Diabeteslinjen svarer på alle spørsmål om diabetes. Her løfter vi fram havre gjennom tre spørsmål som Diabeteslinjen har svart på:

Det er ernæringsfysiolog Christine Toft som svarer på spørsmål om hvordan havre påvirker blodsukkeret.

«Er havregrøt bra for meg?»

SPØRSMÅL: Jeg har fått diabetes type 2. Når jeg leser om havregrøt og hvordan dette påvirker blodsukkeret, blir jeg forvirret. Jeg leser enkelte plasser at det er veldig sunt og reduserer kolesterol og blodsukker, andre plasser at det ikke gjør det. Jeg spiser havregrøt to til tre ganger i uken, og da med kanel, jordbær og blåbær. Kan dere gi meg et råd om dette hjelper på å redusere blodsukkeret eller har motsatt virkning?

 

SVAR: Når det kommer til havregryn/grøt, er dette en fin matvare å bruke for deg med diabetes. Det inneholder hovedsakelig karbohydrater som ja, vil påvirke blodsukkeret ditt. Karbohydrater er et av våre hovednæringsstoff som også personer med diabetes spiser daglig.

Det er derimot viktig å skille mellom ulike typer karbohydrater – som påvirker blodsukkeret ulikt. Raske karbohydrater (sukker, søte drikker, honning, godteri, fine kornprodukter o.l.) vil gjøre at blodsukkeret øker raskt og blir høyere enn ved inntak av langsomme karbohydrater og fiber (grove kornprodukter, grov pasta, grønnsaker, nøtter o.l.). Havregryn og havregrøt er av den langsomme karbohydrattypen, og derfor fin å bruke daglig.

Et tips er å hakke opp litt nøtter og strø på toppen, slik at måltidet inneholder litt fett. Det er med på å holde maten litt lenger i magesekken og gjør at blodsukkeret ikke går så høyt etter måltidet. Angående syltetøy, bruk gjerne de med mindre sukker, eller aller helst deilige friske bær (eventuelt frossenblandinger med bær som du tar opp kvelden før).

Havregryn kan ha en gunstig effekt på kolesterolet, da det finnes en type fiber i skallet til havren som binder gallesalter i tarmen og hindrer at de blir tatt opp i kroppen. Gallesalter er nødvendig for at kolesterol skal bli tatt opp, og havregryn kan på denne måten hjelpe til å redusere kolesterolet. En positiv bieffekt.

Les mer om karbohydrater her

For å teste matens/måltidets effekt på blodsukkeret, anbefaler vi følgende:

  • Mål blodsukkeret rett før og ca. to timer etter at du startet å spise.
  • Stiger blodsukkeret mer enn tre måleenheter og ligger over 10 mmol/l ca. to timer etter matinntak, bør du enten endre på måltidets størrelse/sammensetning og/eller øke insulin-/tablettdosen.
  • Hvis blodsukkeret ligger på 10 mmol/l eller mindre, kan du trygt spise samme type og mengde mat igjen ved senere anledninger.

Håper dette var svar på ditt spørsmål!

Vennlig hilsen Christine Toft, ernæringsfysiolog

«Er det bra å bake brød med havre?»

SPØRSMÅL: Jeg baker i dag brød av havre, er dette godt for blodsukkeret?


SVAR: Det viktigste for valg av mel – uavhengig av om det er hvetemel, speltmel, rugmel eller havremel – er at du velger den sammalte typen. Altså sammalt hvete, sammalt havre og lignende. Havremel er som regel alltid 100 % fullkorn, det vil si at hele kornet blir malt til mel – og er derfor fint å bruke til baking for personer med diabetes. Dette står gjerne på pakken som «100 % fullkorn», «hele kornet er brukt», «100 % grovt» eller lignende.

Havre er også det kornslaget som inneholder mest fett av alle kornslagene, noe som er positivt for blodsukkeret. Det samme gjelder med havregryn.
Du får altså bra grove brød med bruk av havremel, tilsett gjerne også litt havrekli for ekstra fiber, eller hakkede nøtter og frø. Med proteinrikt pålegg som ost, egg, kjøttpålegg eller fiskepålegg, og myk plantemargarin eller majones, blir dette et fint måltid for både deg og blodsukkeret ditt.

Vennlig hilsen Christine Toft, ernæringsfysiolog

«Hvorfor fyrer havre opp blodsukkeret mitt?»

SPØRSMÅL: Jeg leste de to ekspertrådene der det ble snakket meget varmt om havregrøt/havre i brødbakst. Dette har jeg skikkelig problemer med å forstå, da jeg synes havregryn generelt fyrer opp blodsukkeret mitt noe voldsomt. Ikke bare stiger det fort, men det forblir høyt i flere timer og krever mye insulin å få ned. Det være seg om det er i grøt kokt på vann – gjerne med litt nøtter og en klatt yoghurt, i grovere bakst eller frokostblanding som 4-korn uten noe annet karbohydratholdig tilbehør enn yoghurt naturell. Jeg doserer insulin per pumpe etter karbohydratfaktor, som stort sett fungerer utmerket, i kombinasjon med veiing for å vite eksakt innhold.

I diabetesgrupper på Facebook leser jeg nå og da at jeg langt ifra er alene om denne erfaringen. Det hadde derfor vært interessant å høre hva ernæringskyndige eksperter har noen synspunkter på hvorfor det er slik. Til de som lurer på hva som er bra å spise, er jo det desidert mest fornuftige å eksperimentere på bakgrunn av blodsukkermålinger. 

SVAR: Det er helt riktig flere som opplever det du beskriver. Det vi vet er at ulike personer reagerer ulikt på ulike matvarer. For eksempel har du de som ikke kan spise en hel frukt uten å få et blodsukker som skyter rett til værs, mens andre helt fint kan spise tilsvarende mengde frukt uten nevneverdig store utslag på blodsukkeret. Det samme gjelder med havregryn/havregrøt, hvor det fungerer veldig bra med tanke på blodsukkeret for enkelte, mens for andre blir blodsukkeret vanskelig å regulere.

Det er mye karbohydrater i havregryn, så selv om det samtidig er grovt og inneholder fiber, er det naturlig at det vil påvirke blodsukkeret. Om du får et høyt/vanskelig regulerbart blodsukker i etterkant av inntak av havregryn/havregrøt bør du enten:

  • spise mindre porsjon av gangen
  • tilføre enda mer fett og protein i måltidet (mer nøtter og frø, plantemargarin, litt olje, melk, cottage cheese, peanøttsmør, egg o.l.)
  • eventuelt redusere bruk av havregrøt/kutte det helt ut.

Det beste er å kombinere: spise litt mindre porsjon, samtidig som du tilfører mer fett/protein i måltidet.

Vennlig hilsen Christine Toft, ernæringsfysiolog

Bli medlem

Som medlem får du lese alt innhold på diabetes.no, inkludert plussaker. Du får også medlemsbladet Diabetes i posten fem ganger i året.