To friske foreldre. Fire barn med diabetes type 1. Familien Norbakken i Bergen har en diabeteshistorie utenom det vanlige. Alle de fire barna har diabetes type 1. Yngstejenta, Lena, fikk diagnosen så sent som mars i år.

– Vi har hatt diabetes i familien nesten like lenge som vi har hatt barn. Det har vært en stor del av livet vårt som familie, sier mamma Hildegunn.

Da er det ikke så rart at følelsene tok overhånd da de to eldste skulle flytte hjemmefra. Tårene rant da Hildegunn tok farvel med datteren Julie på flyplassen, 14. august i fjor. De neste fire månedene skulle datteren være elev ved high school i Minnesota i USA. I kofferten har hun med seg diabetesutstyr fram til jul. Nå skal hun selv ta ansvar for egen diabetesbehandling, uten foreldre til å minne henne på å sette insulin og sjekke blodsukker.

Hildegunn og Ingebrigts 3 gode råd

1. Gjør godt forarbeid. Vi har gjennom mange år gjort barna trygge på at de behersker sin diabetes selv.

2. Ha dialog med behandlingshjelpemidler og apotek, slik at man kan ta med alt av utstyr. Lag eventuelt en avtale med det lokale apoteket.

3. Ha dialog med skole om oppfølging og mulig tilknytning til et lokalt sykehus med diabeteskompetanse. Ta kontakt tidlig slik at man får tildelt time raskt.

Uken etter kjører foreldrene eldstemann Johannes til bibelskole i Stavanger. To barn som flytter hjemmefra på en gang, begge med diabetes. Det opplevdes tøft.

– Det kjentes som om hjertet skulle rives ut. Det opplevdes veldig dramatisk. Men sånn er det vel å være mor, sier Hildegunn.

For å være på den sikre siden, valgte Julie å ta med seg diabetesutstyr for flere måneder.

– Det var egentlig ikke nødvendig, de bruker det samme insulinet i USA som her, og hun kunne fått hentet det ut der borte. Men vi tenkte det var tryggere å ha det med, så slapp hun å være avhengig av det lokale apoteket der borte, sier pappa Ingebrigt.

Sitat

Til og med havregrynene var tilsatt sukker.

For Julie ble den største utfordringen maten. Hun merket fort at maten i USA inneholder mye mer sukker og karbohydrater enn i Norge. Siden hun gikk på internatskole, fikk hun alle måltidene på skolen. Derfor var det ikke like enkelt å spise diabetesvennlig mat.

– Til og med havregrynene var tilsatt sukker. Jeg måtte derfor endre på basalen og sette mer insulin til måltidene. Det var en liten utfordring i starten, men jeg måtte bare stole på meg selv, at dette var noe jeg kunne og fikk til.

 

Johannes Norbakken.
Sitat

Nå har jeg tatt grep for å spise sunnere og mer komplette middager.

Også broren, 19-åringen Johannes, merket at kostholdet ble annerledes da han flyttet hjemmefra.

– I begynnelsen lagde jeg for det meste mat jeg visste hvordan jeg skulle lage – og da gikk det i pølse i brød, hamburger og den slags. Men nå har jeg tatt grep for å spise sunnere og mer komplette middager. Jeg spiser mer variert for å få i meg det jeg trenger. Selv om jeg fortsatt kan lage en stor pastasalat og spise det til middag tre dager på rad. Mamma ville sagt «Johannes, du kan ikke holde på sånn», men jeg tenker det er praktisk. Da slipper jeg å stå på kjøkkenet tre dager på rad, ler han.

Vil du lese mer?

Du har lest et utdrag fra en lengre artikkel om familien Norbakken. Les mer i temanummeret av bladet Diabetes, der vi gir tips og råd om når barn med diabetes flytter ut. Les om:

  • hvordan søsknene Julie og Johannes taklet å flytte hjemmefra, og hvilke tips de har til deg som er ferd med å gjøre det samme.
  • tre psykologers råd til deg som skal flytte hjemmefra, og til foreldrene som skal gi slipp.
  • råd fra leder i Ungdiabetes, Katrine Mariell Karlsen
  • nasjonal undersøkelse blant studenter: Kvinner med diabetes sliter mest. 
  • kosthold: Billig og bra studentmat

Logg inn for å lese bladet digitalt eller meld deg inn i Diabetesforbundet og få bladet i posten