– Vi vet at angst, uro, nedstemthet og depresjon er vanlig hos pasienter med diabetes type 1. Vi vet også at følelser og bekymring kan påvirke blodsukkeret negativt. Derfor ville vi undersøke om bruk av psykologer i diabetesbehandling kan ha en positiv effekt både på langtidsblodsukker og psykisk helse, forklarer psykolog Therese Anderbro ved Stockholms universitet.
Hun er en av forskerne tilknyttet prosjektet som ledes av professor Markus Lind ved Gøteborgs universitet. I alt deltar 140 pasienter i studien. Halvparten får kognitiv adferdsterapi hos en diabetespsykolog minst fem ganger i løpet av en tre måneders periode, med to oppfølgingstimer det neste halvåret. Den andre halvparten får vanlig diabetesoppfølging.
Effektiv behandling
Kognitiv adferdsterapi er anerkjent som en effektiv behandling mot depresjon og angst. Et av målene med terapien er å bryte selvforsterkende onde sirkler mellom tanker, handlinger og følelser. I behandlingen tas utgangspunkt i det som skjer her og nå, i dagliglivet. Hvorfor oppstår denne tanken, følelsen eller adferden? Er det mulig å tenke eller handle på en annen måte?
– Redsel for hypoglykemi er en gjenganger i terapisamtalene. Mange av pasientene er så redde for lavt blodsukker at de legger seg høyt for å være trygge. Da er det en viktig oppgave for psykologene å utforske hvordan man kan endre tankesett og adferd, påpeker Anderbro.
Pasientene strever med mange ulike psykiske vansker. Stress er vanlig. Stress over alt man må huske på, stress for at man ikke orker alt eller alt man ikke får til. Flere pasienter sliter med å etablere gode rutiner. Andre opplever at de mangler kunnskap om sykdommen. Svært mange er usikre på hvordan de skal håndtere ulike situasjoner, og har lagt seg til mer eller mindre hensiktsmessige strategier for å unngå situasjoner som de opplever som vanskelige. Alt dette er tema i terapien.
Tema psykisk helse: Les også disse artiklene
Nedstemthet og depresjon er helt naturlige reaksjoner.
Opplæring i diabetes
Alle psykologene som er involvert i studien har fått spesialtilpasset opplæring i diabetes, ledet av Anderbro. Psykologene var med på legekonsultasjoner og årskontroll. Ikke minst fikk psykologene selv en smakebit på hvordan det er å leve med sykdommen. De ble utstyrt med pumpe og sensor og sendt av gårde med instruks om å følge med på blodsukker og insulinnivå i noen dager.
– Samtlige psykologer fikk seg en øyeåpner for hva diabetes egentlig krever. Tilbakemeldingene var at hverdagen plutselig ble veldig slitsom. Det var alltid noe som måtte passes på, alarmer som gikk, utstyr som ikke fungerte, forteller Anderbro.
Psykologen er ikke i tvil om at dette er viktig kunnskap å ha med seg i møte med pasientene.
– Diabetes er en tung sykdom å leve med. Nedstemthet og depresjon er helt naturlige reaksjoner, sier hun.
Det er minst like viktig om psykologbehandlingen kan gi bedre psykisk helse og livskvalitet.
Onde sirkler
Dessverre kan onde sirkler lett oppstå. Pasienten er nedstemt og føler seg maktesløs fordi hun har diabetes. Følelsene tapper energi. Pasienten har ikke ork eller motivasjon til den omfattende egenbehandlingen som diabetes krever. Det påvirker blodsukkeret negativt. Som igjen fører til mer mismot hos pasienten. Og sånn kan det fortsette.
– Hovedmålet med studien er å undersøke om bistand fra psykologer i diabetesbehandling gir bedre regulert blodsukker. Men for oss er det minst like viktig om psykologbehandlingen kan gi bedre psykisk helse og livskvalitet, understreker Anderbro.
Studien startet i januar 2018 og skulle egentlig være ferdig ved årsslutt 2022. På grunn av pandemien er studien forsinket. Nå håper forskerne å ha resultatene klare i løpet av neste år.
Andre relevante studier:
Over halvparten har angst
- En ny europeisk studie viser at mange med diabetes type 1 og type 2 sliter med angst. Forekomsten er høyest blant kvinner og de under 45 år.
- 3077 personer med diabetes type 1 eller type 2 deltok i studien. Deltakerne kom fra seks europeiske land: Frankrike, Tyskland, Italia, Nederland, Sverige og Storbritannia.
- Den høyeste forekomsten var i Italia: her rapporterte 63 prosent at de hadde angst. Nederland hadde laveste forekomst, med 39 prosent.
- Studien viser en klar sammenheng mellom blodsukkerkontroll og
angst. De som rapporterte om dårlig blodsukkerkontroll, hadde også mer angst. - Studien ble presentert under diabetesforskningskonferansen EASD i Stockholm i september 2022, og ble utført av dQ&A – The Diabetes Research Company.
- I en pressemelding sier førsteforfatter Evelyn Cox:
– Dette understreker behovet for en mer integrert tilnærming til diabetesbehandling og psykisk helsehjelp, både for å minimere angst og for å bedre blodsukkermålingene.
Ensomhet og diabetes type 2
Ensomhet gir økt risiko for å utvikle diabetes type 2, sier forskere ved Høgskulen på Vestlandet. Funnene til forskerne er publisert i en artikkel i det internasjonale fagtidsskriftet Diabetologia.
– Det vi fant, var at de som svarte at de hadde høy grad av ensomhet, hadde også dobbelt så høy risiko for å utvikle type 2-diabetes i løpet av den 20-års perioden vi fulgte dem, sier førsteamanuensis Roger Ekeberg Henriksen til nrk.no.
Forskerne mener at følelsen av ensomhet bidrar til at blodsukkerverdiene blir høyere over tid, noe som igjen kan gi diabetes type 2.
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fem årlige utgaver av Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
Denne artikkelen er hentet fra vårt prisvinnende blad Diabetes.
