Antallet med diabetes type 2 øker stadig. Dobbelt så mange har diagnosen i dag som for 20 år siden.

– Vi er veldig bekymret for utviklingen fremover, og det bør helsemyndigheter og politikere også være. Dette er en varslet krise for folkehelsen og vil bli en stor belastning for helsetjenesten i årene som kommer, sier Diabetesforbundets generalsekretær Anne-Grete Skjellanger.  

Les hennes appell til politikerne sist i saken

Vi spurte partiene på Stortinget hvordan de vil jobbe for å forebygge diabetes type 2?

Høyre mener at viktigste er å fortsette arbeidet for å få ned innholdet av sukker, fett og salt i ferdigmat, der har vi fått til mye allerede. Samtidig vet vi at det å endre kosthold og livsstil tar tid, og resultatene viser seg heller ikke med en gang.

Vi vil ha mer forebygging og satse på grønn resept. Samtidig er det viktig for oss å gi pasienter tilgang på den beste behandling og oppdaterte målemetoder dersom man blir syk. Vi må huske at risikoen for type 2 diabetes øker med alderen, og når flere lever lenger vil vi også få flere med diabetes.  

Arbeiderpartiet mener at en god folkehelse for alle er fellesskapets ansvar, og at godt folkehelsearbeid kan motvirke framvekst av kroniske sykdommer i befolkningen. Vi vil derfor innføre daglig fysisk aktivitet i skolen, et sunt, enkelt skolemåltid i løpet av dagen, og gi skolene frihet til å organisere dette selv. Folkehelse må settes på dagsorden i skolen, slik at vi sikrer at barn får kunnskap om fysisk og psykisk helse i skolen. 

Sosialistisk Venstreparti mener:

  1. Sunn mat i skolen vil gi gode vaner med mer grønt. 
  2. Fysisk aktivitet i skolen vil gi gode vaner med mer fysisk aktivitet. 
  3. Sykkelveier og gågater – i stedet for store motorveier. Da er det lettere å ha generelt mer fysisk aktivitet   
  4. Flere parker og verning av natur. 

Venstre mener forebygging og tidlig innsats må få en større plass i helsetjenesten generelt, også hos diabetikere. 70-80 prosent av kostnadene i diabetesomsorgen brukes til behandling av senkomplikasjoner, så forebyggende tiltak vil være til det beste både for staten og enkeltmenneskene. Venstre slåss ikke med de store partiene om størst mulig aktivitetsvekst i sykehusene. Venstre vil heller prioritere ressursene til forebygging i kommunene, der de har langt større effekt og øker den enkeltes livskvalitet. 

Venstre anerkjenner at dette er en stor belastning for de som lever med diagnosen, og vil derfor ha en bred satsing på forebyggende tiltak. Spesielt de miljøfaktorene det er lett å gjøre noe med, som sunnere kosthold, fysisk aktivitet og arbeid for å bekjempe overvekt i befolkningen. Venstre ønsker en vridning av skatte- og avgiftspolitikken som gjør sunn mat billigere og usunn mat dyrere. Blant annet ønsker vi å fjerne moms på frukt og grønt. Vi ønsker å styrke frivilligheten og tilrettelegge for at folk er i økt fysisk aktivitet. Det kan gjøres på mange områder, gjennom å tilrettelegge for friluftsliv, bygge flere gang- og sykkelveier, bygge flere idrettsanlegg osv. 

Kristelig Folkeparti er enige i at dette er svært bekymringsverdig, både for helsetjenesten men ikke minst for dem som blir berørt. Hver enkelt skal være sjef i sitt eget liv, og kan alle ta sunne valg som bidrar til å minske sannsynligheten for å få diabetes 2. Samtidig er det viktig at vi bruker tid på folkeopplysning i ulike kanaler. Har du diabetes er det avgjørende at man avdekker det så tidlig som mulig, og får god oppfølging. Da trenger vi både folkeopplysning om diabetes og symptomer, og at kunnskapen kommer ut til alle, spesielt de gruppene som er mest utsatt.  

Og så er det noe som nesten alltid stemmer når vi snakker om helse: det er billigere å forbygge enn å reparere. Det gjelder også her. Fysisk aktivitet er viktig, og KrF har blant annet stått i bresjen for mer fysisk aktivitet i skolen, og vi vil satse mer på svømmeopplæring i skolen, bygge og rehabilitere flere svømmehaller, sørge for at det bygges flere gang- og sykkelveier, og øke satsingen på friluftslivstiltak, friluftsområder og skjærgårdsparker. Vi vet at vaner setter seg tidlig og at oppveksten vår preger oss hele livet.  

Kunnskap om kosthold er også viktig, og her må vi ta tak i et større samfunnsproblem: ulikhet. Vi vet at de som har bedre råd, ofte har råd til å ta sunnere valg. Vi må sørge for at det blir enkelt å velge sunt og dyrere å velge usunt.  

Fremskrittspartiet mener myndighetene må sørge for å legge til rette for at alle har lik adgang til helsetjenester, til sunne matvaner og fysisk aktivitet. Offentlige tjenester må være utformet slik at befolkningen har like muligheter i utgangspunktet og at ikke kun høy inntekt ikke skal være inngangsporten til et sunt liv og gode vaner. Det er en utfordring at nordmenn beveger seg for lite, og et virkemiddel for at flere i befolkningen får en gode vaner tidlig i livet er en økt satsing på fysisk aktivitet i skole og SFO.  

