Takknemlig for alt det fine i hverdagen

– Hva vil du si er den største utfordringen med diabetesen din?

− Jeg har ingen store utfordringer. Hvis det er noe, så er det nattblodsukkeret. Det var større utfordringer i 1976, da jeg fikk diagnosen. I noen år besto behandlingen av én sprøyte med Zink-protamininsulin i døgnet. Det tok dessuten fire minutter å få svar på en blodsukkerprøve, denne måtte avleses mot en fargeskala. Teststrimlene klippet vi i to for flere prøver pr. pakning. Jeg veide brødet og var usikker på det meste angående mat. Jeg skulle blant annet ikke spise gulrøtter. Så vi sådde skorsonerrot i kjøkkenhagen. Den skulle være bedre for blodsukkeret.

– Hvordan vil du si at diabetesen påvirker psyken din?

− Jeg føler ikke at diabetesen styrer psyken min. Alt er rutine nå.

– Hvor åpen og synlig er du?

− Jeg var nok ikke så åpen på 70-tallet. Husker at de jeg besøkte ble fortvilet fordi de ikke hadde noe sukkerfritt å servere. De kom gjerne med en tykk skive brød som vel hadde flere karbohydrater enn et lite kakestykke. I dag deler jeg erfaringen min med kjente som er usikre om sin diabetes. Greit for noen å se at jeg er oppe og går etter 45 år med diabetes.             

– Hva motiverer deg?

− Alt det fine vi kan gjøre i hverdagen. Jeg har en dyktig fastlege som jeg samarbeider godt med, og en våken fotterapeut med diabeteskompetanse. Jeg er også regelmessig hos øyelege som kan diabetes. Disse tingene har i alle år vært viktig for meg, og har gitt meg den erfaringen jeg trenger for en bra hverdag.

– Hvordan har diabetesen din påvirket kostholdet ditt og forholdet til mat?

− Kostholdet vårt inneholder mye grønnsaker, frukt og fisk. I dag spiser vi dagens største måltid − altså middag, midt på dagen. Vi er pensjonister, og har derfor muligheten til dette.

– Hva med fysisk aktivitet?

− Jeg bruker kroppen daglig ved å være ute på tur i terrenget. Jeg bor også i 6. etasje, og har 100 trinn opp til leiligheten. Jeg tar trappene istedenfor heisen. Håper å fortsette mange år til med mine daglige turer og med hobbyer, som er fotografering og trekkspill. Hobbyer som jeg har holdt på med i 60 år og kobler godt av med.                          

– Hva har du møtt av fordommer og uvitenhet?

− Fordommene før var nok at noen trodde de med diabetes type 1 ikke kom til å bli gamle. Tidlig fikk jeg høre «stakkars deg som har «sukkersyke» og må ta sprøyte.»

– Hva er det beste du har opplevd?

Diabetes har gjort meg mer fokusert på kosthold og mosjon, den har heller ikke hindret meg å gjøre det jeg har ønsket å være med på. Som Pippi Langstrømpe sier: «Dette har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert».

– Og det verste?

− Vi hadde akkurat startet med grunnmuren til vårt nye hus, da jeg ble lagt inn på sykehuset med nyoppdaget diabetes. Overlegens hilsen før jeg forlot sykehuset, var at jeg kunne risikere å miste begge beina og bli blind. Men da jeg kom hjem, var grunnmuren satt opp av min snille familie.