med alderen, og er større for dem over 80 enn dem over 65.
- Lider du av hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom, nyresvikt eller kreft i tillegg til diabetes, kan du få et mer alvorlig sykdomsforløp. Er du i tillegg over 65 år gammel, øker risikoen betraktelig.
- FHI regner ikke med at personer under 50 år har forhøyet risiko, heller ikke dem med diabetes. Vær likevel obs på at det kan være store individuelle forskjeller avhengig av om du har dårlig regulert sykdom eller andre sykdommer.
Som med andre infeksjonssykdommer, kan personer med diabetes få vansker med å regulere blodsukkeret ved covid-19.
Folkehelseinstituttet har disse generelle rådene til personer i risikogruppen:
- Hold deg hjemme så mye som mulig
- Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
- Hold avstand til andre og unngå folkemengder
- Begrens offentlig transport
- Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
- Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
- Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
- Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser
Les flere råd til personer i risikogrupper her
Se video om diabetes og koronarisiko med lege Trond Geir Jenssen her
Er det forskjell på diabetes type 1 og diabetes type 2 når det kommer til koronaviruset?
Når det gjelder risikoen for smitte er det ingen forskjell mellom diabetes type 1 og diabetes type 2. Det er personer med nedsatt immunforsvar som har større sjanse for å bli smittet enn andre.
Når det gjelder alvorlig forløp av sykdommen, finnes det ennå ikke norske tall som skiller på typene.
To studier, en fra Storbritannia og en fra Skottland, viser så langt at personer med diabetes type 1 har relativt større dødsrisiko:
- Les om studien fra Storbritannia i artikkelen Ny studie viser høyest dødelighet for type 1: – Alder er fortsatt den viktigste risikofaktoren
- Les om studien fra Skottland i The Lancet (engelsk)
Fortsatt er det viktig å understreke at det er flest eldre personer som blir alvorlig syke. Ingen av de døde i Storbritannia-studien var under 50 år gamle.
Hva er risikoen for barn med diabetes?
Tidlig i pandemien ble det tydelig at barn med diabetes har lav risiko forbundet med koronasykdom. Erfaringene viste at barn både blir sjeldnere syke og får et mildere forløp.
Den gang viste tallene at bare 2 prosent av de som ble innlagt på sykehus, var yngre enn 19 år. Med de nye mutasjonene er dette dessverre ikke lenger tilfelle. Barn og ungdom får lettere sykdommen, flere i aldersgruppen 20–50 år blir innlagt på sykehus, og også barn og ungdom blir så syke at de trenger innleggelse.
Det er likevel fortsatt grunnlag for å si barn sjeldere blir alvorlig syke ved smitte av covid. Dette gjelder også barn med diabetes.
Barn med diabetes som blir syke vil som andre personer med diabetes få utfordringer med blodsukkerreguleringen.
Hvordan behandler jeg diabetesen dersom jeg blir syk?
De fleste som blir smittet av koronaviruset får milde luftveissykdommer som ligner på det man ser ved forkjølelse og influensa. Det vil si feber, sår hals og hoste.
Her kan du lese alle rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon.
Noen vil få mer alvorlig sykdom med blant annet lungebetennelser og pustebesvær og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater synlig på røntgen.
Har du symptomer, ta kontakt med helsetjenesten og si at du har diabetes. Personer i risikogruppen er prioritert for testing av FHI.
Pass på blodsukkeret!
Forløpet av koronavirus med hensyn til blodsukkerregulering vil variere avhengig av hvor alvorlig infeksjonen er. For mange vil det være som ved en vanlig forkjølelse eller influensasykdom.
Se våre generelle råd om insulinbehandling ved sykdom
Særlig de med diabetes type 1 må være ekstra påpasselige med å måle blodsukkeret ofte, og regne med at insulinbehovet øker under koronavirus-infeksjon.
- En tommelfinger-regel er at insulinbehovet per døgn øker med 25 prosent (1/4 del av total døgndose) for hver grad temperaturen er over 37,5 grader, men det kan være store variasjoner.