De viktigste tiltakene for å bedre folkehelsen handler om tilrettelegging for å kunne gjøre gode valg, og få flere i gang med fysisk aktivitet. Breddeidretten er viktig for befolkningens fysiske og psykiske helse, og den beste inkluderingsarenaen vi har. FrP vil ha stabile og forutsigbare rammevilkår for idretten, som stimulerer til frivillig innsats. Vi ønsker at offentlige midler som brukes på idrett, primært bør brukes på barne- og ungdomsidrett. Vi må også styrke og målrette støtteordningene til idretten, slik at barn fra familier med dårlig økonomi kan delta ved å låne og gjenbruke utstyr og få støtte til kontingenter og andre utgifter.   

Dagens aktivitetsmidler går nesten utelukkende til ulike prosjekter i organiserte idrettslag. FrP vil også se på alternativer hvor aktivitetsmidler kan komme flere til gode, også tiltak rettet mot uorganisert aktivitet som etablering av nærmiljøanlegg, aktivitetsparker, turløyper osv. 

Miljøpartiet De Grønne mener den viktigste helsepolitikken er å bygge et samfunn som gjør at færrest mulig opplever sykdom og lidelser. For å bevare en god fysisk helse, trenger vi blant annet et godt kosthold og jevnlig og tilpasset fysisk aktivitet. Opphold i og kontakt med natur og grøntområder har helsefremmende effekter. Hva vi trenger for å bevare en god psykisk helse, kan variere fra person til person, men det vil for de fleste innebære et sosialt nettverk, lavt stressnivå og selvrealisering. Altfor mange lever liv med et uønsket høyt tempo og forventninger de ikke klarer å møte.  

MDG vil lage en nasjonal plan for livslang fysisk aktivitet i lokalmiljøet. For å begrense mengden stress og press i hverdagen vil De grønne legge til rette for å redusere normalarbeidstiden og styrke rettighetene til fleksibel arbeidstid, pensjon og ferieuttak. Noe som kan gi flere overskudd til å ta vare på egen helse i hverdagen og er spesielt nyttig for mennesker med kronisk sykdom som balanserer deltakelse i arbeidslivet med å lære å leve med nye helseutfordringer.  

Vil vil også stimulere til sunt og miljøvennlig kosthold i tråd med helsemyndighetenes anbefalinger gjennom tilbudet i offentlige kantiner, institusjoner og tjenestesteder, blant annet flere hel-vegetariske dager. Det innebærer å i større grad legge vekt på mat som medisin og ansette flere kliniske ernæringsfysiologer ved sykehjem, hjemmetjenesten og helsestasjoner. 

MDG vil gjøre det enkelt og lønnsomt å velge sunne og miljøvennlige produkter gjennom å utvide og forbedre nøkkelhullsmerkingen. Vi vil Innføre et differensiert system for merverdiavgift, der momsen fjernes på frukt og grønt og økes på sukkerholdige varer og kjøtt.  

Hovedårsaken til økningen av diabetes 2 skyldes inaktivitet, feilaktig kosthold og for eksempel uheldige tilsetnings- og erstatningsstoffer i matprodukter med lav prisprofil. Rødt vil stimulere til økt fysisk aktivitet i alle aldersgrupper - for skolebarn er det viktig at med økt fysisk aktivitet hver skoledag, det gir gode vaner.

Videre vil vi trekke fram at å etablere en ordning med gratis skolemat også vil bidra til å skape sunne matvaner og forebygge en livsstil som kan gi diabetes 2. Kommunene må også legge til rette for at voksne kan delta i idretts- og mosjonsforeninger gjennom rimelige eller gratis hall-leie og tilrettelegge for utendørsaktiviteter både sommer og vinter. Slike fellesskapstiltak i lokalsamfunnet er grunnleggende for å utvikle god folkehelse. Når det gjelder utfordringene med tilsetnings- og erstatningsstoffer i matvarer tenker vi at avgiftspolitikken må tilpasses slik at sunn mat blir rimeligere, ferske råvarer må ha en pris som alle kan betale. I tillegg bør en foreta en kritisk gjennomgang av hvilke tilsetningsstoffer som kan tillates. 

Senterpartiet har ikke svart på våre spørsmål.

– Politikerne må våge å bruke upopulære virkemidler

– Over 200 000 personer i Norge lever med diabetes type 2. Så mange som 60 000 kan ha det uten at de vet om det. Folk blir eldre og lever lenger med sykdommen, men det mest urovekkende er at flere får sykdommen i ung alder. Det er et tydelig tegn på at politikerne ikke gjør nok for å forebygge og tilrettelegge for gode vaner hos barn og unge, sier Anne-Grete Skjellanger, generalsekretær i Diabetesforbundet. 

– Forebygging av sykdom handler om å ta gode valg. Vi har helt ulike forutsetninger for å ta de riktige valgene. For å skape endring i hele befolkningen, må vi ha hjelp fra samfunnet rundt oss og politikerne som styrer det. Det må bli enklere å kjøpe den sunne maten. Barn må få bedre mulighet til å være fysisk aktive – hver eneste dag, både på skolen og på fritiden. Lokalmiljøene må tilrettelegges slik at det blir enklere og mer attraktivt også for voksne å bruke kroppen aktivt, uavhengig av hvor du bor. 

Noen ganger er de gode, ansvarlige valgene også upopulære. For å bremse veksten av diabetes type 2 må det likevel til. Det er på høy tid at politikerne tør å bruke de virkemidlene vi vet fungerer.