Ble feildiagnostisert med «gammelmannssjuke»

− Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Jeg føler ikke sjukdommen som noen utfordring. Jeg ble kjent med diabetes i perioden 1946 til 1989, da min mor hadde denne sjukdommen. Den store utfordringen fikk jeg da jeg kom til fastlegen i april 2016, og vedkommende slo fast: «Det er gammelmannssjuke». Det begynte med metformintabletter, noe som pågikk i to måneder. Vekta gikk ned med 15 kilo, men blodsukkeret holdt seg stabilt på omkring 30-tallet.

Min hustru ble med til legen i slutten av juni og krevde rekvisisjon til sjukehuset. På sjukehuset ble de noe forundret over at fastlegen ikke hadde satt i gang relevant behandling. Etter dette ble det startet rutinemessig oppfølging på diabetesavdelinga hvert halvår. Jeg føler at jeg nå er under skikkelig kontroll. Og jeg har byttet fastlege.

− Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Da jeg fikk skikkelig oppfølging, følte jeg en stor lettelse. Jeg var jo kjent med den forholdsvis tilfeldige oppfølginga i «gamle dager.» Det er lettere å leve med slike plager i kanskje ti år enn nesten et helt liv.

− Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg har ingen problem med å fortelle om diabetesen både til de som spør, og de som jeg føler kan trenge litt opplysning.

− Hva motiverer deg?

− Det er lettere å holde kontroll med diabetesen, enn med eventuelle andre sjukdommer som kan være en del av tilværelsen.

− Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Jeg ble jo kjent med et meget nøye og strikt kosthold som måtte praktiseres fra ca. 1946 og i omtrent 40 år. Jeg har også vært på et tredagers kostholdskurs i regi av diabetesavdelinga på Nordlandssykehuset. Det hjelper meg til å unngå de verste fallgruvene.

− Hva med fysisk aktivitet?

− Når det meste av kroppen fungerer normalt, går jeg minst én time fire ganger i uka. Jeg merker at spesielt føttene har godt av turene. Dessuten virker naturen godt på alle sansene.

− Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Om noen kan ha fordommer til mine sjukdommer, er jeg nå så erfaren at jeg har slutta bry meg. Til de som veit lite, forteller jeg hva diabetes er.

− Hva er det beste du har opplevd med din diabetes?

− Det jeg setter størst pris på, er at behandlings- og kontrollmetodene er blitt så mye, mye bedre enn de var før. Jeg har også fått mye bedre kontakt med helsevesenet enn før.

− Og det verste?

− Det er beklagelig at det fortsatt er fastleger som har lite peiling på hva diabetes er.