På grunn av koronapandemien er det nå flere år siden vi har hatt en normal influensasesong i Norge, og det er lenge siden de fleste av oss har blitt utsatt for influensasmitte. Det gjør at vi har mindre beskyttelse mot influensaviruset enn det som har vært vanlig.

I denne artikkelen får du svar på disse spørsmålene:

Hvorfor er influensavaksinen ekstra viktig i år?

Kjersti Rydland, FHI

– Influensavirusene utvikler seg raskt. Jo lengre tid det går siden sist influensasykdom, desto mindre effektive antistoffer har du i kroppen. Det vi har sett av influensavirus i Norge og resten av verden, er at de nå har endret seg mye. Virustypene vi forventer i årets influensautbrudd, er typer vi ikke har hatt i Norge på flere år. Det betyr at det nå kan bli mange flere enn vanlig som blir syke når influensaen kommer tilbake i vinter, sier Kjersti Rydland, leder for influensavaksinasjonsprogrammet i FHI.

Hvorfor bør jeg med diabetes ta influensavaksinen?

Rydland forteller at influensavaksinen gjør det mindre sannsynlig å bli alvorlig syk og innlagt på sykehus:

– Personer med diabetes har større risiko for alvorlig influensasykdom og komplikasjoner. Risikoen øker med alderen, og særlig de eldste har økt risiko for sykehusinnleggelser. Influensa kan også gi kraftig feber, som gjør det vanskeligere å regulere blodsukkeret. Dessuten kan influensaviruset i seg selv være ganske aggressivt, og i sjeldne tilfeller gi organsvikt.

Nyresvikt og hjerte- og karsykdom gir også større risiko for alvorlig influensasykdom.

Hvor tar jeg vaksinen og hva koster den? 

Personer i risikogruppen kan få influensavaksiner på kommunenes egne vaksinasjonssteder, hos fastlegen og på enkelte sykehus.

– Hvor mye du må betale totalt vil variere fra sted til sted. Det er ikke noen fast pris for å vaksinere, og det er derfor opp til vaksinasjonsstedet å bestemme hvor mye de vil ta for å sette vaksinen, sier Rydland.

– Selve vaksinen koster 88 kroner for personer i risikogruppene, og det overskytende vil dermed være den prisen vaksinasjonsstedet tar for å sette vaksine og organisere tilbudet.

Hva slags bivirkninger kan jeg få? 

Injeksjonsvaksine mot influensa kan gi ømhet, rødhet og hevelse på stikkstedet. Noen kjenner også feber, lett sykdomsfølelse og muskelsmerter.

– Injeksjonsvaksinen inneholder bare deler av drepte influensavirus, og kan derfor ikke gi influensasykdom. Nesesprayvaksinen til barn kan gi tett eller rennende nese, og i noen tilfeller også hodepine, lett sykdomsfølelse, feber eller muskelsmerter. Nesesprayvaksinen inneholder svekkede virus som kun er aktive i neseslimhinnen, og kan heller ikke gi influensasykdom, sier Rydland.

Allergiske reaksjoner eller andre alvorlige bivirkninger forekommer sjelden.

Er det ulike vaksiner, og hvilken bør jeg ta?

– Det finnes tre ulike typer vaksiner, og hvilken vaksine du bør ta kommer an på alder. Vi har den vanlige injeksjonsvaksinen, nesesprayvaksine for barn mellom 2 og 17 år, og en injeksjonsvaksine som blir tilbudt sykehjemsbeboere over 65 år. Injeksjonsvaksinen til sykehjemsbeboere inneholder adjuvans, som er et virkestoff som gjør at kroppen reagerer kraftigere på vaksinen og lager mer antistoffer, forklarer Rydland.

Bør også barn ta influensavaksinen? 

– Ja, vi har alltid anbefalt at også barn i risikogruppene tar influensavaksinen, men få barn tar den. Barn blir oftere syke av influensa enn voksne siden de ikke har mye immunitet fra tidligere infeksjoner. Heller ikke barna har hatt influensa på lenge, og mange yngre barn har aldri hatt influensa. Det er derfor mange barn som vil ha lavere immunitet nå enn før pandemien.

Personer i disse risikogruppene bør ta influensavaksinene årlig

  • Beboere i omsorgsboliger og sykehjem
  • Alle fra fylte 65 år
  • Gravide etter 12. svangerskapsuke (2. og 3. trimester). Gravide i 1. trimester med annen tilleggsrisiko skal også få tilbud om influensavaksine
  • Prematurt fødte barn, særlig barn født før uke 32 i svangerskapet, fra 6 måneder (kronologisk alder) til 5 år
  • Barn og voksne med:
    • kronisk lungesykdom (inkludert astma),
    • hjerte- og karsykdom (annet enn velregulert høyt blodtrykk),
    • diabetes type 1 og 2
    • leversvikt eller nyresvikt
    • kronisk nevrologisk sykdom eller skade, spesielt personer med nedsatt lungekapasitet og/eller hostekraft
    • nedsatt immunforsvar som følge av sykdom eller behandling av sykdom (f.eks. organtransplanterte, kreft, HIV, reumatoid artritt og andre sykdommer)
    • svært alvorlig fedme (KMI over 40)
    • annen alvorlig og/eller kronisk sykdom der influensa utgjør en alvorlig helserisiko, etter individuell vurdering av lege (f.eks. personer med medfødte kromosomavvik, genetiske syndromer og sammensatte kromosomavvik som ikke er klassifisert annet sted)

Kilde: FHI