Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på FHI.nohelsenorge.no og telefontjenesten 815 55 015 (hverdager 08-18 og helger 10-16).

For spørsmål om diabetes og koronavirus: 
Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15. I juli har vi åpent kl. 10-14.

På andre språk / Information about diabetes and COVID-19 in other languages

 

Har jeg med diabetes høyere risiko for å få koronavirus?

Diabetes i seg selv gjør deg ikke mer utsatt for smitte. Dette gjelder alle typer diabetes. 

Men noen med diabetes kan bli mer alvorlig syke hvis de først blir smittet med koronavirus (les mer om dette i punktet under) Derfor er det viktig for deg med forhøyet risiko å unngå smitte. 

Les FHIs råd til risikogruppene her

For dem med forhøyet risiko, kan det være aktuelt å leve mer tilbaketrukket eller helt skjermet - som beskrevet i denne tabellen:

FHI

TABELL: Denne oversiktstabellen fra FHI viser hvordan du bør leve hvis du har høy eller lav risiko, avhengig av om det er høy eller lav spredning av smitte i samfunnet.

 

Har jeg med diabetes høyere risiko for å bli alvorlig syk av koronavirus?

Personer med diabetes er i risikogruppen for å få alvorlig forløp av sykdommen. Det skilles ikke mellom diabetes type 1, diabetes type 2, LADA eller MODY.  «Alvorlig forløp» er sykdom som er så alvorlig at den krever sykehusinnleggelse.

Men risikoen er ikke lik for alle i risikogruppene, basert på kunnskapen vi har i dag. Helsemyndighetene skiller mellom grupper med lett økt risiko og grupper med moderat eller høy risiko. Alder, kroniske sykdommer og øvrig helsetilstand er avgjørende for hvor høy risiko du har.   Se risikogruppene her på helsenorge.no

Som med andre infeksjonssykdommer, kan personer med diabetes få store vansker med å regulere blodsukkeret ved covid-19. Men det er fortsatt usikkert om diabetes alene forhøyer risikoen for alvorlig forløp. Erfaringer tyder på at alder og andre sykdommer er viktigere risikofaktorer enn diabetessykdommen i seg selv.

Høy alder er den klart største risikofaktoren. Det er særlig eldre personer (over 65 år) som kan få alvorlig forløp av koronaviruset. Risikoen øker med alderen, og er større for dem over 80 enn dem over 65.  

FHI regner ikke med at personer under 50 år har forhøyet risiko, heller ikke dem med diabetes. Vær likevel obs på at det kan være store individuelle forskjeller.

Andre sykdommer forhøyer også risikoen. Lider du av hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), kronisk lungesykdom, nyresvikt, kreft og høyt blodtrykk i tillegg til diabetes, kan du få et mer alvorlig sykdomsforløp. Er du i tillegg over 65 år gammel, øker risikoen betraktelig.

Folkehelseinstituttet har disse generelle rådene til personer i risikogruppen:

  • Hold deg hjemme så mye som mulig
  • Sørg for at du har nødvendige medisiner tilgjengelig. Fortsett med fast medisinering, og gjør kun endringer i samråd med egen lege
  • Hold avstand til andre og unngå folkemengder
  • Begrens offentlig transport
  • Lag avtaler om hvem som kan hjelpe deg med nødvendige innkjøp
  • Unngå pass av mindre barn, da disse ofte har ingen eller milde symptomer på covid-19 og kan smitte deg som er i risikogruppe
  • Hvis den du bor med ikke føler seg frisk (spesielt hvis du mistenker covid-19), begrens samværet
  • Arbeidstakere i risikogrupper bør samtale med arbeidsgiver om mulighet for hjemmekontor og tilrettelegging for videokonferanser

Les flere råd til personer i riskogrupper her

Se video om diabetes og koronarisiko med lege Trond Geir Jenssen her

 

Er det forskjell på diabetes type 1 og diabetes type 2 når det kommer til koronaviruset?

Når det gjelder risikoen for smitte er det ingen forskjell mellom diabetes type 1 og diabetes type 2. Det er personer med nedsatt immunforsvar som har større sjanse for å bli smittet enn andre.

Når det gjelder alvorlig forløp av sykdommen, finnes det ennå ikke offisielle norske tall som skiller på typene.

Det vi vet av statistikken som finnes, er at særlig eldre personer med risikofaktorer kan få alvorlig forløp av koronaviruset. Du har høyere risiko for alvorlig sykdom dersom du er over 65 år og/eller lider av hjerte-karsykdom (kardiovaskulær sykdom), kronisk lungesykdom, kreft, nyresvikt og høyt blodtrykk og diabetes (begge typer). Med andre ord kan det hende at andre sykdommer og alder er viktigere risikofaktorer enn diabetes i seg selv. Høyt blodtrykk alene gir heller ikke økt risiko, ifølge Folkehelseinstituttet (FHI).

