– Jeg ble ordentlig forbannet, sier Erik Ebeltoft (74) fra Aremark i Østfold.

Han har kjørt drosje i 49 år. I over halvparten av disse årene, siden 1994, har han hatt diabetes type 2.

– Jeg har alltid vært godt regulert og er bevisst på kosten.

Insulin bruker han ikke. Kun de blodsukkersenkende tablettene Janumet og Forxiga. De fører ikke til følinger.

– Dette er legemidler med liten fare for hypoglykemi. Eventuelle hypoglykemier kommer sakte og er lette å håndtere, skriver fastlegen hans i en legeerklæring – og legger til:

– Pasienten har aldri hatt hypoglykemi med disse medikamentene. Jeg mener hans risiko for hypoglykemier som kan innvirke på evnen til å kjøre, er svært liten.

Jeg har alltid vært godt regulert og er bevisst på kosten.

Erik Ebeltoft

Teoretisk fare

Erik Ebeltoft har én gang opplevd lavt blodsukkernivå.

– Jeg var nede på Kos, trente mye – og siste dagen fikk jeg skikkelig føling slik at jeg måtte drikke cola. Men jeg var fullt bevisst hele tiden og trengte ikke medisinsk hjelp.

Den teoretiske faren for følinger var likevel argument godt nok for politiets saksbehandlere, som i sommer avslo Eriks søknad, for første gang siden han fikk diabetes for 26 år siden.

– Du oppfyller ikke kravene, skriver de to saksbehandlerne som har undertegnet avslaget.

Det hører også med til historien at Erik like før avslaget fikk fornyet førerkortet – inkludert de tunge vektklassene.

– Det virker som om saksbehandlerne kun ser på forskriften, uten at de har kjennskap til diabetes, sier han.

Politiet har avslått på helt feil grunnlag. Med disse tablettene er det veldig liten fare for føling.

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet

Bjørnar Allgot, generalsekretær i Diabetesforbundet, er enig.

– Politiet har avslått på helt feil grunnlag. Med disse tablettene er det veldig liten fare for føling. De gir god regulering, uten at man blir for lav. Politiet er ikke fagpersoner på diabetes, og skal ikke overprøve helsepersonell, sier Allgot.

– Rene sorgen

Ikke bare ble det avslag for Erik. Saksbehandlingen tok også lang tid, tre måneder.

– Vi beklager den lange saksbehandlingstiden, skriver politiets saksbehandlere.

Erik Ebeltoft brukte derimot ikke lang tid på å snu seg rundt da avslaget kom. Å jobbe som drosjesjåfør er svært viktig for østfoldingen.

– Det hadde vært rene sorgen å slutte å kjøre drosje. Jeg kan ikke sitte syv dager i uka og se i veggen. Det er topp å kunne jobbe litt.

Derfor innhentet han legeerklæringen fra fastlegen sin og ringte rett til politijurist for å klage.

– Hun kontaktet fylkeslegen, og bare en time senere ringte hun meg tilbake og skrev ut kjøreseddel, sier Erik. Han viser fornøyd fram kjøreseddelen for vår fotograf.

Riktignok med litt bismak. Avslaget fra politiet førte til at han var uten gyldig kjøreseddel i to og en halv måned.

– Krev erstatning for tapt arbeidsinntekt i den perioden, råder Allgot i Diabetesforbundet.

– Hva annet bør man gjøre dersom man havner i en slik situasjon?

– Ta det umiddelbart opp med legen, slik Erik gjorde, og med oss i Diabetesforbundet, slik at vi kan ta saken.

Kanskje avisbud

Øst politidistrikt vil ikke kommentere Erik Ebeltofts sak. Men de hevder de innhenter medisinsk hjelp ved behov.

– Politiets saksbehandlere besitter ikke medisinsk kompetanse. I de sakene hvor det er behov, innhentes imidlertid nødvendig informasjon fra helsepersonell eller Fylkesmannen. Det gjøres i alle helsesaker der vi er i tvil, sier avsnittsleder Preben Tjelflaat i forvaltningsseksjonen i Øst politidistrikt.

Drosjeturene er viktig for den tidligere drosjeeieren, som nå nøyer seg med å kjøre et par-tre vakter i uka. Med fornyet kjøreseddel i lommeboka, øyner han målet om å få kjøre drosje i 50 år.

I mai 2021 fyller han 75 år, og må da uansett slutte – helt uavhengig av diabetes. Ingen kan kjøre drosje når de er trekvart århundre gammel.

– Men hva gjør du da? Blir du fulltids pensjonist?

– Aner ikke. Men jeg må finne på noe. Kanskje blir jeg avisbud.


Denne artikkelen var på trykk i medlemsbladet Diabetes nummer 4/2020.