I fjor brukte Norge rundt ti prosent (453 milliarder kroner) av BNP på helsetjenester, viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). Det er over 83 000 kroner per innbygger, og gjør Norge til et av landene i verden som bruker aller mest penger på helse.
Nå har forskere kartlagt hvordan kostnadene fordeler seg. Forskerne har beregnet hva 144 ulike sykdommer/tilstander koster Norge. De har brukt tall fra 2019. Studien ble publisert i BMC Medicine i sommer.
– Det er første gang vi har sett på så mange ulike sykdommer. Det er også første gang vi har inkludert utgifter til sykehjem og hjemmetjenester på lik linje med andre helsetjenester, sier Jonas Minet Kinge, som har ledet studien.
Han er professor i helseøkonomi ved Universitetet i Oslo og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.
Diabetes på topp ti-listen
Diabetes mellitus er landets åttende dyreste sykdom. I 2019 var samlet årlig utgift til diabetes 9 milliarder kroner. Diabetes skiller seg fra mange andre sykdommer ved at nesten en femtedel av kostnaden skyldes legemidler. Dette er i stor grad utgifter til insulin. Men de aller største andelene av diabetesutgiftene går til hjemmesykepleie (23 prosent) og sykehjem (28 prosent).
– De reelle kostnadene knyttet til diabetes kan være langt høyere, understreker Kinge.
Det forklarer han ved at diabetes kan være en underliggende årsak til andre sykdommer, som hjerte- og karlidelser.
– Dersom vi klarer å forebygge og minske forekomsten av diabetes, er det sannsynlig at vi vil redusere kostnadene knyttet til en rekke andre sykdommer, mener Kinge.
De reelle kostnadene knyttet til diabetes kan være langt høyere.
Øverst på listen over de dyreste sykdommene/tilstandene er demens. I 2019 gikk mer enn ti prosent (32 milliarder kroner) av de samlede helseutgiftene til behandling og oppfølging av demenssyke. Deretter kommer fallskader og psykisk utviklingshemming.
– Både demens og fall reduserer funksjon. Sent i sykdomsforløpet kreves ofte døgnkontinuerlig medisinsk oppfølging. Det driver opp kostnadene, forklarer helseøkonomen.
Myndigheten gjør lite for å snu trenden.
Forebygging er lønnsomt
Cecilie Roksvåg, fungerende generalsekretær i Diabetesforbundet, er ikke overrasket over funnene. Hun minner om at stadig flere lever med diabetes i Norge.
– Overvekt og diabetes type 2 er vår tids største folkehelseutfordring, men myndigheten gjør lite for å snu denne trenden. Å legge bedre til rette for sunne levevaner i hele befolkningen ville være det mest lønnsomme vi kan gjøre, mener Roksvåg.
Hun påpeker at den nye studien ikke tar med kostnader som følge av sykefravær og trygd. Det gjør imidlertid en rapport fra Oslo Economics fra 2021. Her anslås det at diabetes type 2 påfører samfunnet et tap på cirka 37 milliarder i året på grunn av sykefravær, uførhet, nedsatt produksjon, lavere livskvalitet og tapte leveår.
– Andre studier av kostnadene ved diabetes viser at mesteparten av utgiftene går til å behandle komplikasjoner som kunne vært unngått eller utsatt ved riktig behandling, fremholder Roksvåg.
Generalsekretæren mener helsetjenestene må styrkes slik at de som lever med diabetes får den behandlingen og støtten som trengs.
– Dessverre erfarer vi at det skorter på behandlingen i alle ledd. Det fører til flere smertefulle og kostbare komplikasjoner, for den som rammes og for samfunnet, sier Roksvåg.
Les mer om press på diabetesbehandlingen
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