Erfaringer fra andre land viser at det er flere med diabetes type 2 som blir innlagt enn personer med type 1. Det er ikke overraskende siden langt flere har diabetes type 2 enn type 1. Les mer i denne artikkelen: Erfaringer viser: Flest med diabetes type 2 utvikler farlig koronasykdom

Det betyr ikke nødvendigvis at diabetes type 2 i seg selv er risikofaktoren, men at en del personer med diabetes type 2 oftere er ved ellers dårlig helse. Mange eldre utvikler også diabetes type 2, og alder er i seg selv en risikofaktor.

En studie fra Storbritannia viste forholdsvis høyere dødsrisiko for personer med type 1, men også her er alder en viktig faktor. Les mer i artikkelen: Ny studie viser høyest dødelighet for type 1: – Alder er fortsatt den viktigste risikofaktoren

 

Hva er risikoen for barn med diabetes? 

Barn med diabetes har lite risiko forbundet med koronavirus. Erfaringene fra utlandet er at barn både blir sjeldnere syke og får et mildere forløp. Tallene fra de 45.000 første tilfellene med korona-smitte i Kina antyder at det var få barn som var smittet. Det var ingen dødsfall i aldersgruppen 1–9 år. 

Barn med diabetes som blir syke vil som andre personer med diabetes få utfordringer med blodsukkerreguleringen

Les flere råd fra FHI om barn og unge her

Les mer om korona hos barn og syreforgiftning i denne artikkelen

Se video med råd til unge her

Se video om skolestart med barnelege Hasse Bangstad her

Hva gjør jeg med min diabetes dersom jeg blir syk?

De fleste som blir smittet av koronaviruset får milde luftveissykdommer som ligner på det man ser ved forkjølelse og influensa. Det vil si feber, sår hals og hoste. Her kan du lese alle rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon. Noen vil få mer alvorlig sykdom med blant annet lungebetennelser og pustebesvær og/eller hoste, eventuelt med lungeinfiltrater på røntgen.

Har du symptomer, ta kontakt helsetjenesten og si at du har diabetes. Personer i risikogruppen er prioritert for testing av FHI. 

Forløpet av koronavirus med hensyn til blodsukkerregulering vil variere avhengig av hvor alvorlig infeksjonen er. For mange vil det være som ved en vanlig forkjølelse eller influensasykdom.

Særlig de med diabetes type 1 må være ekstra påpasselige med å måle blodsukkeret ofte, og regne med at insulinbehovet øker under koronavirus-infeksjon. Det er viktig å være var på symptomer på syreforgiftning ved høyt blodsukker.

Ved uvanlig høyt blodsukker som du ikke får regulert ned med insulin, nedsatt allmenntilstand eller kortpustethet, og eventuelt forhøyede ketoner i urin eller blod, bør du ringe lege eller legevakt på telefon 116 117. Ved akutt fare for liv og helse ring 113.

  • En tommelfinger-regel er at insulinbehovet pr. døgn øker med 25 prosent (1/4 del av total døgndose) for hver grad temperaturen er over 37,5 grader, men det kan være store variasjoner.
  • Det kan være lurt å måle ketoner i urin eller blod en gang om dagen under febersykdom. Høye ketoner betyr fare for syreforgiftning. Spør legen om riktig bruk av slike urin- og blodstix.
  • Noen få personer med diabetes 1 bruker, i tillegg til insulin, også medisiner av typen SGLT2-hemmere (se under). Disse personene kan være særlig utsatt for å få syreforgiftning ved koronasykdom, og syreforgiftning kan utvikle seg selv ved normale blodsukkernivåer. Slike medikamenter bør du ikke ta når du har febersykdom. Snakk med behandlende lege.

Personer med diabetes 2 kan også utvikle syreforgiftning, men det er mye sjeldnere.

  • Særlig utsatt er de som i hovedsak er avhengig av insulinbehandling for blodsukkerregulering og de som bruker medisiner av typen SGLT2-hemmere.
  • Legemidler som inneholder SGLT2-hemmer er: Forxiga, Jardiance, Invokana, Steglatro (dette er de vanligst brukte) i tillegg til Qtern, Xigduo, Synjardy, Gyxambi, Steglujan og Segluromet. 
  • Vi vil, inntil vi får mer kunnskap, anbefale at SGLT2-hemmeren stoppes midlertidig så lenge en er syk med mistanke om koronainfeksjon. I noen tilfeller vil det da være riktig å øke andre diabetesmedisiner, særlig insulin. Dette bør avgjøres i samarbeid med behandlende lege.

For flere spørsmål kan du kontakte Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15. I juli har vi åpent 10-14.

Les mer om feber og insulin her

 

Kan det bli mangel på insulin og utstyr? 

