Ved årsslutt 2022 hadde Norsk diabetesregister for voksne (NDV) data på nesten 90 prosent av personer med diabetes type 1 over 18 år i Norge. Dekningsgraden for diabetes type 2 er mye lavere. Slik har det vært i mange år.
I fjor tok NDV grep og sendte ut et digitalt spørreskjema via HelseNorge til nesten 160 000 pasienter under 80 år som har fått diabetesdiagnose. Blant de som er digitalt aktive, var svarprosenten høy (52 prosent). Mer enn 64 000 personer med diabetes type 2 rapporterte inn data. I tillegg mottar NDV tall fra diabetespoliklinikker og legekontor.
– Vi er veldig glade for at så mange pasienter svarte. Vi ser at selvrapportert data fra pasientene samsvarer svært godt med data vi får fra legekontor. Det betyr at vi kan stole på tallene, mener John Cooper, endokrinolog og medisinsk ansvarlig i NDV.
Mer og bedre tall
Beregninger viser at rundt 250 000 personer i Norge har diabetes type 2. Nå har NDV oppdaterte kliniske tall på nesten 80 000 av disse personene. Det er rundt en tredel av alle med diabetes type 2. Årsrapporten for 2022 har dermed mer og bedre data enn noen gang tidligere.
– Jo mer tall vi har, jo bedre bilde kan vi danne oss av kvaliteten på behandling og oppfølging av personer med diabetes type 2. Nå ønsker vi at flere legekontor rapporterer til oss, oppfordrer Cooper.
Han mener bruk av registerets elektroniske registreringsverktøy (Noklus diabetesskjema) bidrar til bedre kvalitet i behandling. Ved å bruke diabetesskjemaet, blir helsepersonell minnet på hvilke undersøkelser som bør inngå i en diabeteskontroll. Undersøkelse av urin, føtter og blodtrykk blir lett «glemt» i en travel hverdag.
Norsk diabetesregister for voksne (NDV)
- Norsk diabetesregister for voksne (NDV) er et nasjonalt kvalitetsregister opprettet i 2006. Formålet er å bedre kvaliteten på behandling og oppfølging av personer med diabetes.
- Per 31. desember 2022 har registeret data på 88 prosent av type 1-pasienter over 18 år i Norge. Det er en økning fra 59 prosent i 2017.
- Ved årsslutt 2022 har registeret oppdaterte kliniske tall på nesten 80 000 pasienter med diabetes type 2. Det gir en dekningsgrad på over 30 prosent, og er en markant økning fra tidligere år.
- Blant data som registreres er målinger av blodtrykk, kolesterol og HbA1C og undersøkelse av føtter og urin. I tillegg registreres ulike komplikasjoner som netthinneskade, nerveskade, nyresykdom, hjerteinfarkt og amputasjon.
Se www.kvalitetsregistre.no for mer informasjon.
«Rimelig god» regulering
Hovedinntrykket er at de fleste med diabetes type 2 har «rimelig god» kontroll på langtidsblodsukkeret, ifølge Cooper. Tallene for 2022 viser:
- 58 prosent av pasientene rapporterer at de har HbA1c ≤ 53 mmol/mol. Det vil si at de oppnår anbefalt behandlingsmål.
- 71 prosent av pasientene rapporterer at de har HbA1c ≤ 58 mmol/mol. For en rekke undergrupper av pasienter regnes dette resultatet som tilfredsstillende.
Imidlertid er ikke alt rosenrødt. Én av ti pasienter (11 prosent) rapporterer at de har HbA1c ≥ 75 mmol/mol. Når langtidsblodsukkeret ligger høyt over tid, øker risikoen for senkomplikasjoner og andre sykdommer.
– Det er gledelig at tre av fem pasienter når behandlingsmålet for HbA1c. Så må vi være ekstra oppmerksomme på pasientene med høyt langtidsblodsukker, kommenterer Cooper.
Høye røyketall bekymrer
Pasienter med diabetes har kortere forventet levetid enn den generelle befolkning. Hjerte- og karsykdom i relativt ung alder er den vanligste årsaken til økt sykelighet og overdødelighet. Derfor er overlege Cooper særlig bekymret for de høye røyketallene blant mennesker med diabetes type 2.
- 18 prosent rapporterer at de røyker daglig.
- I aldersgruppen 30-60 år er mer enn én av fem (22-23 prosent) dagligrøykere.
Til sammenligning er andelen dagligrøykere i den generelle befolkning sju prosent.
Personer med diabetes har forhøyet risiko for å utvikle hjerte- og karlidelser, og røyking øker risikoen ytterligere.
– Personer med diabetes type 2 utsetter seg for ekstra fare hvis de røyker. Røyketallene er rett og slett skremmende, understreker Cooper.
En viktig oppgave for helsepersonell er å motivere pasienter til røykeslutt.
Røyketallene er rett og slett skremmende.
Flere bør få statiner
Tallene viser at det er forbedringspotensial når det gjelder statinbehandling, det vil si bruk av kolesterolsenkende legemidler. Høyt LDL-kolesterol øker risikoen for hjerte- og karsykdom. Nasjonale retningslinjer anbefaler å gi statinbehandling til alle personer med diabetes i alderen 40 til 80 år uten kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er over 2,5 mmol/l eller når samlet risiko er høy.
Det anbefales videre å gi intensiv statinbehandling til pasienter med diabetes og kjent hjerte- og karsykdom hvis LDL-kolesterol er høyere enn 1,8 mmol/l.
NDVs årsrapport vitner om at anbefalingene følges i begrenset grad. Der hvor pasienter har LDL-kolesterol over 2,5 mmol/l, men uten kjent hjerte- og karsykdom, blir statiner relativt sjeldent brukt.
– Det tyder på at pasienter fremdeles er skeptiske til statiner, og leger er trege med å begynne og intensivere statinbehandlingen, mener Cooper.
Fordelene med en mer aggressiv kolesterolsenkende behandling er langt større enn ulempene.
En del pasienter ønsker å unngå statiner fordi de er redde for muskelsmerter og andre bivirkninger.
− Noen få pasienter kan få bivirkninger av kolesterolbehandling, men frykten for muskel- og leverbetennelser er overdrevet. Fordelene med en mer aggressiv kolesterolsenkende behandling er langt større enn ulempene. Her har helsepersonell en informasjonsjobb å gjøre, fremholder Cooper.
En gledelig nyhet å lese fra tallene, er at fastlegene henviser «riktige» pasienter til spesialisthelsetjenesten. Pasientene ved diabetespoliklinikker er jevnt over yngre, har høyere HbA1c og lengre sykdomsvarighet enn pasientene som følges opp ved legekontor. Slik skal det være. Det er mennesker med komplisert diabetes som skal følges opp av spesialist.
Hjelp oss å lage mer godt stoff om diabetes!
Som medlem i Diabetesforbundet bidrar du til at vi kan skrive opplysende, interessante og viktige artikler om diabetes.
Medlemmer får fire årlige utgaver av vår prisbelønte blad Diabetes i posten, og tilgang til å lese alt innhold på diabetes.no.