- Det kan være lurt å måle ketoner i urin eller blod en gang om dagen under febersykdom. Høye ketoner betyr fare for syreforgiftning. Spør legen om riktig bruk av slike urin- og blodstix.
- Bruk av SGLT2-hemmere:
- Personer med diabetes type 1 og 2 som bruker medisiner av typen SGLT2-hemmere kan være særlig utsatt for å få syreforgiftning ved koronasykdom, og syreforgiftning kan utvikle seg selv ved normale blodsukkernivåer. Slike medikamenter bør du ikke ta når du har febersykdom. Snakk med behandlende lege.
- Legemidler som inneholder SGLT2-hemmer er: Forxiga, Jardiance, Invokana, Steglatro (dette er de vanligst brukte) i tillegg til Qtern, Xigduo, Synjardy, Gyxambi, Steglujan og Segluromet.
- Vi vil, inntil vi får mer kunnskap, anbefale at SGLT2-hemmeren stoppes midlertidig så lenge en er syk med mistanke om koronainfeksjon. I noen tilfeller vil det da være riktig å øke andre diabetesmedisiner, særlig insulin. Dette bør avgjøres i samarbeid med behandlende lege.
For flere spørsmål kan du kontakte Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15.
Det er viktig å være var på symptomer på syreforgiftning ved høyt blodsukker!
Ved uvanlig høyt blodsukker som du ikke får regulert ned med insulin, nedsatt allmenntilstand eller kortpustethet, og eventuelt forhøyede ketoner i urin eller blod, bør du ringe lege eller legevakt på telefon 116 117. Ved akutt fare for liv og helse ring 113.
Når kan jeg gå på jobb, når bør jeg sykmeldes?
Legen kan sykmelde deg uten oppmøte hvis du er syk eller kan være smittet med koronavirus. Nav kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen.
Du kan også få sykmelding dersom du blir pålagt karantene, for eksempel etter å ha kommet hjem fra utlandet. Men dette gjelder ikke hvis du selv har bestemt deg for å holde deg hjemme fra jobb for å unngå smitte. Hvis legen mener du har mulighet til å jobbe hjemmefra i karanteneperioden, vil du heller ikke ha rett til sykepenger.
Les mer om sykmelding ved koronavirus her.
Rådet fra helsemyndighetene er å jobbe som normalt hvis du ellers er frisk og uten symptomer på forkjølelse eller luftveisinfeksjon. Diabetesdiagnosen alene, uansett type, gir ikke større risiko for å bli smittet. Vaksinering senker også at risikoen for å bli alvorlig syk.
Dersom du ikke har mulighet for hjemmekontor og er redd for å bli smittet på jobb, bør du snakke direkte med arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeid.
Du med diabetes kan ha forhøyet risiko for alvolig koronasykdom hvis du:
- er over 65 år.
- lider av hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom, nyresvikt, kreft eller høyt blodtrykk.
Fastlegen din kan være en rådgiver og hjelpe deg med å forklare situasjonen til din arbeidsgiver. Be gjerne om et skriv som forklarer din helsesituasjon. Hvis du selv er helsepersonell og har diabetes, har Folkehelseinstituttet en klar anbefaling: Annet helsepersonell uten risikofaktorer bør ta prøver av og behandle potensielt koronasmittede personer der dette er mulig, slik at du blir mindre eksponert for smitte.
Fra 1. juni 2020 fikk fastleger mulighet til å sykmelde personer med forhøyet risiko. Legene skal gjøre individuelle vurderinger og kan sykmelde i særskilte tilfeller, ifølge retningslinjer fra Nav. I utgangspunktet åpner ikke loven for at leger kan sykmelde personer for å unngå sykdom. Derfor skal personer med diabetes (alle typer) i utgangspunktet jobbe hvis de ikke er syke eller har symptomer.
Rådfør deg med legen din dersom du er bekymret for din helsetilstand.
Bør jeg med diabetes ta vaksine mot influensa og lungebetennelse?
Du med diabetes bør ta vaksine mot influensa.Vi vet at influensavaksine forebygger komplikasjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall for dem som har diabetes.
For sesongen 2021/22 er det viktigere enn noen gang å ta influensavaksinen, mener FHI.