Produksjonen av insulin er robust, og det ikke er mangel på insulin.  Det har Statens legemiddelverk opplyst Diabetesforbundet.

Som et tiltak mot hamstring innførte Legemiddelverket 14. mars begrensning på uttak av insulin på maks én måneds forbruk av gangen. De valgte å fjerne begrensning igjen 21. april da de så at situasjonen var stabil.

Diabetesforbundet fraråder på det sterkeste å hamstre insulin. Hamstring forstyrrer distribusjonen av legemidler og fører til at apoteker går tomme, slik at noen ikke får insulin når de trenger det.

Insulin står på en liste over viktige legemidler som det er et beredskapslager av. Dessuten produseres det meste av insulinet i Danmark og ikke i Kina, noe som er en stor fordel i dagens situasjon. 

Sykhusinnkjøp følger med på situasjonen, men meldte senest 27. mai at det ikke er utfordringer med leveransene av forbruksmateriell til sensorer og pumper.


Kan det bli tomt for andre medisiner?

Noen apotek har opplevd trøbbel med å skaffe det blodsukkersenkende legemiddelet metformin. Årsaken er reduserte forsyninger kombinert med stort salg.  Legemiddelverket innførte rasjonering på metformin, men valgte å fjerne begrensning igjen 21. april da de så at situasjonen var stabil.

Forsyningssituasjonen for andre blodsukkersenkende og lipsidsenkende medisiner har hele tiden vært stabil. Legemiddelverket opplyser at det er mange produkter på det norske markedet, og at mange ulike produsenter leverer til Norge. Legemiddelverket bedømmer derfor risikoen for alvorlige mangler som mindre sannsynlig.

For eldre generiske legemidler kan korona-situasjonen påvirke forsyningen fordi noe av råstoffproduksjonen og produksjon foregår i land som Kina og India.

Hvis ditt apotek ikke har den medisinen du bruker, skal de i løpet av kort tid skaffe medisinen fra grossist. 

 

Kan jeg gå på jobb, eller bør jeg sykmeldes? 

Rådet fra helsemyndighetene er å jobbe som normalt hvis du er ellers er frisk og uten symptomer på forkjølelse eller luftveisinfeksjon. Diabetesdiagnosen alene, uansett type, gir ikke større risiko for å bli smittet. Hjemmekontor er anbefalt for deg som jobber i trange lokaler eller må reise kollektivt til jobb. FHI anbefaler individuell vurdering av hjemmekontor for dem som er i risikogruppene.

Dersom du ikke har mulighet for hjemmekontor, eller er redd for å bli smittet på jobb, bør du snakke direkte med arbeidsgiver om tilrettelegging av arbeid.

Terskelen for tilrettelegging på jobb bør være lav hvis andre faktorer gir deg forhøyet risiko. Du med diabetes kan ha forhøyet risiko hvis du: 

  • er over 65 år.
  • lider av hjerte-karsykdom, kronisk lungesykdom, nyresvikt, kreft eller høyt blodtrykk.

Fastlegen din kan være en rådgiver og hjelpe deg å forklare situasjonen overfor din arbeidsgiver. Be gjerne om et skriv som forklarer din helsesituasjon. Hvis du selv er helsepersonell og har diabetes, har Folkehelseinstituttet en klar anbefaling: Annet helsepersonell uten risikofaktorer bør ta prøver av og behandle potensielt koronasmittede personer der dette er mulig, slik at du blir mindre eksponert for smitte. 

Fra 1. juni fikk fastleger mulighet til å sykmelde personer med forhøyet risiko (se punktet under)

Kan jeg bli sykmeldt?
I utgangspunktet åpner ikke loven for at leger kan sykmelde personer for å unngå sykdom. Derfor skal personer med diabetes (alle typer) i utgangspunktet jobbe hvis de ikke er syke eller har symptomer. 

Fra 1. juni fikk leger mulighet til å sykmelde personer med risiko for alvorlig forløp av covid-19. Legene skal gjøre individuelle vurderinger og kan sykmelde i særskilte tilfeller, ifølge retningslinjer fra Nav.

Rådfør deg med legen din dersom du er bekymret for din helsetidstand!

Diabetesforbundet ba allerede i mars om at Helsedirektoratet åpnet for sykmelding på bakgrunn av forhøyet risiko.  


Legen kan sykmelde deg uten oppmøte hvis du er syk eller kan være smittet med koronavirus. Nav kan godta sykmelding uten personlig undersøkelse når det gjelder smittsom sykdom av betydning for folkehelsen. 

Du kan også få sykmelding dersom du blir pålagt karantene, for eksempel etter å ha kommet hjem fra utlandet. Men dette gjelder ikke hvis du selv har bestemt deg for å holde deg hjemme fra jobb for å unngå smitte. Hvis legen mener du har mulighet til å jobbe hjemmefra i karanteneperioden, vil du heller ikke ha rett til sykepenger.

Les mer om sykmelding ved koronavirus her.

 

Bør jeg med diabetes ta vaksine mot influensa og lungebetennelse?

Du med diabetes bør ta vaksine mot influensa. Vi vet at influensavaksine forebygger komplikasjoner, sykehusinnleggelser og dødsfall for dem som har diabetes. 

Særskilt de eldre (over 65 år) bør også ta vaksinen mot pneumokokk-lungebetennelse. Det var en tid tomt for pneumokokkvaksiner. Bare et lite kriselager var prioritert for spesielt utsatte grupper som HIV-positive og organtransplanterte. Nå er vaksinelagrene fylt opp igjen. Det har hele tiden vært mulig å ta influensavaksine. 

Personer med diabetes står på listen over dem som skal få individuell vurdering fra legen på om de trenger vaksinen. Har du andre helseutfordringer eller høy alder, bør du kontakte legen din om vaksinen.

 

Hvor lenge skal jeg holde meg hjemme hvis jeg er syk? Karantene eller isolasjon?

Har du symptomer på luftveisinfeksjon, men skal ikke testes for koronavirus, skal du holde deg hjemme inntil 48 timer etter du blir symptomfri.

  • Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
  • De andre i boligen kan leve som vanlig og trenger ikke å være i karantene, men de bør være ekstra oppmerksomme på egne symptomer. Hvis de får symptomer på luftveisinfeksjon, bør de selv holde seg hjemme til de har vært uten symptomer i ett døgn.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som har symptomer på luftveisinfeksjon


Har du hatt nær kontakt med et bekreftet tilfelle av koronavirus, skal du holde hjemmekarantene. Den varer i 10 dager fra kontakten. Du kan gå ut av eget hjem, men anbefales å unngå nær kontakt med andre. Det omfatter å:

  • ikke gå på jobb eller skole
  • unngå reiser (også innenlands) og ikke ta offentlig transport
  • unngå andre steder der man lett kommer nær andre.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som er i karantene

Har du fått påvist koronavirus, blir testet, eller har utviklet symptomer mens du er i karantene, skal du isolere deg. Du isoleres i hjemmet, helseinstitusjon eller et annet sted. Det betyr at du må holde deg hjemme hele tiden og ikke gå ut.

  • Du må be andre handle for deg.
  • Du skal helst holde to meters avstand til de du bor sammen med og ha eget rom og bad når dette er mulig. Bruk egne baderomsartikler, inkludert eget håndkle.
  • Mens du er hjemme, skal du være nøye med hånd- og hostehygiene for å unngå å smitte andre i husstanden.
  • Det er også viktig med hyppig rengjøring av hjemmet, spesielt de stedene som ofte utsettes for berøring.
  • De du bor sammen med skal være i karantene.

Isolasjonen varer til legen sier at du er smittefri, normalt 7 dager etter at du er helt frisk.

Les rådene fra Folkehelseinstituttet til deg som er i hjemmeisolering

 

Kan jeg med diabetes reise?

Helsemyndighetene råder alle til å reise på en måte som gjør at du unngår smitte. Les rådene her

Du som er i en risikogruppe, bør vurdere din reise ut fra hvilken risiko du har for alvorlig sykdom, og hvor mye smitte det er i samfunnet. En person med lett forhøyet risiko, kan for eksempel reise som andre ved liten smitte i samfunnet, men må være påpasselig med å følge smittevernråd.

Alle bør unngå utenlandsreiser. Norske myndigheter fraråder reiser til utlandet som ikke er nødvendige. Unntak gjelder for Island, Sverige, Finland og øya Gotland i Sverige.

Alle som kommer fra andre land og områder enn dette, skal i hjemmekarantene i 10 dager. Det gjelder ansett om de har symptomer eller ikke. Dette har tilbakevirkende kraft. Det vil si at karantenen gjelder fra den dagen du kom hjem. 

Det er unntak fra karantenereglene for personer som krysser grensa for jobb mellom Sverige og Norge.

 

Hvem kontakter jeg?

For spørsmål om diabetes og koronavirus: 

Kontakt Diabeteslinjen på nett eller på telefon 815 21 948 hverdager 9-15. I juli har vi åpent kl. 10-14.

Hvis du tror du er smittet, eller du er blitt syk: 
Ring fastlegen din. Hvis du ikke kommer i kontakt med fastlegen, ring legevakten på 116117. Ikke møt opp på legekontor eller legevakt. Ved akutt fare for liv og helse, ring 113.

Generell informasjon om koronavirus: 
Du finner alltid oppdatert informasjon om koronavirus på fhi.no og helsenorge.no.

På andre språk / Information about diabetes and COVID-19 in other languages