Særskilt de eldre (over 65 år) bør også ta vaksinen mot pneumokokk-lungebetennelse.
Kan det bli mangel på insulin, utstyr og medisiner?
Insulin står på en liste over viktige legemidler som det er et beredskapslager av.
Likevel opplevde vi en situasjon med hamstring av insulin våren 2020, og Legemiddelverket måttte innføre begrensning på uttak. Begrensningen ble fjernet da situasjonen igjen var stabil.
Diabetesforbundet fraråder på det sterkeste å hamstre insulin. Hamstring forstyrrer distribusjonen av legemidler og fører til at apoteker går tomme, slik at noen ikke får insulin når de trenger det.
Sykhusinnkjøp har ikke opplevd utfordringer med leveransene av forbruksmateriell til sensorer og pumper.
Noen apotek opplevde trøbbel med å skaffe det blodsukkersenkende legemiddelet metformin våren 2020. Årsaken var reduserte forsyninger kombinert med stort salg. Legemiddelverket innførte en tid rasjonering, men fjernet begrensingen da situasjonen igjen var stabil.
Forsyningssituasjonen for andre blodsukkersenkende og lipsidsenkende medisiner har hele tiden vært stabil.
Hvor lenge skal jeg holde meg hjemme hvis jeg er syk? Karantene eller isolasjon?
Symptomer:
Har du symptomer på luftveisinfeksjon, skal du holde deg hjemme. Ungdom og voksne bør ha en negativ covid-19 test før de vender tilbake til skole eller arbeid.
- Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
- De andre i boligen kan leve som vanlig og trenger ikke å være i karantene, men de bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. Hvis de får symptomer på luftveisinfeksjon, bør de selv holde seg hjemme til de har vært uten symptomer i ett døgn.
Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon
Nærkontakt:
Du er definert som nærkontakt hvis du bor i samme husstand som den smittede, eller er tilsvarende nær, for eksempel kjæreste eller bestevenn. Du er en mer perifer nærkontakt hvis du har vært nær en smittet over lengre tid, for eksempel på jobb eller skole.
Regler og råd for nærkontakter avhenger av om du er nær en smittet eller en mer perifer nærkontakt og avhengig av om du er vaksinert eller uvaksinert.
Reglene har vært i endring basert på smittesituasjon. Vi ber deg derfor lese siste oppdaterte informasjon om karantene og testing på Helsenorge.no.
Smittet:
Har du fått påvist koronavirus, blir testet, eller har utviklet symptomer mens du er i karantene, skal du isolere deg. Du isoleres i hjemmet, helseinstitusjon eller et annet sted. Det betyr at du må holde deg hjemme hele tiden og ikke gå ut.
- Du må be andre handle for deg.
- Du skal helst holde to meters avstand til de du bor sammen med og ha eget rom og bad når dette er mulig. Bruk egne baderomsartikler, inkludert eget håndkle.
- Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
- Det er også viktig med hyppig rengjøring av hjemmet, spesielt de stedene som ofte utsettes for berøring.
- De du bor sammen med skal være i karantene.
Les mer og forhold deg til oppdaterte råd fra Folkehelseinstituttet for deg som er i hjemmeisolering
Kan jeg med diabetes reise?
Reiseråd og regler endrer seg stadig og er ulike fra land til land.
Generelt råder helsemyndighetene alle til å reise på en måte som gjør at du unngår smitte. Du som er i en risikogruppe, bør vurdere din reise ut fra hvilken risiko du har for alvorlig sykdom, og hvor mye smitte det er i samfunnet. En person med lett forhøyet risiko, kan for eksempel reise som andre ved liten smitte i samfunnet, men må være påpasselig med å følge smittevernråd.
Hvem kontakter jeg?
For spørsmål om diabetes og koronavirus:
Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15.
Hvis du tror du er smittet, eller du er blitt syk:
Ring fastlegen din. Hvis du ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring legevakten på 116117. Ikke møt opp på legekontor eller legevakt. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113.
Generell informasjon om koronavirus:
Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på fhi.no og helsenorge.no.
På andre språk / Information about diabetes and COVID-19 in other languages